Du ble gammel, og vi visste alle at denne dagen måtte komme. Likevel har du etterlatt deg et stort tomrom. Du har alltid vært der; trygg, hjelpsom og klok. For oss som har hatt gleden av å kjenne deg godt er det vanskelig å forstå at du nå er borte.

Mitt første minne om deg er plenkliping på Synnigard. Plenklipper som vi satt på med Per og Per Magnus på småtraktorer i tau bak. Stor stas! Jeg husker helt fra vi var små lek og samvær, overnatting og bøyde spiker i en gammel folkevognfelg som vi ungene fikk bruke til forskjellige prosjekt. Senere ble det fisketurer på Skjeggstadvatnet med is – stopp hos Lilleberg på Kvål, turer til Kråklia med taksmøring, oter og om vinteren isfiske. I senere år har det vært mange diskusjoner, historier og fortellinger i tillegg til felles prosjekt vi har hatt ute. Du har fortalt et uttall historier og gitt oss mange betraktninger om alt mellom himmel og jord. Vi har alltid brukt mye tid sammen, noe vi er svært takknemmelige for.

Du har lært bort mye, ikke gjennom formaning og skjenn, men ved måten du selv har vært på.

TV-ADRESSA: Per Bortens begravelse

Respekt for naturen og måtehold.

Vi lærte tidlig at man ikke skulle bruke mer enn nødvendig. Enten det dreide seg om juletrehogst, der alle trær med en teoretisk sjanse til å vokse opp, ble spart, eller det å spise opp maten sin, eller det å ferdes i naturen med respekt og på en mest mulig skånsom måte. I ei tid med stor overflod har du videreformidlet verdien av måtehold – godt å ha med.

Samtidig har du bestandig vært generøs. Om noen har trengt hjelp har du alltid stilt opp. Det har vært bilprosjekt, studier og mange andre ting. Du sa aldri nei.

Du lært oss tidlig at det ikke var forskjell på kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Dels fordi du fortalte mange historier om prominente folk du hadde møtt gjennom årene på en uhøytidelig måte, dels fordi dør di bestandig var åpen for alle, også våre venner, og dels fordi du sjøl var så lite jålete. Du var gammelstatsministeren som dro på stor slottsfest i Oslo, som vi alle sammen var stolt over der vi så deg i finstasen på TV, men som kjørte nedover i en gammel Mercedes der eksospotta var festet med spiker og streng i gulvet.

Du har lært oss verdien av viljestyrke og pågangsmot. Bestefar, vi har alle som har vært rundt deg sett at du har plagdes etter kreftoperasjonen for 22 år siden, og vi har vært gjennom mange sykehusopphold sammen med deg. Her gang, frem til i dag, har du kjempet deg gjennom alt med en utrolig vilje til liv og til å komme videre. Det var bestandig ting som skulle gjøres og prosjekt som ikke var ferdige. Sånn var det ned andre ting også – om vi ikke fikk det til var det bare å holde på litt til – ”å bånnå” som du kalt det. Om vi har arvet bare litt av den viljen, kommer vi langt. I en alder av nesten 92 representert du nesten mer livslyst og pågangsmot enn folk jeg kjenner på min egen alder. Du var på ingen måte ferdig med livet.

Jeg ble før jul nominert til Stortinget her i fylket. Mange har spurt om, og sikkert trodd, at dette betydde noe spesielt for deg, Bestefar. Utover at du syntes at det er verdifullt at ungdom engasjerer seg så tror jeg ikke det. Du så oss alle like mye, noe som betydde at vi diskuterte rockn` roll av og til også fordi Per driver på med det. Landbruk og oppdaterte statusrapporter om onnene sto høyt på dagsorden. Jeg har drevet valgkamp og skuronn samtidig flere ganger, det er ingen tvil om at din hovedinteresse lå i det å få avlingen trygt i hus.

Sammen med Bestemor har dokk vært det naturlige samlingspunktet for familien. Det har betydd enormt gjennom årene. De verdiene og tradisjonene dere sammen har borget for har lært oss hvor viktig familie er. Hvor avgjørende det er å ha noen du alltid kan stole på i nærheten, hvor godt det er å vite at døra alltid er åpen. Jeg håper jeg kan bidra til å bringe dette videre.

Nettopp derfor vil du bestandig være med oss. Vi vil huske det du har lært oss og ta det med videre. Jeg vil tenke på deg når jeg hugger juletre og når jeg treffer folk. Så får vi for min del håpe at du har lært meg nok, og at jeg har forstått deg rett.

Kjære Bestefar.

Vi er inderlige takknemmelige for den tiden vi fikk sammen.

Vi er takknemmelige for at du har hjulpet oss gjennom hele livet.

Nå har du lagt ned staven for godt, og vi har æren av å hjelpe deg på din siste ferd.

Du vil aldri bli glemt.