Både Kim (17), «Kristin» (16)og Janne (15) har levd med barnevernet store deler av livet. Alle tre er flyttet ut fra hjemmet til sine biologiske foreldre og bor i fosterhjem og på hybel. Men underveis var det svært mye de ikke fikk vite, og ikke forsto. Barnevernet kom altfor brått, synes «Kristin».
– Jeg var åtte den dagen jeg ble flyttet, og jeg husker det godt. En dame sa vi skulle kjøre en liten tur. Jeg forsto det var noe spesielt fordi bestemor begynte å gråte. Jeg kom til et hus der jeg fikk beskjed om at dette var mitt nye rom. Det forsto jeg ingenting av.
– Visste du ikke hvorfor du ble flyttet?
–Nei, ingenting, ikke da. Men jeg spurte og grov, og litt etter litt forsto jeg mer. Men det er bare ett år siden barnevernet fortalte meg hvorfor jeg ble flyttet. Da gikk vi gjennom papirene mine og jeg ble forklart hva som sto der.
Ønsker å bli hørt
Marit Sanner i den privatdrevne «Forandringsfabrikken» lytter til unge i barnevernet rundt om i landet, og hun hører ofte erfaringer som dette.
–De ønsker å bli tatt med på råd om hva som skal skje med dem. Mange har opplevd at de altfor seint fikk vite hvorfor de er i barnevernet.
Kim er enig.
– Jeg husker en liten dame ved middagsbordet med svart hår og briller. Hun sa ingenting, hun bare fulgte med, jeg var fire-fem år kanskje. Etter hvert kom det litt høyere og mer massive damer inn, smiler han og fortsetter:
– Jeg forstår nå at det var barnevernet som var på besøk, men det forsto jeg ikke da. En dag broren min hadde bursdag, kom de og hentet oss. Jeg prøvde å stikke først, men snudde og gikk tilbake. Jeg skjønte ikke hvorfor vi ble flyttet. Jeg kan heller ikke huske at noen forsøkte å forklare meg det.
I ettertid vet jeg at det ikke var så mye mat eller penger hjemme, men jeg kjente mye kjærlighet. Så kom jeg i et beredskapshjem eller oppbevaringshjem, som jeg kaller det. Etter hvert har jeg jo skjønt hvordan det skulle være i normale hjem.
Både «Kristin» og Kim mener i dag det var en riktig beslutning av barnevernet å flytte dem, men de skulle blitt forklart alt underveis.
- Fortell oss alt
Janne var bare ett år da hun flyttet, og hun var dermed for liten til å få en forklaring da. Hun ble forklart mye, men ikke hele historien.
– Jeg bodde flere steder frem jeg var fire år. Men så var jeg heldig, fosterforeldrene jeg fikk etter det, er foreldrene mine den dag i dag. Av dem har jeg fått mye informasjon underveis, de har skjønt at det har vært bra for meg. Av barnevernet har jeg fått vite lite. Bare for få år siden fortalte de hvordan faren min døde. Fosterforeldrene mine greide ikke fortelle meg dette, for de hadde selv fått for lite informasjon.
Det å ikke få vite alt fra du er liten, skaper bare problemer. Jeg vet ikke hvorfor de ikke snakker med oss om alt. Er det fordi de er redde for reaksjonen vår, undrer Janne og fortsetter:
– Barnevernet må se på måten de snakker med barn, og de må høre hva barnet vil. Jeg har en venninne som de vurderer å flytte nå, men hun sier selv: Det er for sent nå. Når hun sier det, så må de høre på henne.