For å gå rett på sak: «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skattendringer». Det står i Nasjonalbudsjettet på side 96, der det på siden etter konkluderes med at departementet ikke kan tallfeste virkningene av skattelettelsene. Budsjettet er levert av finansminister Siv Jensen, leder av Fremskrittspartiet, som i over 40 år har forfektet den dynamiske skattepolitikken.

Hele hensikten med skattekuttene er politisk begrunnet med den dynamiske effekten, altså at det skal skape nye virksomheter og nye arbeidsplasser, og dermed gi ny vekst og velstand. Særlig for Frp, men også for Høyre, har poenget alltid vært at skattekutt er positivt for samfunnet, ikke en gavepakke til de rikeste.

De siste årene har Høyre kommet i tvil om effekten. Den må utredes mer. Men finansministeren sa i går at hun ikke er i tvil, til tross for at tvilen til de grader kommer til uttrykk i budsjettet hun har undertegnet.

Halvparten av kuttene som nå fremmes gjelder formuesskatten.

Den kuttes med vel fire milliarder kroner. Samlet foreslår regjeringen skattekutt på 8,3 milliarder neste år, noe som innebærer at skatter og avgifter vil bli redusert med 15,6 milliarder siden de borgerlige overtok sist høst. Derfor er skatt den fremste saken regjeringen skal måles mot.

Alt tyder på at formuesskatten blir et hovedtema gjennom den politiske høsten. Det fortjener den også fordi den oppfattes som en urimelig særskatt i Norge. Alle andre land har fjernet den. D

ermed er den særnorsk og kan hemme konkurransen for næringsdrivende, så sant det forholder seg over grensen. Forslaget som ligger på bordet innebærer at det blir 100 000 flere som slipper skatten neste år. For inneværende år var det langt flere som slapp byrden, og ingen har protestert - heller ikke de rødgrønne politikerne, som i går var ganske hissige, særlig på skattekuttene.

Kuttene i formuesskatten fremstilles som en gavepakke til oss alle - særlig pensjonistene. Regjeringen er opptatt av å poengtere at i gjennomsnitt får vi alle 1600 kroner i skattelette. Men vi er ikke et gjennomsnitt.

Tabellene Finansdepartementene presenterte i går viser at de med over to millioner i inntekt får redusert formuesskatten med over 36000 kroner. Med en inntekt på 400000 blir skattekuttet 1000 kroner, hvorav 500 gjelder formuesskatten. De som høster størst gevinst utgjør vel 28 000 personer, i følge Finansdepartementet. Denne gruppen fikk også for inneværende år 39000 kroner i skattekutt.

Folk flest er ikke der.

Det nye er at vi nå har en finansminister som satser mest på det hun bare kan «tro», «anta» og «håpe». Hun vet ikke effekten av skattekuttene. De kan ikke dokumenteres. Siv Jensen har dermed ført norsk politikk inn på et nytt spor. På nesten alle områder ligger tunge utredninger og lange prosesser til grunn for beslutningene. Også for dagens regjering er det avgjørende på mange områder at faktagrunnlaget er på plass før beslutninger fattes.

Men formuesskatten kan altså kuttes uten et troverdig kunnskapsgrunnlag. Finansdepartementet er den siste arena for fiksjon, og formidler ærlig at den dynamiske skattepolitikken ikke lar seg tallfeste.

Siv Jensen varsler omfattende kutt i det statlige byråkratiet. I eget departement blir hun satt sjakk matt på regjeringens viktigste sak – skattepolitikk.