I dag, 14. april, fyller den tidligere generalsekretæren for Ensliges Landsforbund 85 år.
Hun kom inn i organisasjonen i 1972 og rykket etter hvert opp til generalsekretær, en jobb hun hadde frem til 2001. Men engasjementet for de ensliges situasjon er der fortsatt.
– Parrelasjonene har stått sterkt fra tidenes morgen. På 50-tallet levde familiene stort sett på én inntekt, og avgiftssystemet fra den gangen henger fortsatt igjen. Det er voldsom forskjell på et par som kan dele utgiftene og på enslige som har de samme faste utgiftene på vann, strøm. De fleste politiske partiene snakker om hvor urettferdig det er, men det virker vanskelig å få gjort noe med. Jeg er skuffet over Arbeiderpartiet og SV som mener de har en sterk sosial profil på politikken, men jeg ser ikke at de tar dette innover seg, sier Husbyn som er glad for Venstre og Trine Skei Grandes engasjement i saken.
– Men hun utelater å stille ultimatum i dette spørsmålet! Hun er likevel den som klarest sier ifra om at systemet er avleggs, sier Husbyn, som samme år som hun gikk av mottok Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kong Haakon på utedoen
85-åringen er født og oppvokst i Skjelstadmark i Hegra i Nord-Trøndelag. Hun vokste opp i skolebygningen til Hofstad skole, hvor faren Lorents var lærer og moren Tolma alt-mulig-kvinne innen skolekretsen. Agnes var midterst i flokken av tre søstre og minnes fortsatt da krigen brøt ut 9. april 1940. I skolebygget var det telefon, og familien fikk tidlig beskjed om krigsutbruddet. Hun minnes at hun på stille vis markerte sin motstand mot okkupantene med å tegne et bilde av kong Haakon på utedoen. Under risset hun inn kongens monogram «H7» med V-tegnet.
– Jeg ville markere at vi var på den siden, sier hun.
Krigen var skremmende, men oppveksten var god, minnes hun.
– Det var en fri oppvekst under ansvar, vi hadde det veldig bra. Selv om det under krigen var lite mat og krigshandlingene vi opplevde rundt Hegra festning var skremmende, sier hun.
Start på Lambertseter
Etter artium gikk hun på Levanger lærerskole, og tok senere grunnfag i tysk og musikk.
Fra 1953 fikk hun være med ved oppstarten av Lambertseter skole i landets første drabantby, og for lærerne bød det på store utfordringer for å bygge opp et miljø. Jubilanten sa ja til å lede en klasse på 30 gutter fra første klasse gjennom sju år – for deretter å gjenta bedriften med en ny gutteklasse. I juni feirer 7 A G, 55-årsjubileum sammen med «Frøken». Husbyn startet også Lambertseter skoles kor, og hun ledet Grünerløkka skolekor en periode.
– Det var helt spesielle år, det var så artig! På Lambertseter var det fortsatt brakker fra tyskertiden hvor mange av familiene bodde før de kunne flytte inn i de nybygde blokkene. Det var nokså kummerlig. Skolen var heller ikke helt ferdig da vi begynte. Som guttefrøken måtte jeg være med å hoppe på ski og andre aktiviteter. Det var noe litt annet en å ha jenteklasser, guttene var mer direkte. Og jeg vet hva det vil si å komme hjem etter klasseturer i fjellet og ved sjøen, og at alt har gått bra. Jerndisiplin måtte til for å få dem til å holde seg noenlunde i skinnet. Men de skjønte godt argumentene og eventuelle konsekvenser, forteller hun.
Etter tjue år som lærer skiftet hun yrke, og gikk inn i organisasjonsarbeid for Ensliges Landsforbund, hvor hun samarbeidet med Alfhild Brevig. De skrev brev, artikler og innlegg, og kjempet for å nå fram hos politikerne med sine kampsaker for enslige. Ensliges Landsforbund har etter hvert vunnet mange viktige slag, spesielt holdningsmessig.