Fin og feminin funkis

LES MER Funksjonalismen

Saken oppdateres.

Det var en mannlig forsamling som benket seg da Trondhjems Arkitektforening markerte sitt 30-årsjubileum i 1932. Men i jubileumsåret var det utvilsomt en kvinnelig arkitekt som gjorde seg mest bemerket i Trondheim.

Tyveårenes nyklassisisme hadde etter hvert synliggjort en gryende interesse for rette linjer og større enkelhet blant arkitektene. Men for studentene på NTH var dette ikke moderne nok. Blant dem glødet snart interessen for nye tendenser, en enda enklere stil. En av dem skulle først av alle få satt de nye ideene ut i praksis i Trondheim. Det var Maja Melandsø, som grep sjansen da farens forretningsgård i Fjordgata 25 brant ned i 1931. Her skulle det bygges nytt på mer enn én måte.

Maja (egentlig Marie Sofie) Melandsø (1906-81) var en av de aller første kvinnelige arkitektstudentene på Gløshaugen. - Jeg tror hun var nummer tre eller fire, da hun tok sin eksamen i 1931, forteller datteren Hjørdis Kaul.

I studietiden var Maja Melandsø assistent hos Sverre Pedersen en tid og hjalp også Claus Hjelte med deler av den langt på vei klassisk inspirerte Trøndelagsutstillingen i 1930. Hun bemerket seg i denne perioden også som karikaturtegner i studentavisen Under Dusken og avslørte et tydelig kunstnerisk talent.

Kontinental inspirasjon

- Opprinnelig kunne hun godt tenkt seg å bli maler og var elev hos Per Krohg i Paris i 1926-27, sier Hjørdis Kaul. Men en utdannelse som arkitekt var også tidlig aktuelt, og etter artium i 1925 tok hun den nødvendige praksisen før studiet, som murerhåndlanger under byggingen av Strindens Sparebank i Søndre gate. Hun måtte forsøke flere steder for å få en slik jobb og fikk flere steder høre at «de e itj nå småpiarbei» det hun spurte på. I studietiden ble hun opptatt av det som rørte seg på kontinentet mot slutten av 20-tallet, særlig i Tyskland. Dit reiste hun i 1931 for å ta «diplomen» og tegnet under oppholdet i Berlin et boligområde inspirert av fremtidsbyen Interbau, skapt av arkitekter som Gropius, Saarinen, Neutra, Mies van der Rohe og andre.

Hjemme igjen sto branntomten i Fjordgata 25 nærmest rykende fersk, og Maja foreslo raskt en moderne løsning for sin far, grosserer Johan Melandsø. Planene vakte oppsikt i Trondheim - ja, også i Oslo, der blant annet Dagbladet intervjuet Maja Melandsø i januar 1932 da den nye forretningsgården, Trondheims første funkisgård, var ferdig tegnet. Bygningen var stort anlagt, i fem etasjer over et bebygd areal på 560 kvm og skilte seg slik svært fra den gamle nedbrente toetasjes tregården. I nybygget ble det naturlig nok plass til langt mer enn Johan Melandsø & Co.s jernvareforretning.

Faren «tok av for støyten med funkisen», skrev Maja Melandsø selv mange år etter og antyder at det nok var motforestillinger i Trondheim til det store og moderne prosjektet.

Foregangskvinnen flyttet

Da Melandsøgården ble tatt i bruk i august 1932, hadde arkitekten alt flyttet på seg, til Oslo, som assistent i arkitektfirmaet Lund & Slaatto, i tillegg til en bijobb som tegner i Dagbladet. I 1933 reiste hun videre, igjen til Berlin, der hun giftet seg med Eugen Kaul, pressesjefen for Berlins byggeutstillinger, inkludert Interbau. Slik forsvant Maja Melandsø fra hjembyen og overlot til andre yngre arkitekter å følge opp det hun hadde startet. I Tyskland konsentrerte hun seg i mange år først og fremst om familien - naturlig nok, ettersom hun fikk fem barn i løpet av åtte år. Arkitektpraksisen gjenopptok hun etter krigen, først i Kristiansund, men fra 1957 igjen i Trondheim, der hun drev egen praksis fra 1962 - ved siden å være aktiv og engasjert på flere andre områder. Hun signerte mange hus etter hvert, blant annet typehuset Maja-huset, private og offentlige bygninger, men gledet seg alltid spesielt over Melandsøgården, som i alle år har fungert etter intensjonene, som en praktisk og funksjonerende bygning.

Maja Melandsø ca. 1945. Som nyutdannet arkitekt innførte hun funksjonalismen i Trondheim.Detalj fra Elgeseter bro.Trondheims-arkitekter samlet i nasjonalromantiske omgivelser på Trøndelag folkemuseum i 1932. På venstre side av bordet sitter Sverre Pedersen som nummer tre fra venstre, med Erling Gjone til høyre for seg. På motsatt side av bordet er Harald Krohg Stabell plassert nederst til venstre, med Helge Thiis ved siden av. Nummer fire fra venstre er Finn Berner, og videre mot høyre sitter Jacob Holmgren og Claus Hjelte.1639jpg Melandsøgården i dag, fortsatt like dominerende i Fjordgata. Omgivelsene har endret seg lite på 70 år, og det tidlige funkishuset har også holdt seg godt.1654JPG Forsikringsgården i Søndre gate 14 og nabogården nr. 16, bygd som Spareskillingsbanken, er begge tidlige eksempler på funksjonalisme i Trondheim, bygd hhv. i 1937 og 1934 med Roar Tønseth som arkitekt for begge.1649jpg Lysholmgården, hoveddelen av dagens Byhaven, og nabogården Astoriagården (til høyre) endret bybildet i Olav Tryggvasons gate/Nordre gate vesentlig på få år midt på 30-tallet.1695jpg Handelsstandens Hus var den andre bygningen i Trondheim som fikk A.C. Houens diplom for god arkitektur. Den første var Kunstforeningen.1702jpg Sverres gate 2 {ndash} et eksempel på privatbolig bygd i funkisstil på 30-tallet.1687jpg Tinghuset {ndash} et av flere funkisprosjekter som det tok tid å fullføre på grunn av krigen.1689jpg Den nye telegrafbygningen overtok plassen etter Løveapoteket og føyde seg pent inn mellom den gamle børsbygningen fra tidlig 1860-tall og Trondhjems Sparebank fra 1882.1693jpg Brannstasjonen {ndash} funksjonalisme mellom det tidligere Gimle hotell fra 1920 (i bakgrunnen) og det gamle rådhuset fra 1706 til høyre.1711jpg Enkelt, funksjonelt og elegant {ndash} stikkord for Elgeseter bro, men også for den tidlige funksjonalismen i sin helhet.

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå