Tirsdag 22. september rullet det første norske F-35 kampflyet ut fra Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth i Texas.
- En ny æra i Forsvaret starter med F-35. Først og fremst føler jeg meg stolt og ikke minst privilegert over å være den programdirektøren som får lov å ta imot de nye flyene, skriver sjef for kampflyprogrammen, Morten Klever i en e-post til Adresseavisen. Veien dit har vært lang og kronglete.
Nesten billigsalg
Oslo 20. november 2011: F-35, eller Joint Strike Fighter (JSF), som det ble kalt den gang, er det beste valget, forsikrer daværende forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap).
Det alle fall mye bedre enn konkurrenten, svenske Gripen NG. Og flere milliarder billigere. Flyene skulle koste bare 18 milliarder. I ettertid skal det vise seg at tallet ikke stemmer helt. Men valget er soleklart etter at det andre europeiske alternativet, Eurofighter, trakk seg i protest over det produsenten, EADS, mente var forskjellsbehandling.
- JSF oppfyller alle kravene i de fire trusselbildene, mens Gripen NG oppfyller kun kravene i det internasjonale trusselbildet. JSF vurderes til å være bedre enn Gripen NG innefor alle kampflyets hovedoppgaver – informasjonsinnhenting og overvåkning, samt bekjempe mål i luften, på bakken og havoverflaten, sa Strøm-Erichsen den gang.
- Bløffet svenskene
Sv-veteranen og den tidligere politiske kommentatoren Stein Ørnhøi (79) sukker i telefonen og sier det er mye som ikke har kommet frem i forbindelse med kampflykjøpet. Selv ble han beskyldt for å være lobbyist for svenske Saab, men sier at han bare spiste middag med Saabs representanter. Ørnhøi påstår at Norge rundlurte den svenske regjeringen i forkant av offentliggjøringen.
- I Forsvarsdepartementet og i Luftforsvaret satt det folk som hadde bestemt seg på forhånd. Konkurransen var en lek med opinionen, hevder han.
- Den svenske staten garanterte et bud på 22 milliarder kroner. Men amerikanerne kom med et lavere tall tatt ut av løse luften. Det overrasker meg at ingen har tatt tak at det viste seg å ikke stemme. Det burde få konsekvenser når noen jukser og ansvarlige politikere blir tatt ved nesen på en slik måte, sier han.
Boomtown Ørland
Torsdag i uken før seremonien i Texas. I gråværet på Ørland hovedflystasjon er det dieseleksos i luften fra anleggsmaskinene. Det myldrer som maur av arbeidsfolk i selvlysende jakker. 40 000 kvadratmeter bygningsmasse skal stå klart før 2020. Spesialbygg, hangarer og simulatorer. Lengre rullebane. Det koster over ti milliarder kroner til sammen.
Men inne på kontoret snakker luftvingsjef Aage Longva om hvor viktig de nye kampflyene blir for Norge og for Luftforsvaret. Et fly som har større kapasitet, ikke er så væravhengig og som ikke vil trenge like mye vedlikehold som dagens gamle F-16-fly nå gjør. Uten amerikanske fly ville det vært vanskelig å holde seg fullt ut oppdatert i forhold til våpen og internasjonale samarbeidspartnere, hevder han.
- F-16 har vært et kjempegodt fly. Det jeg forventer meg av det nye flyet er i realiteten en fortsettelse av suksessen med F-16-systemet, sier han.
- Hva vil skje med dagens F-16-fly når de nye overtar helt?
- Jeg skal i alle fall ha et fly på en påle her ute, sier han og peker ut av vinduet.
Tregt og tungt
Stadige forsinkelser i F-35-programmet. Dataproblemer. En maskinkanon som ikke kunne siktes inn fordi programvaren ikke er klar, en spesialdesignet hjelm som gjorde pilotene svimle. Et kamera som er dårligere enn det som brukes i målvelgeren som luftforsvaret bruker dag. Ikke kan det overføre bilder til styrker på bakken, eller bruke en infrarød markør til å lyse opp mål, slik dagens F-16-fly kan. Og så videre.
«Can't turn, can't climb, can't run».
Slik oppsummerte de to analytikerne og tidligere pilotene John Stillion og Harold Scott Perdue ved tankesmia Rand Corporation i California F-35s prestasjoner etter et simulert krigsspill.
«F’d: How the U.S. and Its Allies Got Stuck with the World’s Worst New Warplane», skrev forsvarsskribent David Axe på nettstedet Warisboring.com. Kritikken har vært massiv og handlet om at flyet skal gjøre mye, men ikke er spesielt bra på noe.
Pressetalsmann Endre Lunde i Forsvarsdepartementets kampflyprogram viser overfor Adresseavisen til at alle de kritiske feilene nå er fikset eller er på vei til å bli det i løpet av kort tid. Ikke minst er flyet vanskelig å oppdage, det er mindre utsatt for dårlig vær enn dagens jagerfly, har større rekkevidde og vil ha mye bedre sensorer enn F-16.
- Feil fly
Det overbeviser imidlertid ikke forsvarsanalytiker og forsvarsskribent John Berg. Her i Norge har han gjort seg bemerket som kanskje F-35s fremste kritiker.
- Det er feil fly for oss, fastslår han kontant.
For dyrt å kjøpe, for dyrt å fly, tilpasset en amerikansk supermakt-virkelighet der F-35 kan operere sammen med superjagerflyet F-22 andre typer fly og elektroniske krigføringsmetoder, er kort oppsummert hans viktigste ankepunkter.
- Norge burde valgt Eurofighter. Det har de beste ytelsene på markedet. Og er mer fleksibelt. Den nyeste utgaven, tranche 3, er et virkelig godt fly. De er dyre, men ikke så dyre som F-35, sier Berg. Alternativt kunne den svenske Saab Gripen E vært et greit valg med et minimum av de kapasiteter Norge trenger, ifølge han.
Positive piloter
Flere norske jagerflypiloter Adresseavisen har snakket med er drivende uenige i. Helt fra første stund har de stått på at dette var det riktige valget. Det beste flyet og det de fleste av Norges internasjonale samarbeidspartnere vil operere med.
- Etter alle de utredningene som ligger bak er jeg trygg på at valget av kampfly er det rette, sier også Martin «Tintin» Tesli. Han er Senior National Representative, sjef for de norske pilotene og teknikerne som utdannes på Luke Air Force Base ved Phoenix i Arizona.
- Det blir svært viktig for oss å lære av dem. De har allerede gjort seg mange gode erfaringer med F-35 og det er viktig å være i et miljø hvor vi kan lære mest mulig. Ved å trene her i USA vil norsk personell få nødvendig opplæring på F-35 og anledning til å forberede oss best mulig, sier Tesli.
Til cowboystaten
Verken forsvarsminister Ine Eriksen Søreide eller forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har de siste dagene tatt seg tid til å svare på Adresseavisens spørsmål om de nye kampflyene. I en pressemelding onsdag ettermiddag sier forsvarsministeren at overleveringen i Fort Worth, Texas neste tirsdag, vil være en milepæl for Forsvaret. Hun kaller F-35 et løft for hele forsvaret og en styrking av operativ evne. Partikollega og representant i forsvarskomiteen, Elin Rodum Agdestein, snakker om at F-16 nærmer seg utløpsdato.
- Dette er den største investeringen i Forsvaret noensinne. Norge trenger denne kapasiteten nå, men det er klart det er spennende, sier hun.
- Dette er flyet som best tar vare på norske interesser. Det er helt nødvendig at Norge har militær kapasitet til å sikre nasjonalt suverenitetsutøvelse særlig i de viktige nordområdene, da er F-35 avgjørende, skriver Senterpartiets Liv Signe Navarsete til Adresseavisen i en e-post. Sammen med blant annet Svs Bård Vegar Solhjell sitter også hun i forsvarskomiteen.
- Svs oppfatning er at vi bør ha et kampflyvåpen, men Norge burde valgt det svenske alternativet. Og vi kan klare oss med et mindre kampflyvåpen. Men nå når valget er tatt håper vi jo at det blir bra, sier Solhjell.
Kinderegg-flyet
Mye av kritikken mot F-35 handler om at det er tre ting på en gang. Det ble konstruert for å erstatte en rekke av det amerikanske forsvarets fly. De tre variantene, det «vanlige» F-35A, som Norge og de fleste andre land kjøper, F-35B som kan lande og ta av vertikalt og skal brukes av blant annet det amerikanske marinekorpset, og F-35C, som bygges for å brukes på hangarskip, har i det store og hele den samme flykroppen som utgangspunkt.
Hovedproblemet, hevder mange av kritikerne, er at marinekorpsets versjon, som skal kunne ta av vertikalt, dikterer mye av utformingen og gjør flykroppen stor og mindre aerodynamisk. Det gjør alle versjonene større, tyngre og mer komplekse.
Akkurat slik en stor sveitserkniv er. Den er velutstyrt, men ikke spesielt smekker. Den er praktisk, men kanskje ikke helt perfekt til noe.
Det store spørsmålet gjenstår; er kniven skarp eller sløv.