Ødeleggende streben etter noble røtter

Han har avslørt mange bløffmakere. - Folk som pynter på sine anetavler, ødelegger for seriøse slektsforskere, sier Finn Karlsen, en av Midt-Norges mest erfarne genealoger.

Saken oppdateres.

- Det er utrolig hvor langt

enkelte er villig til å gå for å bløffe på seg en såkalt nobel bakgrunn. Det virker som om ønsket om å knytte seg til for

eksempel kongelige slekter er en sterk drivkraft hos disse, sier Karlsen. Han har opplevd at personer som steller med slektsforskning for eksempel gjerne fabrikkerer flere slektsledd, for å kunne hekte seg på en kongerekke.

- Dette ødelegger for folk som driver med seriøs slektsforskning, sier Karlsen, som selv har vært leder for DIS Norge, landets største organisasjon for slektsforskere.

- De fleste som driver med slektsforskning, har et hederlig og oppriktig ønske om å kartlegge sine forfedre. Det er et spørsmål om identitet, sier han.

En plass i solen

Adresseavisen møter Karlsen i domkirkegården i Trondheim. Her kunne rikfolk før kjøpe en god plassering til sine avdøde. Prisen på graven ble satt ut fra for eksempel solforhold og nærhet til katedralen.

I dag er det langt enklere å få seg en nobel plass i solen.

- Mange finner anetavler på internettet som de prøver å

koble sine aner på. I en rekke hjem rundt omkring i Midt-Norge henger det flotte anetavler som for eksempel fører huseierens aner tilbake til

Harald Hårfagre, forteller

Karlsen. Han har imidlertid fortsatt til gode å oppleve at noen har kunnet dokumentere at de er av kongelig herkomst.

- Første bud når man steller med slektsforskning, er at man må notere kildene for sine funn, sier Karlsen, som selv er en hyppig brukt foredragsholder innen slektsforskning. Han har også skrevet slektsforskningsboken «På sporet av deg selv», sammen med Tore Strømøy.

Pynter på fødselsdata

Noen av dem som jukser i sin slektsforskning, nøyer seg med å pynte på sin anetavle. For eksempel kan en fødselsdato bli endret, slik at barn som er født før ekteskapet ikke avsløres.

Et annet typisk eksempel:

En husmannssønn og en storgårdssønn blir født i samme grend omtrent samtidig, og får samme navn. Hvem er slekts-forskerens forfedre?

- Etterkommere som forsker på sine aner, velger i slike tvilstilfeller svært ofte å føre opp storgårdsslekten som sine forfedre. Og hvis det avdekkes at de egentlig var av husmannsætten, blir de gjerne skuffet, sier

Karlsen, Avslører bløffmakere En av Midt-Norges fremste genealoger, Finn Karlsen i Orkdal, mener de fleste slektsforskere har et ærlig ønske om å kartlegge sine røtter. {ndash} De som bløffer, ødelegger for alle, sier han. Foto: LARS GISNÅS
På forsiden nå