- Den dagen i mai trodde vi at vi skulle miste han, sier mamma Malin Angell (36).
- Jeg husker jeg tenkte, hva er vitsen, nå har vi ventet og lengtet så lenge, og så skal han miste livet når han nettopp er blitt født, sier hun.
Bare fem uker gammel ble Eirik med ett nødt til å kjempe for livet. I bilstolen, midt mellom storesøstrene Frida og Svanna, klarte han ikke å puste lenger. Trolig hadde han gulpet, og fått dette på lungene.
Men han kjempet seg tilbake til livet, takket være en intens innsats fra foreldrene, en sykepleier på 113 som nærmest heiet dem frem, ambulansepersonell, legevakt og luftambulanselege som hastet seg frem til Reppe, og sykehusansatte som senere behandlet ham tilbake til et helt normalt liv.
Denne uken deltok de alle på et seminar for ansatte ved St. Olav Hospital, hvor hensikten var å vise hvordan liv kan reddes, når den medisinske kjeden fungerer.
- Vi er så takknemlige for den hjelpen vi har fått fra St. Olavs Hospital. Vi ønsker at de ansatte skal få vite hvilken fantastisk innsats de har gjort. I alle ledd er vi blitt møtt av et svært profesjonelt personell, varme mennesker som virkelig fortjener ros for den jobben de gjør, sier pappa Tor Ivan Kvarsvik (34).
Les også: Mann omkom etter å ha blitt begravd i salt på Nyhavna
Les også: Fedmeekspert: - Det er uforståelig, urimelig og diskriminerende
Hev etter pusten
Det var den første lørdagen i mai i fjor det skjedde. Kvelden i forveien hadde Malin og Tor Ivan hatt familieråd med storesøstrene, de var enige om at minstemann skulle hete Eirik. Lørdag formiddag hadde familien akkurat kjørt ut fra gårdsplassen i boligfeltet på Reppe da mamma Malin hørte merkelige lyder fra baksetet.
- Eirik satt i bilstolen og gapte etter pusten. Vi trodde han hadde fått noe i halsen, forteller Malin.
Hun handlet resolutt, tok Eirik på fanget og banket han i ryggen. Men det hjalp ikke. Eirik begynte å bli blå, han mistet bevisstheten, det kom blod ut av munnen hans. Foreldrene skjønte at de måtte ha hjelp, og ringte 113. Telefonen ble satt på høyttaler, og Malin og Tor Ivan handlet etter sykepleierens råd: Løp tilbake til huset, legg Eirik på et hardt underlag, start hjerte-og lungeredning. Malin som er sykepleier, og Tor Ivan som jobber offshore og ofte drilles i førstehjelp, visste hva de skulle gjøre. Men nå handlet det om livet for deres lille sønn.
Heiet frem
- Det var ekstremt tøft. Eirik var bevisstløs, han blødde enda mer fra munnen, og vi fikk ikke luft i han. Vi skjønte at vi var ille ute. Vi ble helt desperate, og holdt på å knekke sammen begge to. Men sykepleieren på 113 var så flott, hun nærmest heiet oss frem, forteller foreldrene.
Etter flere forsøk klarte de å suge munnen og halsen ren slik at de fikk pustet luft inn i den lille kroppen. Etter åtte-ni minutter hørte de endelig ambulansesirene.
- Da vi så at også luftambulansen kom, tenkte vi at det er de beste folkene som er her, sier Malin.
Les også: Gravide Gunhild (21) får ikke fødselsforberedende kurs
Abstinenser
Eirik våknet til bevissthet hjemme, men en time etter at han ankom sykehuset, fikk han igjen store pusteproblemer. Da ble han koblet på respirator på nyfødt intensiven. Røntgen viste at han nesten ikke hadde lungekapasitet, fordi lungene var fylt av væske.
Etter en uke, hvor foreldrene først ikke visste om han ville overleve, deretter om han kunne ha pådratt seg en hjerneskade, fikk de et første tegn på at alt kunne bli som før:
- Da han ble koblet fra respiratoren og jeg fikk han på fanget – det var helt magisk. Det var første skritt på veien tilbake, smiler Malin.
Men etter mange dager dopet på morfin, ble Eiriks største utfordring å leve uten morfin. Dosene ble trappet ned over mange uker, men Eirik fikk abstinenser.
