Stanger inn i kildevegg

Saken oppdateres.

Mange slektsforskere har

problemer med å komme lenger bak enn 1865 når de skal spore opp sine forfedre. Årsaken er det store spranget mellom folke-tellingen i 1801 og 1865. For den som har sine røtter i bygde-Norge, er utfordringen overkommelig. Men svært mange har forfedre som flyttet fra landsbygda til byer i løpet av disse seks tiårene. Mange av dem var arbeidsfolk og tjenestefolk, og det er ofte en svært stor utfordring å finne deres røtter i bygde-Norge.

Kommer man seg tilbake til folketellingen i 1801, er det håp om å kunne kartlegge anene opptil 200 år bakover. Fra omkring 1600 til 1801 finnes det en del data om selveiende bønder og deres husholdning.

Før 1600 er det imidlertid svært vanskelig. Man stanger hodet i kildeveggen. Det finnes rett og slett ingen skriftlige kilder om folk flest i århundrene før 1600. Noen unntak er det imidlertid. Omkring 500 norske slekter kan finne sine forfedre blant 1300-1400-tallets storbønder, embetsmenn og adel. Blant de gamle slektene det er mulig å følge bakover til 1300-tallet, er Aspa-slekten på Tingvoll, Benkestokk-slekten i Nord-Norge og Teiste-slekten i Midt-Norge og på Vestlandet.

På forsiden nå