Jerven i Bymarka slapp unna da naturoppsynet avlivet ungene hennes for sju år siden. Etter det har hun vandret rundt i Bymarka uten «mannfolkbesøk» og uten unger.

Effektiv metode

Såkalt hiuttak er en effektiv metode til å holde jervbestanden i sjakk, og dette foregår hvert år om våren etter at kvotejakten med lisens er avsluttet 15. februar. Lisensjakten foregår etter vanlige spilleregler og er krevende. Ofte går jerven seirende ut. Som regel klarer jegerne bare å skyte knapt halvparten av kvoten. I vinter var den på hele 94 dyr, men bare 28 ble felt.

- Vi har ikke tradisjoner for jervjakt her i landet og vi har få erfarne jegere. Derfor blir resultatet ofte få fellinger, sier rådgiver Morten Kjørstad i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Helst lisensjakt

Målet til myndighetene er å regulere bestanden med lisensjakt, men siden det ikke går, blir skadefelling sett på som et nødvendig onde og brukt der det er påvist stor skade på sau, lam og tamrein,

Ved den ekstraordinære skadefellingen er «alle» midler tillatt, som bruk av snøskuter og skyting av tispe og unger i hi. Mange naturvernere, biologer og vanlige friluftsmennesker ser på dette som en etisk utforsvarlig og uønsket praksis.

Flere i Trøndelag

Også i år har Direktoratet for naturforvaltning gitt tillatelse til skadefelling med hiuttak i de delene av landet der jerven gjør skade på husdyr. Til nå er i alt sju hiuttak gjort med avliving av ca tjue dyr. Av dem er to foretatt i Midt-Norge, tispe med to unger ble skutt både i Oppdal og i Røyrvik i slutten av april. Så sent som tirsdag i denne uken ble det gjort hiuttak i Rauma kommune i Møre og Romsdal.

Pågår fortsatt

I fjor ble det foretatt elleve hiuttak der til sammen 35 dyr ble avlivet. Tre av uttakene skjedde i Rennebu, Verdal og Grong. Dessuten ble det felt 14 dyr ved annen ekstraordinær felling. Dette kommer i tillegg til de 40 dyrene som ble felt ved lisensjakten. I sum ble det da felt 89 dyr av den opprinnelige lisenskvoten på 91.

Årets «sesong» er ennå ikke avsluttet og yngleregistreringen pågår fortsatt. Dersom man oppdager at jerv som har født unger i områder der det er politisk bestemt at jerven ikke skal formere seg, blir det sannsynligvis gjort vedtak om ekstraordinært uttak.

Målet er bare 39 ynglinger

Her i landet er det et vedtatt mål at det ikke skal være mer enn 39 ynglinger av jerv årlig, i fjor ble nettoresultatet 40 ynglinger etter hiuttak. De fire foregående årene varierte nettoynglingen fra 42 til 58.

Jerven regnes som den skadevolderen som gjør størst skade på sau og lam.

Tar 15 000 sau i året?

- Enhver jerv er i stand til å drepe sauer hvis den ønsker det. Det er store individuelle forskjeller, men vi har sett eksempler på at en enkelt jerv har tatt livet av over 100 sauer. Det blir feil å kalle den lystmorder, for dette handler om instinkter. Den ønsker å sikre seg mat når den får sjansen, sier Morten Kjørstad.

Sist år ble det utbetalt erstatning for nesten 15 000 sau og lam som var sannsynliggjort drep av jerv, tallet for rein var nesten 6 000. I bare 5-6 prosent av tilfellene er det bevis for at det aktuelle rovdyret står bak.

Rovviltportalen - alt om jakt, felling, forvaltning