- Han hylskrek, og var utrøstelig. Men vi var så takknemlige for at vi hadde han, forteller foreldrene.
Den største krise
I dag er Eirik aktiv som ettåringer flest. Men opplevelsen sitter i kroppen til foreldrene.
- Det er lett å tenke at når noe slikt kan skje, så kan alt skje, sier Tor Ivan. De takket ja til psykologhjelp både fra sykehuset og kommunen etter hendelsen, noe de er svært glade for i dag. Etter de samtalene, har de klart å håndtere frykten for at noe kan skje igjen.
- Psykologen ga oss noen verktøy for å håndtere dette i hverdagen, forteller de.
Når de deler sin historie, er det for å vise sin enorme takknemlighet overfor ansatte på St. Olav, familie og venner, og for å vekke andre foreldre:
- Alle som har barn, bør sette seg inn i hvordan de skal utføre førstehjelp hos barn. På en helt vanlig hverdag, kan en stå midt i den største krise. Det kan gå så fort, og det er så fryktelig rått og brutalt. På sekunder var vi midt i en kjempekatastrofe.
Avgjørende av foreldrene
Anestesioverlege Eirik Skogvoll sier at foreldrenes innsats var avgjørende for at dette gikk bra. Han er imponert over foreldrenes snarrådighet da lille Eirik sluttet å puste i bilen.
- Det var små marginer her. Det at de klarte å få rensket luftveiene, slik at de fikk pustet luft inn, var veldig viktig, sier Skogvoll. Han var en av dem som sto klar i akuttmottaket på St. Olav for å ta imot ambulansen med Eirik denne lørdag formiddagen.
Sikker på at gikk galt
Denne uken deltok Skogvoll på et seminar for ansatte ved St. Olav, hvor den dramatiske hendelsen ble gjennomgått, fra nødtelefonen kom inn til AMK klokken 09.58 og til Eirik ble tatt ut av respirator en uke senere.
- Vi har et spedbarn som har sluttet å puste. Han begynnerå bli blå. Vi trenger hjelp med en gang, var beskjeden pappa Tor Ivan Kvarsvik ga til AMK-operatør Eva Stene Snerting rett før klokken 10.
- Jeg skjønte fort at dette var alvor. Men jeg gjorde bare jobben min, sier Snerting.
Hun ga klare ordre til foreldrene: Ambulanse er på vei, men dere må hjelpe han å puste i mellomtiden, sa hun.
Imens suste ambulansen med ambulansearbeiderne Birger Aftret og Kirsti Dalheim opp Reppeveien. Etter rundt ti minutter var de inne hos foreldrene, klar til å ta over redningsaksjonen. Men de møtte en unge som var helt livløs.
- Da slo det meg at dette blir det første barnet jeg mister, sa Aftret som har 25 års erfaring fra jobben.
Da Andreas Volden kom i legevaktbilen like etter, tenkte han det samme:
- Jeg var helt sikker på at dette gikk galt, sa Volden.
Hjertestans
Men det intense redningsarbeidet på kjøkkenbenken hjalp Eirik tilbake til livet. Den første som så at det var håp for den lille babyen, var Oddvar Uleberg, overlegen som hadde vakt på luftambulansen.
- Da vi kom hadde barnet egen respirasjon, puls, og fargen var i ferd med å bli bedre. Vi hadde ikke inntrykk av at vi ville miste dette barnet. Men vi var forberedt på at situasjonen kunne forverre seg, sa han.
Ved 10.40-tiden ble lille Eirik trillet inn på akuttmottaket på St. Olav. En drøy time senere ble han lagt i respirator, fordi han igjen fikk store pusteproblemer.
Anestesioverlege Skogvoll sier i dag at årsaken til hendelsen kan være at gutten har gulpet eller kastet opp, og fått dette på lungene. Han antyder at babyen kan ha hatt hjertestans imellom fem og 15 minutter.
- Han var veldig dårlig i to døgn, deretter så vi en forbedring. Jeg tenkte at dette ville gå bra. Men vi visste ikke om hjernen kunne være skadet, sier Skogvoll som husker den lille pasienten godt.
- Det er veldig godt å se at det har gått så bra, sier han.
