Politiet trenger en ny struktur og en ny måte å arbeide på. Det var den klare konklusjonen etter 22. juli-terroren i 2011, både i granskningsrapporten og i politianalysen. Analysen ble levert sommeren 2013, og konkluderte med at det ligger store muligheter for økt politikraft med en bedre organisering. Forrige politireform var i 2001, mye har endret seg siden.

Politiet er blitt tilført enda mer ressurser siden den tid, men systemene er stort sett som før. Derfor må reformen på plass. Over ett år er gått siden regjeringens forslag til politireform skulle legges frem. Regjeringspartiene som lovet handlekraft, modernisering og effektivisering har brukt ufattelig lang tid. Reformen er stor og krevende både politifaglig og politisk, men maken til treghet fra en regjering med store ambisjoner om å levere, må man lete etter.

Det er i dag 27 politidistrikter og 354 tjenestesteder. Strukturen er umoderne og lite effektiv. Politiet har trolig også for mange sivile oppgaver, som å utstede pass og håndtere hittegods. Politianalysen fastslo at etaten får for lite ut av ressursene de råder over. 22. juli- kommisjonens rapport og politianalysen viser at politiet i for stor grad arbeider feil.

For å sikre seg politisk flertall har regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet forhandlet med Venstre nå i sluttfasen. Det andre støttepartiet, Kristelig Folkeparti, hoppet av fordi de ikke fikk støtte for like mange politidistrikter som fylker, altså 19. Venstre, med tidligere justisminister Odd Einar Dørum på bakrommene, går trolig for et kompromiss som innebærer mellom 10 og 12 politidistrikter.

Deler av Vestlandet, Sørlandet og Nord-Norge skal fortsatt være omstridt. Midt-Norge synes mer avklart. Trøndelagsfylkene blir samlet under en politimester i Trondheim. Tidligere forslag om å legge Møre og Romsdal eller Nordland inn under det midtnorske politidistriktet, synes nå skrinlagt. Sannsynligvis får både Møre og Nordland sin egen politimester og sitt eget distrikt.

Mange tjenestester vil bli nedlagt. Regjeringen argumenterer for at reformen skal gi et bedre nærpoliti. Senterpartiet protesterer mot kutt i distriktene, mens Arbeiderpartiet er forbausende taus.

Politireformen inviter til en betydelig endring av politimakten: Fra Kongens bord til politidirektøren og politimesteren. Det lover ikke godt. Politimesteren bør fortsatt utnevnes av Kongen i statsråd.

En mektigere politidirektør kan bli som en rikspolitisjef – tittelen vi ikke har turt å ta i bruk etter krigen.