Svekker kreftcellers forsvarsverk

Nobelprisen i medisin – Forskere mottar nobelprisen i medisin for revolusjonerende kreftbehandling.

Foto: Scanpix 

Saken oppdateres.

Nobelprisen i medisin går i år til japanske Tasuku Honjo og amerikanske James P. Allison, som hver for seg har oppdaget veier for å få kreftcellenes forsvarsverk til å smuldre. Det gir kroppens immunforsvar en sjanse i kampen mot atskillige kreftsykdommer.

Hos kreftpasienter foregår det en kamp mellom de onde kreftcellene og de gode cellene fra immunforsvaret. Dessverre har kreftceller utviklet en evne til å blokkere immunforsvaret fra å angripe, og kampen går dermed ofte i kreftens favør.

Hvordan kreftcellene får til denne blokkeringen har lenge vært et mysterium. Men så har to forskere uavhengig av hverandre klart å finne ut av hvordan kreftcellene tar i bruk to forskjellige strategier, to forsvarsverk, for å hindre immunforsvaret.

Oppdagelsen er så stor at de to forskerne, japanske Tasuku Honjo og amerikanske James P. Allison, mandag ble offentliggjort som årets vinnere av nobelprisen i medisin.

Har revolusjonert kreftbehandlingen

For ikke nok med at oppdagelsen har gitt oss en vitenskapelig forståelse av hvordan kreftsykdommer unngår kroppens immunforsvar. De to forskerne har også funnet en måte for å svekke kreftcellenes forsvarsverk, slik at kroppens immunforsvar kan gjenoppta kampen mot sykdommen.

Behandlingen, som kalles immunterapi, er så effektiv at den allerede er i bruk på verdens sykehus i kampen mot sykdommer som føflekkreft, nyrekreft og lungekreft. Mye tyder på at behandlingsprinsippet før eller senere også vil få betydning for behandlingen av alle andre kreftsykdommer.

– De to prisvinnerne har ganske enkelt revolusjonert kreftbehandlingen, for de har funnet en helt ny måte å angripe kreftsykdommer på. Nobelprisen har de altså gjort seg fullt fortjent til. Jeg gikk i grunn bare og ventet på at det skulle skje, sier professor Mads Hald Andersen fra Københavns Universitet.

Et nytt våpen

Heller ikke professor Inge Marie Svane ved Herlev Hospital i Danmark er overrasket over årets vinnere. Hun har etter hvert fått god erfaring med å behandle kreftpasienter med immunterapi.

– Det er de to nobelprisvinnernes skyld at det i dag finnes en helt ny søyle i kreftbehandlingen, i form av immunterapi. De står bak et paradigmeskift i kreftbehandlingen, og det blir løpende godkjent nye former for immunterapi til mange forskjellige kreftformer, som alle bygger på oppdagelsene til Tasuku Honjo og James P. Allison, sier Inge Marie Svane, og fortsetter:

– Vi har ganske enkelt fått et nytt våpen mot kreft takket være dem, og vi har store forventninger til hva det kan gjøre i kampen mot mange kreftsykdommer, sier Inge Marie Svane.

For å forstå hva det går ut på, og hvorfor oppdagelsen er i full gang med å revolusjonere kreftbehandlingen, sammenligner Mads Hald Andersen immunforsvarets gode celler, T-cellene, med en bil.

– Historisk sett har vi forskere fokusert mye på å gjøre T-cellene sterke og målrettet i deres angrep på kreftceller. Det vil svare til å gjøre motoren i en bil sterkere og sterkere, slik at den skal kunne krasje inn i kreftcellen og ta livet av den. Men de to nobelprisvinnerne har altså nå funnet ut at kreftcellene har et forsvarsverk som billedlig talt kan beskrives som en sterk mur foran T-cellene, slik at de ikke kan trenge gjennom, forklarer Mads Hald Andersen

– Med dette funnet har de to nobelprisvinnerne utviklet to antistoffer i samarbeid med farmasøytiske bedrifter. Disse antistoffene ødelegger kreftcellenes forsvarsverk, og det antistoffene fungerer overraskende bra på kreftpasienter.

Stort fremskritt for kreftforskningen

Den banebrytende forskningen i nobelprisklasse har allerede gjort seg gjeldende i behandlingen av kreftsykdommer som tradisjonelt har vist seg å være veldig vanskelige å behandle, som for eksempel føflekkreft, lungekreft og nyrekreft.

– Allerede nå ser vi en utrolig effekt av den nye behandlingsstrategien som de to nobelprisvinnerne står bak. Og en markant del av de pasientene som vi behandler blir langtidsoverlevere. I vår verden er vi forsiktige med å bruke uttrykke «helbredelse», men det er jo virkeligheten det vi snakker om i mange tilfeller, sier Mads Hald Andersen.

Den nye behandlingsstrategien har riktignok også en pris, i form av bivirkninger. Hele kroppen blir nemlig rammet av den sterke responsen fra immunforsvaret.

– Akkurat nå forsøker forskere over hele verden å gjøre behandlingen mer målrettet, slik at den får færre bivirkninger, sier Mads Hald Andersen.

På forsiden nå