Tar oftere de aller minste barna

Barnevernet tar barn ut av sine biologiske hjem langt tidligere enn før. Fra 2002 frem til 2009 er det 35 prosent flere barn under tre år som flyttes. I Trondheim er økningen enda mye større.

Saken oppdateres.

Statistisk sentralbyrå har ikke laget noen egen beregning av hvordan utviklingen har vært når det gjelder hvor gamle barna er når de tas ut av hjemmet. Men på basis av SSBs eget tallmateriale har Adresseavisen beregnet utviklingen.

Utviklingen er dramatisk. Fra 2002 til 2009 er det 35 prosent flere under tre år som tas ut av hjemmet (342 barn i 2002 mot 463 barn i 2009).



Flere spedbarn



Går vi enda lenger ned i tallmaterialet viser det seg at det i 2002 var 77 barn under ett år som ble tatt ut, mens det i 2009 var 101.

For 1–2 åringene var det i 2002 120 barn som ble tatt, mot 159 i 2009, som gir en økning på 33 prosent. Blant 2–3 åringene var det 145 stykker i 2002, mot 203 i 2009, dvs. en økning 40 prosent.



SE OGSÅ: Bodde som på en søppeldynge

SE OGSÅ: Hit kan du ringe

Dramatisk økning i Trondheim



I Trondheim har det skjedd store ting på dette feltet på kort tid. Tall Adresseavisen har fått fra omsorgsenheten, viser at det i 2006 bare var 13 barn som ble tatt ut av hjemmet sitt i alderen 0–6 år. I 2010 var det 34 barn i denne aldersgruppen som ble tatt ut.

Det er en prosentvis økning på 160 prosent! Hvis man ser på bydelene i Trondheim, er det svært interessante forskjeller. Midtbyen plasserte alene 12 barn fra 0–3 år i 2010. Det betyr at 55 prosent av alle omsorgsovertakelser i Trondheim i 2010 var 0-3-åringer i Midtbyen.



Nytt fokus



– Tallet er høyt, men slik vi ser det ikke for høyt. Det er ingenting som tyder på at terskelen for å ta ut barna er blitt for lav, tvert imot, sier Annika Bjørnstrøm, leder for omsorgsenheten i Trondheim kommune, som har ansvaret for disse ungene.



– Kanskje var det heller slik at vi i tidligere prøvde for lenge med hjelpetiltak i det biologiske hjemmet. Jeg tror årsaken til at flere nå blir tatt ut av hjemmet, er at vi den siste tiden har fokusert på å oppdage omsorgssvikt tidligere – ved å styrke helsestasjonene, forklarer Bjørnstrøm.



Babyer kan ikke vente



Nettopp derfor har spesielt helsestasjonene et stort ansvar, mener psykologspesialist Anne Margrethe Rostad. Hun jobber med det såkalte «modellkommuneforsøket» Trondheim.

Et prosjekt for å gjøre fagfolkene som møter foreldre og barn bedre i stand til å avdekke omsorgssvikt allerede hos jordmor, på helsestasjonen og i barnehagen.



– Det handler om å gjøre regelmessige undersøkelser av barnet hvor man ikke minst ser på «tilknytningsadferden»: Hvordan barnet reagerer når det skilles, eller gjenforenes, med omsorgspersonen. Vi er i gang med å utvikle en felles plan, en metodebok som fagfolkene kan bruke. Babyer har ikke tid til å vente. Blir omsorgssvikt avdekket på et tidlig tidspunkt, kan disse barna få samme muligheter som andre barn, sier Rostad.

LES OGSÅ: Åpnet mappene

Flere unge familier



Kommunaldirektør Jorid Midtlyng sier Trondheim har som strategi tidligere innsats både i alder og problemforløp.



– Vi begynner å se resultatene av det nå. Det avgjørende er å finne ut hvilke saker det er mulig å få til en positiv utvikling i hjemmet, og hvor det ikke er det. Men når man tar barna tidligere blir volumet av antall barn under omsorg større, det blir rett og slett flere barn som skal ha nye hjem. Det vil bli en utfordring for oss framover, at vi har så mange. Men de langsiktige målene kan bli lettere å nå.



– Men tallene på de aller minste i Trondheim er svært høye?



– Det har vært en villet strategi. Og når man tar ut barn så tidlig, er sannsynligheten mye større for at det blir en varig løsning, det er mer definitivt. Det vi ikke vet sikkert er om vi lykkes med å oppdage barn som lever under uholdbare forhold tidligere enn før, eller om det er faktisk er et økende antall små barn som ikke har det bra.



– Hva tror du?



– Begge deler, trolig. Jeg tror at vi er blitt flinkere til å oppdage dem, ikke minst ved hjelp av satsingen på forsterkede helsestasjoner. Men det kan også være at det er flere unge familier som sliter med å ta vare på ungene sine.



– Også dagens lovverk bidrar jo til at når du tar barna tidlig, er sannsynligheten for tilbakeføring liten (hvis barnet har knyttet seg til fosterhjemmet, red anm.)?



– Det er riktig. Barnets beste skal være viktigst, og hvis de har en tilknytning og positiv utvikling i fosterhjemmet, skal det mye til at det tilbakeføres. Dette er jo også en viktig måte å bryte en sosial arv, sier Midtlyng.



Les hele historien om Tea og Anders i dagens utgave av Adresseavisen.

Digital utgave av Adresseavisen kan kjøpes HER.

 
 
 
På forsiden nå