I dagens Adresseavisen forteller vi om «Silje» (7), som ble født med metadonabstinenser.
Stadig flere norske barn fødes med slike abstinenser på grunn av mors metadonbruk i svangerskapet.
Aldersgrensen opphevet
Da staten for første gang åpnet for metadon som medisinering i 1998, var det kun forbeholdt tunge rusmisbrukere over 30 år.
Deretter ble aldersgrensen satt til 25, før den ble opphevet i fjor. Dette fører til at et økende antall kvinner i fruktbar alder går på metadon.
60 til 80 prosent av de nyfødte som har fått metadon i fosterlivet, opplever abstinenser. Når metadonet forsvinner fra kroppen til en nyfødt, kan det få store smerter, kramper og oppkast.
Det kan ha problemer med å ta til seg næring, døgnrytmen forstyrres og barnet kan bli hypersensitivt mot lys, lyder og berøring.
Disse problemene kan også gi tilknytningsproblemer mellom mor og barn, fordi barnets vansker forstyrrer samspillet med omsorgsgiver.
Het debatt
Helsedirektoratet har nylig hatt et utkast til nasjonale retningslinjer for gravide som er under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ute på høring.
Direktoratet går inn for at gravide fortsatt skal få bruke metadon under svangerskapet – til tross for at det fødes rekordmange metadonbabyer.
Fem fagfolk i retningslinjegruppa har imidlertid skrevet en dissens der de tar avstand fra denne anbefalingen.
Blant disse er sentrale fagmiljøer som St. Olavs Hospital og Kristin Tømmervik, fungerende fagdirektør ved Rusbehandling Helse Midt-Norge.
De mener at metadonbruken i svangerskapet må trappes ned til et minimum på grunn av de alvorlige konsekvensene det kan få for barnet. Debatten fortsetter utover våren, frem til Direktoratet skal konkludere endelig før sommeren.
– Vi vet at abstinenssyndrom hos nyfødte (NAS) er en alvorlig komplikasjon som følge av mors metadonbruk i svangerskapet. Det fører til forstyrrelser i hjernen og mage, tarm – og pustesystemet. Undersøkelser har dessuten vist at metadonbruk fører til økt risiko for krybbedød og lavere fødselsvekt. Det er uenighet om hvilke langsiktige konsekvenser det kan få, men vi viser blant annet til en studie fra Bergen fra 2009, der halvparten av barna som ble behandlet for metadon har utviklingsforstyrrelser, sier fagdirektør Kristin Tømmervik.
Hun viser også til dyrestudier, som påviser at såkalte opiater, som er i samme stoffgruppe som metadon, kan gi uheldige effekter på hjernen.
– Voksende gruppe
– Metadon kan gi langvarige skader, men det vil variere fra barn til barn hvor store konsekvensene blir. Det er mangel på studier som følger barna over tid, så vi vet for lite om dette ennå. Men i norske studier av barn utsatt for heroin, som er beslektet med metadon, finner en økt risiko for adferds – og konsentrasjonsforstyrrelser, sier Tømmervik, og legger til:
– Dette er en viktig årsak til at vi går imot Helsedirektoratets anbefaling om fortsatt metadonbruk i svangerskapet. Dette gjelder en voksende gruppe, og vi mener at konsekvensene kan være uheldige for barnet, sier Tømmervik.
Dersom de gravide rusmisbrukerne skal trappes ned på metadon, krever det som regel en innleggelse.
– Erfaringene fra Lade behandlingssenter og Borgestadklinikken er lovende når det gjelder nedtrapping av metadon, de gravide er gjerne motiverte under gode rammer. Men dersom dette skal gjøres i større omfang enn i dag, trenger vi selvsagt flere behandlingsplasser. Jeg opplever likevel ikke at de som går imot en nedtrapping gjør det av økonomiske årsaker, dette er først og fremst en faglig uenighet, sier hun.
Les historien om Silje (7) som ble flyttet ti ganger i dagens utgave av Adresseavisen. Den kjøper du HER.
