Mot sluttstrek for et splittet Lian

Mer enn ti års arbeid går mot slutten. Om få dager kan Borgar Hagen og Knut Grande i Lian Vel konstatere at det langsiktige målet etter alt å dømme nås: Trygghet for egen bolig for alle Lian-beboere som i mange år har bodd i hytter.

Saken oppdateres.

Men det som skulle være et gledelig budskap for alle på Lian, oppfattes ikke slik av en stor gruppe, nemlig huseierne. Når Trondheim kommune etter mange forsøk legger til rette for en varig løsning, fremstår bydelen som dypt splittet.

Stig Ellefsen, huseier på Lian, er svært frustrert over situasjonen. Han har i lang tid forsøkt å få tillatelse til å bygge om huset sitt slik at han kan legge til rette for sin sykdomsrammede kone. Men han får ikke svar fra Trondheim kommune. Han må også betale eiendomsskatt for en eiendom med en stipulert verdi på flere millioner kroner.

Men den ferske reguleringsplanen har redusert verdien på eiendommen betydelig, og det var før finanskrisen. Takst har vist at de strenge bestemmelsene i reguleringsplanen reduserer attraktiviteten for bolighusene i området.

- Jeg har ingenting imot at hytteeierne på Lian får permanent boligstatus. Tvert om. Det er bra. Men jeg kan ikke akseptere at den samme reguleringsplanen skal setter så trange rammer for oss huseiere at vi omtrent ikke kan gjøre noe som helst. Vi må søke om dispensasjon for å sette opp tak over søppelbøttene! Og på toppen står det i planen at dispensasjonspraksisen skal utøves strengt.

Borgar Hagen i Lian Vel peker på at man nå har oppnådd det som hele tiden har vært mandatet; nemlig at ingen skal tvinges til å flytte fra Lian.

- Det har vi klart etter ti-elleve år, sier Hagen.



Tror vedtaket gir varig løsning


Han slår fast at det aldri har vært noe politisk tema å liberalisere reglene på Lian. Foreningen har akseptert de strenge bestemmelsene, slik de går frem av reguleringsplanen bystyret skal ta stilling til i neste uke. Og som trolig blir vedtatt med mindre justeringer.

Hagen har ledet Lian Vel i flere år. Han sier huseierne får sikkerhet i planen for eksisterende boliger større enn 100 kvadratmeter, en arealbegrensning fastsatt i reguleringsplanen for hytter som nå kan omgjøres til helårsbolig.

- De som har dobbeltgarasje får beholde disse. Lian Vel aksepterer at mange ønsker en liberal reguleringsplan. Men det vil ikke skje.

Les sakspapirene til bystyret her

Hagen og Grande, som har ledet reguleringskomiteen i foreningen, tror begge at en varig løsning for Lian vil heve områdets status og føre til opprydding. Allerede i 1976 skrev Arbeider-Avisa at Lian var preget av forfall.

- Ingen er tjent med at bygninger står til nedfalls. Ny reguleringsplan får betydning for hele området. Den vil også legge til rette for tur- og løypenett. Lian skal være et boområde, men også et rekreasjonsområde for byens befolkning. Vi slipper fortetting. Da må vi også finne oss i strenge reguleringsbestemmelser.

Snudd på hodet

Lian har i flere år fremstått som en samlet bydel. Ønsket var sikkerhet for de nærmere 60 husstandene som har bodd ulovlig eller «tvilsomt» i ombygde hytter. Huseierne har stilltiende samtykket i kravet.

I april i år kom signalet fra Trondheim kommune om at hyttene ville bli foreslått omregulert til permanente boliger. Paradoksalt var det da det for alvor begynte å røre på seg i bydelen. Forslaget var fulgt av strenge reguleringsbestemmelser som mange huseiere oppfatter som en tvangstrøye. De som i alle år hadde forholdt seg korrekt til lover og regler, fikk så strenge bestemmelser tredd ned over hodet at de knapt kunne gjøre noen ting. Samtidig ville de som påviselig hadde begått ulovligheter, få boligstatus og bli tilført store verdier over natten. Verden var med ett snudd på hodet.

BILDEGALLERI: Lian i gamle dager

Starten på siste fase skjedde for litt over ett år siden. Det ble stadig tydeligere at det reguleringsforslaget som den gang var gjenstand for politisk behandling, ikke lot seg gjennomføre. I juni 2007 ble planen utsatt på ubestemt tid. Slik reguleringsplanen var blitt i løpet av prosessen, fremsto den både praktisk og juridisk svært problematisk å sette ut i livet. Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) tok saken opp med kommunaldirektør Håkon Grimstad. Fagerbakke fryktet at kommunen ville pådra seg et ras av rettssaker i kjølvannet av planen, hvis den ble vedtatt. Og mer urettferdighet for berørte beboere. Grimstad var enig.

Amnesti

Ordfører Rita Ottervik innkalte gruppelederne til et uformelt møte på sitt kontor der hun spurte om det var grunnlag for å gå videre med planen. Det var det ikke, og i januar i år ble planen trukket tilbake. I april kom så ny reguleringsplan der skillet mellom boliger og hytter på Lian blir opphevet. For Fagerbakke ble det en merkelig opplevelse. Han sto bak et initiativ for å få planen endret slik at den kunne gjennomføres, men også slik at friluftsinteressene ble ivaretatt på en god måte. Planen som kom på bordet, tok et langt skritt i liberal retning. Den innebar amnesti for hyttebeboerne på Lian.

