Liten rest ble ved sin lest

Det var en skomaker på nesten hvert gatehjørne før i tiden. Ketil Aalberg driver et av de fem skomakerverkstedene som fortsatt står oppført på Gule Sider for Trøndelag.

Saken oppdateres.

Det er som å komme inn i butikken til Jens Petrus i Skomakergata. Ei messingbjelle ringer når døren åpnes, og bak en disk overfylt med skotøy, står en mann i skinnforkle med nesa oppi en støvel.

- Visste du at det var nærmere 70 skomakerverksted i byen for 30 år siden? Ettersom vi ikke hadde import av sko før i tida var det knalldyrt å kjøpe nye. På 50-tallet var det til og med et eget fag som het skomikk på skolen, forteller Ketil Aalberg, eieren av Aalberg Skoservice i Fjæregata.

Kunnskapen som strømmer ut av munnen på den unge skomakeren har ikke sitt utspring i hukommelsen hans. Selv er han bare 33 år gammel, men han snakker varmt om det tradisjonsrike yrket, der han står inne i det lærluktende, vesle verkstedet.

Ingeniørsønnen Ketil Aalberg vokste opp mens nordmenn fikk større tilgang til billige, importerte sko. Dermed ble det stadig mindre viktig å få reparert de gamle. Etter hvert måtte de tidligere så lestetrofaste håndverkerne se seg om etter noe annet å gjøre.

Likevel begynte Aalberg i læra hos Solem Skoservice i 1987. Solem hadde vært der i 30 år, men det har vært skomakerverksted i Fjæregata på Buran siden 1932.

Tar med guttungen på jobb

En haug med fottøy av ymse slag ligger foran Ketil Aalberg: Støvler med ødelagte såler, skoletter med slitte hæler, og dansesko som trenger en overhaling. Han har nok å gjøre. Sjelden jobber den unge skomakeren mindre enn 70 timer i uken. Det er grunnen til at han ofte tar med seg sin fire år gamle sønn til verkstedet.



- Det er viktig at han skjønner hva jeg gjør når jeg ikke er hjemme. Jeg lar ham sitte her og leke seg, både med kniver og sakser. Så lenge jeg forklarer hvordan det fungerer og holder litt øye med ham, tror jeg han bare har godt av å lære seg å bruke verktøy i tidlig alder. Om han skjærer seg så lærer han på det også, mener Aalberg.

Dørbjella klinger og en røslig kar dukker opp i verkstedet.

- Er de ferdige?, buldrer Paal Mehlum, en av Aalbergs virkelig gode kunder.

- Jada, nå er de sålet opp, smiler Aalberg, og leverer tilbake støvlene til ingeniøren.

- Han er så svær at han må skifte såler temmelig ofte, forklarer skomakeren etter at branden har forlatt butikken.

Ung kundekrets

Da Aalberg tok over verkstedet i 1992 var 90 prosent av kundene av den eldre garde.



- I dag er det motsatt. Kanskje er det fordi ungdom bruker mer penger på sko i dag enn de eldre gjør. Ei ungjente vil ikke kaste støvletter til 1500 kroner, selv om en hæl går føyken, mener 33-åringen.

Foruten støvler, tøfler, fotballsko, skøyter, støvletter, sandaler, skoletter og alskens annet

fottøy, henger også ballettkjoler, hoppdresser og dansedrakter her og der i butikken.

- Jo, ballettklær og sko er nok en litt merkelig kombinasjon. Det startet med at jeg sålet om gamle Ecco-sko for byens swingdansere. Etter hvert begynte jeg å kjøpe inn swingsko fra Oslo, og så fulgte ballettsko og klær attpå, opplyser Aalberg.

Å se kundene i øynene

I tillegg til reparasjonene, liker han også å utvikle nye løsninger for sko. På den tiden Vebjørn Rodal var i startgropen for sin karriere, tok Aalberg kontakt med Løplabbet, for å få være med på å forske på piggsko.



- En del av de ideene vi hadde den gangen ble lansert i år av Nike, sukker håndverkeren, som også har sine ideer om fotballstøvler.

- Jeg har en teori om at de som spiller i angrep ikke trenger de samme skoene som forsvarsspillerne. Jeg har prøvd å få til et samarbeid med Rosenborg BK, men det er vanskelig å få dem interessert. For meg er nyutvikling av produktene minst like morsomt som å reparere sko, forklarer skomakeren på Buran, som er stolt av yrket sitt.

- I vårt samfunn blir man jo gjerne dømt ut fra det man gjør. Jeg legger all min sjel i arbeidet for å kunne se kundene i øynene når de får tilbake skoene sine. Kall meg gjerne en entusiast for faget, sier Ketil Aalberg

En av skomaker Ketil Aalbergs hyppigste kunder er ingeniør Paal Mehlum ved Dora AS. Betonggulvene på Dora sliter på sålene til ingeniøren.
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå