I disse dager er det hundre år siden samer fra flere land samlet seg for første gang i Trondheim for å drøfte felles saker og rettigheter.
- Fornorskingspolitikken er en svart del av historien, og den bidro til å gjøre mye i samisk kultur skambelagt, sa statsminister Erna Solberg under åpningsseremonien.
Hun er opptatt av å bekjempe hets og rasisme som samer fremdeles opplever.
- Det er helt håpløst og noe av det vi må forsøke å jobbe videre med, sier Solberg.
Sammen med sametingspresidentene fra Norge, Sverige og Finland, var statsministeren en av dem som talte til folkehavet under den offisielle åpningen av Tråante 2017. Ordfører Rita Ottervik og stortingspresident Olemic Tommesen talte også, og begge understreket samenes viktige bidrag i den norske kulturen.
Flere samiske musikalske innslag fra scenen bidro til å sette stemningen innimellom reinsdyr og en svær lavvo på 1200 kvadratmeter.
Les også: Feiringen av samejubileet er i gang
Opplevde hets
En av dem som hadde møtt opp for å ta del i feiringen, var Máret Sárá fra Karasjok. Hun har vært aktivist helt siden hun var barn på 50-tallet og opplevde sterk samehets.
- Da ble vi steinet av de andre ungene og kalt skjellsord. Butikken var fem kilometer hjemmefra og vi gikk med samiske klær. Vi måtte passere et kryss for å komme til butikken, og der sto det alltid noen unger som kastet stein på oss. Når vi kom tilbake så sto de der fortsatt. Vi måtte også over en elv, og da broren min begynte på skolen, sto det unger der og skulle hive han ut i elven. Da måtte lærerne møte han hver morgen og etter skoletid for å følge ham trygt hjem, forteller Sárá.
Samisk var lenge forbudt i Norge. Også da Sárá begynte på skolen, fikk de verken lov til å snakke eller skrive språket. Da hun var ferdig på folkeskolen, hadde hun lært norsk, tysk, engelsk og fransk, men var analfabet i eget morsmål.
- Eneste stedet vi kunne dra til, var det Ural-Altaiske instituttet i Oslo. Der var vi 16 voksne som satt rundt et bord og lærte oss alfabetet, lydene og hvordan det skulle skrives, forteller Sárá.
- Helt fra barnsben av har jeg måttet slåss for mine rettigheter som same. Jeg var med og protesterte under Alta-saken og fikk flere store bøter.
- For meg er dette jubileet en stor oppmuntring og jeg ser veldig positivt på at vi har en slik samling. Vi sier at vi er et folk. Vi er ikke fire land med samer, men et folk, den samiske nasjon.
Se bildene fra åpningen av Tråante 2017
Språkutfordringer
Før selve åpningen på var det en annen markering ved Cicignons plass. Her representerte veiviserne Oda Kjær Eriksen og Knut Mikkel Hætta de «unge stemmene» fra Sápmi. Begge studerer samisk kultur og samfunn, og har det siste halvåret reist rundt til flere skoler.
- Rollen vår innebærer at vi skal vise vei for samisk kultur, forteller Hætta, som har nordsamisk som morsmål.
Han opplever språket som en av samenes største utfordringer i hverdagen.
- I flere norske kommuner har vi rett til å bruke samisk språk og også få svar på samisk når man for eksempel drar til legen. Jeg opplever at dette fremdeles kan være problematisk.
Erna Solberg mener det er mye bedre nå enn tidligere når det gjelder samers rettigheter, men at arbeidet må fortsette.
- De barna som bor i kommuner uten stort samisk preg, får ikke god nok opplæring i samisk. Det er litt av utfordringen vår. De får ikke nok læremidler og kulturforståelse.
Hætta mener at det burde settes av mer midler til dette. I tillegg burde det legges inn en større innsats for å få unge til å ville utdanne seg til noe samisk – ta samiske språk, gå en tolkeutdannelse og lignende.
- Jeg vet at det er et spesielt stort behov for lærere i lulesamisk og sørsamisk, sier Eriksen, som selv har hatt samisk på skolen, og kan litt lulesamisk.
Les også: Jubileum som kan bekjempe fordommer
Stolte av identiteten
Eriksen forteller at skam fremdeles er knyttet til enkelte deler av samekulturen, for eksempel til sjamaner, eller «noaide» som hun selv kaller det.
- For min familie er det i alle fall litt skam knyttet til denne delen av samekulturen. Etter heksebrenningen var det egentlig ikke lov å være noaide lenger. Så det blir sett litt ned på, i alle fall av min familie, forteller hun.
- Hvordan er det å være ung same i Norge i dag?
- Bra. Jeg tror det er «in», er det ikke det? spør Eriksen og ler.
- Jo, det er kult, svarer Hætta.
- Vi er veldig stolte av det. I gamle dager var det ikke så kult, men nå er det mer en rikdom, kanskje. Å kunne et ekstra språk, få lov å ta på seg en flott kofte og feire nasjonaldagen vår. I dag er det i alle fall kult å være same og det oppleves bra å være samisk ungdom, sier Hætta.
- Jeg tror alle på skolene vi besøker synes det er veldig kult at vi kommer. Og vi møter en del unge som forteller at de har en bestefar som er samisk og sånn. Det synes jeg er gøy, forteller Eriksen.
Les også: Forsoning og feiring i Nidarosdomen
Les også: - Beskytt naturen, for den og vi er samme sak
Les også: Helt ekte same
Les også: Her foreviger statsministeren folkelivet på Torget