– De var anerkjente forskere og jeg visste at de var interessert i å knytte sammen anatomi og fysiologi.
Ved University of California, Irvine, hadde Colgin jobbet med små biologiske prøver av hjernen. Nå ønsket hun å hoppe fra vevsprøver og studere hvordan hjernen fungerte i levende dyr. De fire siste årene har hun jobbet ved Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU. Forsøk etter forsøk er gjort på rotter i laboratoriet. Hun og kollegene i Moser-gruppen har lest og tolket utallige gammaavlesninger av aktiviteten i rottehjernen.
– Gjennombruddet kom i 2007. Plutselig så vi med egne øyne på kurvene at hjernebølgene i en del av hjernen synkroniserte med de lave frekvensene til en annen del - og med de høye frekvensene i en tredje del. Vi skjønte at lave og høye frekvenser blir brukt til å styre kommunikasjonen mellom ulike områder i hjernen.
Forskeren håper oppdagelsen på lenger sikt kan bidra til å forstå sykdommer som autisme og schizofreni.
Etter fire år i Trondheim ønsker Colgin å flytte tilbake til USA.
– Jeg håper artikkelen kan åpne noen dører. I første omgang ønsker jeg med en jobb, men målet er å etablere et eget laboratorium i Los Angeles-området.
Men hun kutter ikke alle bånd.
– Jeg vil svært gjerne samarbeide med miljøet i Trondheim. Dette er en verdenskjent gruppe, sier post. doc. Laura Colgin.