- De la frem tallgrunnlaget sitt, men ikke i form av et krav og de fikk heller ikke noe tilbud. Da er det ikke et forhandlingsmøte, sier Kolbjørn Almlid, styreleder i Helse Midt-Norge. Han fastholder på det mest bestemte at møtet med ambulansepartene den 8. juli i fjor ikke var et forhandlingsmøte. Foto: LEIF ARNE HOLME

Almlid sier han ble bedt om å delta på to korte møter med selskapene hver for seg av daværende administrerende direktør Jan Eirik Thoresen.

– Jeg spurte direktøren om de var kommet frem til et avklart resultat og fikk bekreftelse på det. Jeg trengte informasjon for å holde et styremøte av en viss kvalitet og ble med Thoresen.

– Hvilket fremforhandlet resultat var det som ble presentert i møtet 8. juli?

– Det husker jeg ikke nøyaktig nå. Det var et tall med visse forutsetninger. Men det viktigste i møtet var å få avklart selskapenes mulighet til å levere i forhold til kontrakt. Møtet var ekstremt muntlig – og jeg dro den konklusjonen at ambulansesituasjonen var avklart. Men det var flere saksframlegg underveis og jeg husker at de ikke holdt mål – særlig det første var mangelfullt. Det bekymret meg – spesielt i forhold til det rettslige grunnlaget for å gi ekstrakompensasjon.

– Vi dokumenterer i dag at det ikke var noe møte mellom partene i perioden 25. juni og 8. juli – før endelig vedtak 10. juli. Da måtte jo møtet 8. juli være et forhandlingsmøte?

– Jeg har ingen oversikt over møtene mellom administrasjonen og partene, og jeg vet ikke hvordan forhandlingsresultatet var blitt klart. Men dette var ikke et forhandlingsmøte, jeg ville jo heller ikke hatt noe grunnlag for å forhandle, jeg kunne jo ikke sakens tallgrunnlag.

– Men er det ikke slik at når forhandlingsresultatet ikke er klart og dere møter partene, blir ikke det per definisjon et forhandlingsmøte?

– Nei, selve forhandlingene var ikke noe som vedgikk meg. At tallene ble endret i innstillingen kom ikke som et resultat av møtet 8. juli.

– Hva var årsaken til endringen da, om ikke møtet 8. juli?

– Det var en administrativ beslutning jeg ikke vet årsaken til. Men det var ikke slik at mitt nærvær gjorde at beløpet endret seg.

– Men hvorfor sa du da også i ettertid at det som skjedde i møtet var presentasjon av et ferdig framforhandlet resultat?

– Det viste seg at det var ikke ferdig, men jeg har vært åpen på dette overfor styret hele veien. Da jeg gikk i møtet trodde jeg forhandlingene var ferdig. Ellers ville jeg ikke vært der.

– Men de la frem tall i møtet?

– De la frem tallgrunnlaget sitt, men ikke i form av et krav – og de fikk heller ikke noe tilbud. Da er det ikke et forhandlingsmøte.

– Hvorfor er det viktig at du som styreleder ikke deltok i et forhandlingsmøte?

– Fordi jeg kunne komme i en situasjon hvor jeg skulle godkjenne disse forhandlingene. Jeg må være uavhengig og kan ikke både forhandle og så vurdere forhandlingsresultatet fritt. Derfor finner du ikke spor av meg i hele prosessen.