Rett til bunns i islagt vann

UFRIVILLIG ISBAD: Uten forvarsel revnet isen et stykke fra land. Tore Gran (49) gikk til bunns i Skjelbreia med sykkelen under seg.

Saken oppdateres.

Det skjedde forrige fredag nedenfor Grønlia i Bymarka. Bortsett fra noen skrubbsår og en kostbar sykkel som trolig er gått tapt, kom hardhausen fra den iskalde opplevelsen uten mén.

Tore Gran bor i Smistadgrenda og er ivrig friluftsmann. Denne flotte dagen bestemte han seg for å ta en sykkeltur hjemmefra og innover marka tidlig på ettermiddagen. Det var 6-7 kuldegrader og fin-fine sykkelforhold med piggdekk på tohjulingen.

Virket trygt

- Langs sørsiden av Stor-Leirsjøen holdt jeg meg inne ved land. Så syklet jeg videre over Lille Leirsjøen og sjekket isen der, og den virket tykk og trygg. Videre syklet jeg skiløypa fra Rønningen og kom inn på Skelbreia ved demningen på vestsiden. Her trampet jeg hardt på isen og kastet også en diger stein utpå for å forsikre meg om at isen var tykk nok før jeg la utpå, forteller Tore Gran.

I susende fart bar det over den store sjøen i retning Grønlia. Det var der, inne i en liten bukt, at det skjedde.

Isen bare brast

- Det knaket ikke, jeg merket ingen verdens ting før jeg plutselig gikk gjennom isen og rett til bunns. Hele meg var under vann. Kaldt vann, merket jeg ganske fort. «Jøss, er det dette jeg skal ende opp med?» rakk jeg å tenke. Videre tenkte jeg at det er vanskelig å komme seg opp på isen når man ligger i en råk og at isen kanskje var sterkest utover fra land. Derfor prøvde jeg først den veien. Men isen bare brast. Så snudde jeg, svømte over råken og prøvde mot land. Med albuene klarte jeg å karre meg et stykke opp på isen, mens jeg sparket fra i vannet. Snart var jeg oppe og ålte meg på magen innover til lands.

Tore Gran tror det kan ha tatt fem minutter fra isen brast til han var oppe.

- Så begynte jeg å løpe hjemover. Det var ikke akkurat noe å vente med. Så lenge jeg løp, ville jeg holde varmen, tenkte jeg. Jeg var tynnkledd, men hadde ullongs på. Topplue av ull hadde jeg også. Det rant av den der jeg løp. Jeg trodde det var vann, men vottene ble brune av blod. Men bortsett fra neglesprett i fingre og tær merket jeg ikke noe særlig til ubehag, selv om været var friskt.

En deilig dusj

Etter tre kvarters løpetur var Tore Gran hjemme i Smistadgrenda.

- Den dusjen jeg tok da, var deilig. Nå oppdaget jeg også at jeg hadde slått meg en del. Blant annet hadde jeg skrubbsår bakpå skulderbladet.

Kona Vibeke var på jobb, og de to barna på skolen, og de ante ikke hva som hadde vederfares far i huset før de kom hjem en stund senere på ettermiddagen.

Pigger i julegave

- Jeg tviler på at jeg ville ha begynt å lete etter ham på bunnen av Skjelbreia, sier Vibeke Gran. - Nå vet jeg hva han skal ha i julegave, nemlig ispigger sånn som isfiskerne bruker.

Sykkelen ligger igjen nede på bunnen. - Den kostet meg 8000 kroner for fire år siden. Setet hadde jeg tyvlånt av kona, så nå får jeg vel regning fra henne også, fleiper Tore Gran.

- Nei, jeg får vel ta meg en fisketur borte i det området der jeg gikk gjennom, og kanskje klarer jeg å fiske opp sykkelen.

Forklaringen på hvorfor isen brast akkurat her har ikke Gran. - Det er ingen bekker som kommer ut her. Men Skjelbreia er en stor sjø, så det kan være forhold her som gjør at isen er syltynn akkurat i denne viken. Folk bør være forsiktig, det har jeg lært.

{ndash} Med albuene klarte jeg på karre meg opp på isen, samtidig som jeg sparket fra med beina nede i vannet. Tore Gran kom heldig fra en sykkeltur som endte på bunnen av Skjelbreia i Bymarka. Livsforsikring til kr 89. Roger Lund Hemmingsen på Inersport City Syd bruker selv denne svenske ispigg-patenten når han er på isfiske. {ndash} Men især burde skøyteløpere ha dem på, de farer jo over store islagte områder.

 
        
            (Foto: JENS LUND MØLLER)

  Foto: JENS LUND MØLLER

På forsiden nå