Stoppet NINAs radiomerking

Forsøksdyrutvalget varsler en mer restriktiv holdning til at radiosendere opereres inn i ville dyr som ledd i forskning. Utvalget stanset jerv-merkingen som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har drevet på Dovre og i Troms.

Saken oppdateres.

Metoden går ut på at senderen opereres inn i bukhulen på viltet i stedet for at den for eksempel festes på dyret i et halsbånd. I Norge er metoden brukt på rovdyr. Blant annet er nærmere 80 jerver og 90 gauper merket de senere årene.

Forsøksdyrutvalget har reagert etter en episode med jerv på Dovre, der en valp som nylig hadde fått operert inn buksender ble funnet død. Utvalget trakk i sommer tilbake NINAs tillatelse til å bruke slike sendere i prosjektet. Det var på forhånd gitt tillatelse til merking av 20 jerver i Troms og på Dovre. NINA selv har konkludert med at merkingen kan være en indirekte årsak til at jerven ble drept, trolig av et rovdyr. De tre jervene som ble merket på Dovre ble utsatt for stress, og dette kan ha medvirket til at en valp ble drept mens den forflyttet seg. I Troms ble fire jerver merket med buksendere uten at det skjedde uhell.

Strengere linje

Sekretær Espen Engh i Forsøksdyrutvalget bekrefter at det går mot en strengere linje når det gjelder bruk av buksendere. Utvalget, som er et offentlig organ oppnevnt av Landbruksdepartementet, skal sørge for at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte.

- Utvalget vil ikke forby buksendere, men det må foreligge tungtveiende, vitenskapelige grunner for at utvalget skal godkjenne dem. Det betyr at man i det enkelte tilfelle må veie nytten opp mot de påkjenninger dyret utsettes for, sier Engh.

Det veterinærmedisinske rettsråd har tidligere uttalt at buksendere ikke bør brukes i forvaltningen av store rovdyr fordi det kan utsette dyr for unødig lidelse. Før selve inngrepet må dyret jages og bedøves.

NINA forbereder nå en ny søknad om å få bruke buksendere på jerv. Denne uken fikk representanter fra NINA, Direktoratet for naturforvaltning og Veterinærhøgskolen møte utvalget for å redegjøre for bruken av slike sendere i forskningen. NINA har en spesialordning som innebærer at en lokalt ansvarlig veterinær er delegert myndigheten fra utvalget til å tillate feltforsøk.

Fordelene store

- Fordelen med metoden er at vi kan følge dyrene helt fra de er unge uten å måtte skifte sendere underveis. Å feste klave rundt halsen på et dyr som er i rask vekst, er ikke aktuelt, sier prosjektleder Arild Landa i NINA.

Formålet med merkingen er å registrere dødeligheten hos unge dyr, hvor gamle tispene er når de begynner å få unger, og hvor det blir av dyrene når de er voksne. Dette er data som er vanskelig å skaffe seg gjenom konvensjonell radiomerking.

- Dette er utrolig viktige og sårt tiltrengte data for de som skal forvalte den norske bestanden av jerv, sier Landa.

Forsker og veterinær Finn Berntsen i NINA avviser at buksenderne utsetter dyrene for uakseptabele lidelser. Selve inngrepet for å legge inn senderen tar maksimalt et kvarter, og dyret er da i narkose. Senderne har en levetid på rundt tre år, men dyrene går med dem i kroppen resten av livet.

- Denne merkemetoden skiller seg ikke fra andre typer radiomerking verken når det gjelder dødelighet eller uhell. Det er heller ingen ting som tyder på senderne fører til sykelige reaksjoner i dyret. Tapet ved radiomerking av ville dyr ligger på i gjennomsnitt to prosent, sier Berntsen.

På forsiden nå