- Den ble verre enn den vi hadde diskutert tidligere, sier varaordføreren. SV deltok på ett møte med de andre partiene der planen ble diskutert, men trakk seg fra videre samtaler. Fagerbakke ville ikke gi inntrykk av at SV kunne støtte den nye planen.

Les også: Knusende kritikk

Så sent som i 2000 hadde bystyret vedtatt at «det ikke kan komme på tale med noe generelt «amnesti» for de tiltakene som ulovlig er blitt gjennomført innen markagrensa. Utgangspunktet for kommunens oppfølging av ulovlige tiltak innenfor markagrensa er at alle ulovlige tiltak skal tilbakeføres og alle ulovlige bruksendringer opphøre.»

Men det var fortsatt ikke dokumentert hvilke ulovligheter som faktisk forelå. Adresseavisen skrev allerede i 1985 om tvilsom ombygging av hytter til helårsboliger. Først i 2003 ble «Lian-prosjektet» satt i verk. Året etter avdekket Trondheim kommunes kartlegging at det var gjennomført i alt 435 ulovlige tiltak på 163 Lian-eiendommer. Minst 58 husstander hadde etablert seg i ombygde hytter etter at ny reguleringsplan ble vedtatt i 1985.

Mange forsøk

Det oppsiktsvekkende reguleringsforslaget fra april i år ble lagt frem etter flere forgjeves forsøk på å finne en varig løsning på Lian. Det forrige reguleringsforslaget la opp til at en del hytter kunne bli bolig, men ikke alle. Dermed var det fare for at beboere kunne bli behandlet ulikt, alt etter hvor i området de tilfeldigvis bodde. Enkelthyttene hadde dessuten alle sine individuelle forhistorier som i juridisk forstand kunne bety usikkerhet med hensyn til fremtidig status.

Les også: Hytter blir boliger

Særlig gjelder dette en lovendring i 1967 som satte et skille mellom hytte og bolig. Før denne tid var det ikke noe forbud mot å bo i hytte. De som kunne dokumentere botid før 1967, kunne følgelig kreve boligstatus på tross av regulering til hytte.

Trondheim kommune risikerte derfor å pådra seg flere søksmål og rettssaker som kunne trekke i langdrag, bli kostbare og vanskelige å vinne. Og kommunen kunne uansett pådra seg ansvar for å skaffe bolig til dem som den samme kommunen truet med å kaste ut av sine hytter. Enden på den visa var at reguleringsforslaget ble lagt på is, for altså senere å bli trukket.

200 boliger

I det nye reguleringsforslaget er det ikke lenger skille mellom bolig og hytter på Lian. I området er det i dag ca 100 boliger, 110 hytter og 15 foreningshytter. Etter reguleringsforslaget blir det om lag 200 boliger på Lian. I forslaget er 23 tomter som enten er ubebygd eller har bebyggelse til nedfalls, bortregulert. Det vil si at de ikke lenger kan tas i bruk til noe som helst og i praksis blir tilbakeført til marka. Forslaget medfører en flerdobling av verdien på hyttene, mens de bortregulerte tomtene mister all verdi.

Både bortreguleringen av tomter i privat eie og de tøffe reguleringsbestemmelsene har skapt sterke reaksjoner.

Grense på 100 kvm

Rådmannens forslag om en øvre grense for bruksareal for boliger på 100 kvadratmeter er særlig provoserende for huseierne i området. Lian Vel aksepterte kravet etter flere møter med Byplankontoret om saken, selv om kommunen selv på et tidligere tidspunkt hadde foreslått 120 kvm. I tillegg tillates en garasje på maksimalt 18 kvm og en bod på 15 kvm. Huseiere hevder at Lian Vel har forhandlet med kommunen med deres eiendommer og fremtid som innsats.

Reguleringsforslaget førte til at huseierne etablerte sin egen forening, på siden av Lian Vel. Foreningen representerer i dag om lag 90 eiendommer på Lian. Huseierne føler seg ikke trygge på at velforeningen vil sikre huseiernes interesser. Realiteten for denne gruppen er et strengere reguleringsregime enn for huseiere i andre deler av kommunen.

Huseierne mener reguleringsforslaget innebærer et grovt brudd på den alminnelige eiendomsretten. De mener også at forslaget i praksis forlenger byggeforbudet som ble innført med reguleringsplanen fra 1985 som ble tolket som en «frys»-plan. Nå ber de om at Trondheim bystyre utsetter reguleringsplanen og omarbeider den slik at interessene til alle berørte grupper på Lian blir ivaretatt. Blir vedtaket omtrent som i byutviklingskomiteen nylig, vil huseierne bruke de ankemulighetene de har.

 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes)

  Foto: Ivar Mølsknes

 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes)

  Foto: Ivar Mølsknes

 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes)

  Foto: Ivar Mølsknes

 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes)

  Foto: Ivar Mølsknes

 
        
            (Foto: Ivar Mølsknes)

  Foto: Ivar Mølsknes

På forsiden nå