- Det er hjelp å få

En pilotstudie med et behandlingsopplegg tilpasset ungdom viste at de fleste sluttet å skade seg.

Saken oppdateres.

Stipendiat Anita Tørmoen har vært forsker og veileder når et behandlingsopplegg kalt DBT (dialektisk adferdsterapi) har vært utprøvd. Terapien kommer fra USA, men er nå tilpasset norske forhold. Hun har også vært med å utforme et oppfølgingsprogram kalt «Sterk nok», som ble utprøvd av terapeuter på BUP Lian i Trondheim. Begge programmene har som hensikt å gi pasienter ny forståelse og praktiske ferdigheter i møte med vanskelig følelser.

- God effekt

- De som deltok i pilotstudien oppga en frapperende effekt. Ved behandlingsslutt, hadde nesten alle sluttet å skade seg. Om det er varig, vet vi ikke ennå, men like fullt kan vi konkludere med at det har en god effekt, sier Tørmoen.

Selvskading er ikke det samme som selvmordsforsøk. Men det er farlig adferd. Og det er flere selvmordsforsøk i den gruppen som driver med selvskading enn i andre grupper. 1/3 av dem som skader seg har også ett eller flere selvmordsforsøk bak seg.

- Hvem er dette?

- I hovedsak er det mennesker fra 12–13 år opp til 25–30 år. Mange av dem har opplevd vanskelige ting hjemme, på skole eller jobb. Mange av dem er emosjonelt sårbare og følsomme. De blir lett krenket, lei seg og reagerer intenst. Vi kaller det mennesker som har følelsesmessige reguleringsvansker. Deres måte å håndtere negative følelser kan være å ville dø. De har en tendens til å tenke litt svart/hvitt. Det hjelper å komme inn med noen nyanser, de må akseptere at livet er begge deler.- Johanne sa at hun ble trigget av å være med i ulike nettsamfunn?

–Det er velkjent problemstilling. Mange bruker mye tid på nett. Det er forståelig. Ofte er dette mennesker som sliter i relasjonen til andre mennesker. Da er det lettere med et sosialt nettverk på nett. Men det bidrar til å øke selvskadingen. Det er ekstremt destruktivt, med beskrivelser om hvordan man skader seg, og hvor døden er eneste utvei. Man kan bli fysisk dårlig av å se på det.

LES MER: «I Paris bestemte jeg meg, nå skal jeg bli frisk»

LES MER: Ønsker du å dele din historie?

- Og der er hjelpeapparater fiender?

- Ja, vi er fiender på noen slike fora. Det er veldig forståelig. Dette er unge mennesker som mener at ingen har skjønt dem, men her får de forståelse. Der kan de legge ut om sin tunge desperasjon og dødsønske og få beskjed: Bare gjør det! Derfor er det så bra at det fins annen hjelp. Det er ikke noe hokus pokus, men gradvis kan de forstå at det er noe i det «fiendene» sier. De kan få hjelp til å bli friske.

- Hva er dette med selvskading, hvorfor har det kommet så sterkt nå?

- Det har nok alltid eksistert. Samtidig har det trolig vært en økning, i tråd med at det har vært en økning av psykiske plager på nittitallet. Dette har ikke kommet fra intet.

- Hvorfor er det flest jenter?

- I hovedsak er det flest menn som dør i selvmord, og flest kvinner som skader seg. Kvinner er mer utsatt for depresjon og angst. Kanskje har kvinner en uttrykksform der man lar det gå mer ut over seg selv? Kanskje tar menn ut destruktiv adferd mer i rus eller lignende? Og så kan det hende det er mørketall blant guttene.

- Mange, spesielt pårørende, sier de sliter med å få hjelp?

- Det kan være for lang ventetid, men det fins mange kompetente og gode terapeuter på ulike nivå. Det kan være at man får dårlig hjelp på første forsøk. Da må man prøve en ny behandler. Ofte er problemet at den som sliter, ikke har motivasjon. Det er også terapeutens ansvar. Men jeg kan ikke dra lasset alene, terapi er samarbeid. Vi har nå utdannet 20 DBT-team med tilsammen 150 terapeuter.

Her kan du søke hjelp

 

Her kan pårørende eller personer som selv sliter med selvmordstanker søke hjelp

  • Kirkens SOS: 815 333 00 (på nett og telefon hele døgnet)
  • Røde Kors, «Kors på halsen»: 800 333 21 (på nett og telefon hele døgnet)
  • Mental Helse: 116 123 (på nett og telefon hele døgnet)
  • LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: 22 36 17 00.
  • Du kan også kontakte din fastlege eller ambulant akutteam i spesialisthelsetjenesten.
  • Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging
På forsiden nå