Leger advarer mot cellegift

En trondheimslege hevder på You Tube at kreftpasienter er blitt friske ved hjelp av stoffet B17. I samme innslaget advares det mot cellegift. – Dette kan være lovbrudd, sier fylkeslegen.

Saken oppdateres.

I You Tube-videoen forteller trondheimslegen David De Clive-Lowe om den alternative behandlingsmetoden, sammen med en norsk og en ungarsk lege. Sentralt i terapien står stoffet B 17, som finnes i aprikoskjerner. I tillegg får pasientene kostholdsråd. Ifølge legene hjelper den metabolske terapien i 80 prosent av tilfellene – så fremt pasientene ikke har gjennomgått behandling med gift. Cellegift hjelper bare i en til to prosent av tilfellene, hevder legene, og kan tvert imot gjøre kreften mer aggressiv.

Fylkeslege Jan Vaage har ikke selv hatt anledning til å se videoen. – Men dette høres ikke bra ut. Hvis vedkommende fraråder annen behandling, kan dette komme innunder kvaksalverloven. Og hvis vedkommende er en lege, vil det kunne være et brudd på helsepersonellloven, sier han.

Han vil nå studere videoene for å vurdere om dette er en sak for Helsetilsynet.

–Vi har respekt for at noen ønsker å forsøke alternativ behandling. Men hvis det er slik at noen gir råd som fører til at pasientene unnlater å gjennomføre en behandling som vi har dokumentert at virker, for i stedet å motta en alternativ behandling, er det alvorlig, sier fylkeslege Jan Vaage.



Fra utlandet

David De Clive-Lowe understreker at han aldri sier at han kurerer kreft. –Folk blir friske og lever et godt liv. Men kreften har jo oppstått en gang i vedkommendes kropp. Den kan komme igjen. Derfor må vi være konstant på vakt.

Frustrerende ventetid

Stoffet B 17 er ikke tilgjengelig her i landet. På videoen forteller De Clive-Lowe at han får det fra utlandet, og at det ofte kan medføre en frustrerende ventetid for pasientene.

–B 17 er likevel bare en del av behandlingen. Det er ikke en mirakelmedisin, men må brukes sammen med en endring av livsstil og kosthold. Du er hva du spiser. I tillegg spiller det psykiske en stor rolle. Det handler om en innstilling til livet og til kreften, og metoden ikke for alle. Du må ha en vilje til å satse, sier De Clive-Lowe.

- Vil nødig angripe kolleger

Han forteller at han har hatt mange pasienter – både fra Trøndelag og resten av Norge – som har hatt god nytte av terapien. På spørsmål om han ikke synes det er betenkelig å være med på et så sterkt angrep mot cellegift, sier De Clive-Lowe:

– Jeg vil nødig angripe mine kolleger i skolemedisinen i avisen. Mitt inntrykk og min erfaring er at cellegiftbehandling ikke er til stor nytte. Men det er ikke jeg som bestemmer hva pasienten skal velge. Vi samtaler med pasienten. Så er det opp til vedkommende.

Penger

At det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at metabolsk terapi virker på pasientene, forklarer De Clive-Lowe slik:

– Den medisinske forskningen er styrt av legemiddelindustrien. Dette er et billig stoff, og industrien har lite å tjene på det. Å utforske virkningen koster masse penger.

- Kan være skadelig

I en artikkel om B17 på nettsiden til Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling forteller overlege Terje Risberg at det på 70-tallet i USA nærmest hersket religiøse tilstander rundt kosttilskuddet. I den senere tid har han merket at pasientene igjen snakker om B 17. Han anbefaler imidlertid ikke sine pasienter å bruke penger på stoffet, og peker på at det kan være skadelig.

Det imøtegår David De Clive-Lowe på det sterkeste. – Bivirkninger er ikke dokumentert. Men nå har jeg ikke tid til å snakke med deg lenger. Venteværelset er fullt, sier.han.



Farlig kombinasjon

Kreftorsker Steinar Lundgren ved St. Olavs har sett deler av videoen om metabolsk terapi.

– Sånt dukker opp fra tid til annen. Askeavkok var et vidundermiddel, Nitterkuren et annet. Her i landet har vi jo hatt en stortingspresident som sverget til alternativ behandling, og vi har helseminister som har ringt Snåsamannen. Det viktige for oss er at pasientene holder en åpen linje i forhold til det de forsøker. Noen midler er farlige å kombinere. Et annet problem er at samtidig som myndighetene tillater disse behandlingene, har vi liten kompetanse på de ulike alternative midlene. Ingen vet nøyaktig hva de gjør med kroppen, sier Lundgren.

– Når det gjelder denne videoen, slår det meg at legene kun snakker om pasienter, ikke om hvilken type kreft de lider av. Bare innenfor mitt felt, som er brystkreft, finnes det mange forskjellige typer. Dermed blir fremstillingen veldig unyansert.

- Virker på mange

Om cellegift-påstandene sier Lundgren:

– Det er riktig at cellegift ikke virker på alle kreftformer. Men det virker på mange. Når vi nå har fått mye bedre resultater for brystkreft, skyldes det en kombinasjon av ulike terapier. Cellegift er en viktig del av dette. Når disse legene hevder at cellegift bare hjelper i en til to prosent av krefttilfellene, er det direkte feil. Det som er mest bekymringsfullt, er når denne typen informasjon fører til en utsettelse av den behandlingen som er best i våre øyne. Og om mange fastleger skulle begynne å formidle slike holdninger, vil det være svært uheldig. Så jeg er glad for at fylkeslegen vil se på denne saken, sier Steinar Lundgren.

 
 
 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå