Aldri i tvil om vaksinasjon

Mamma Marit Berggren er fast bestemt på at lille Fredrik (3 måneder) skal følge det anbefalte vaksinasjonsprogrammet.

Saken oppdateres.

På helsestasjonen på Kattem møttes tirsdag en gruppe foreldre med tre måneder gamle babyer som skal få sin første vaksine. Først i køen var Fredrik. Han er godt plassert på mammas arm på kontoret til helsesøster Anne Åsheim. Han aner fred og ingen fare, og er blid og fornøyd.

Mamma Marit Berggren har lest litt på forhånd om vaksinasjon, men har hele tiden vært overbevist om at vaksinasjon er greit.

– Det har vært prøvd ut i så mange år. Derfor vurderte jeg aldri ikke å vaksinere Fredrik, sier hun, og gir den lille gutten sin et lite kyss på kinnet.

– Skal du ikke smile litt da, spør hun.

Siden Fredrik ble født før årsskiftet, får han ikke tilbud om den nye pneumokokkvaksinen mot hjernehinnebetennelse. Den blir kun tilbudt alle barn som er født i 2006.

– Jeg kommer til å skaffe den på egen hånd hos fastlegen, fordi jeg ønsker at Fredrik skal være vaksinert mot den typen hjernehinnebetennelse, sier Marit, som ikke lar seg stoppe av en prislapp på nærmere 2¿000 kroner.

På spørsmål om hva Fredrik skal vaksineres mot i dag, er mamma litt usikker, men hun får hjelp av helsesøster Anne Åsheim:

– I dag er det difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og hjernehinnebetennelse forårsaket av haemophilus influenzae type b.

Et vræl

Mamma Marit setter seg med lille Fredrik på fanget. I taket henger det en spilledåse som forhåpentligvis skal fange barnets oppmerksomheten etter stikket.

Helsesøster Anne Åsheim informerer på forhånd litt om vaksinen, og eventuelle ettervirkninger. Etter vaksinen må barnet være på helsestasjonen i 20 minutter til observasjon.

– Jeg er litt spent på hvordan han reagerer etterpå, om han får feber, sier Marit.

På spørsmål fra helsesøster om Fredrik er frisk, svarer mammaen:

– Ja, han har litt snørr, men er ikke forkjølet.

Så kommer stikket. Lille Fredrik setter i vræl. Spilledåsen er ikke særlig interessant nå.

– Ofte reagerer de like mye på at man holder foten som på selve stikket, men det er ingen tvil om at de kjenner det, sier Anne Åsheim.

Innrapporterte bivirkninger

Produsenten nevner følgende bivirkninge av vaksinen: smerte, rødhet og hevelse på injeksjonsstedet. Mangel på matlyst, feber, rastløshet, vedvarende gråt, oppkast, diaré, tretthet, utmattelse. Kollaps eller sjokklignende tilstand og kramper er også innrapportert innen 2 til 3 dager etter vaksinasjonen.

Produsenten GlaxoSmithKline mener det er ytterst liten risiko for alvorlige allergiske reaksjoner som kløende utslett, hevelser i ansikt og øyne, puste– eller svelgebesvær.

Helsesøstrene Anne Åsheim og Edith Krutvik Søsveen har travle dager på helsestasjonen på Kattem med vaksinasjon av babyer og skolebarn.

– Vi har tilnærmet 100 prosent vaksinasjonsdekning. Det er kun noen barn som ikke blir vaksinert etter vaksinasjonsprogrammet på grunn av overbevisningsgrunner, sier Edith Krutvik Søsveen, som har vært helsesøster siden i 1984.

Hun kjenner bare til få innrapporterte tilfeller av komplikasjoner av vaksine.

– Kun to eller tre tilfeller på 22 år.

Helsesøstrene mener det er vanskelig å vite sikkert hva som er reaksjoner etter vaksine og hva som skyldes andre ting.

– Jeg tror vaksiner har fått urettmessig skylden for mange reaksjoner, sier Krutvik

Søsveen.

Selv tror de to helsesøstrene på Folkehelsas anbefalinger.

– Vi har ingen grunn til å overprøve deres anbefalinger. Kravene til vaksinasjon som stilles i Norge er strenge, sier Anne Åsheim.

 
På forsiden nå