«Jubelen Stod i taket» var oppslaget i Trønder-Avisa sist torsdag. To sider med stormende jubel for et volleyballag som fikk hele fylket til å bryte lydmuren etter 3–0 seier over Vasas Obuda i europacupen.
I Adresseavisen stod det ikke en linje om det.
Riktignok har også vi hatt stort oppslag om fenomenet i den lille bygda ved Snåsavatnet. Men vi har nok brukt mye mer spalteplass og vært mer opptatt av at det bare ble bronse for Rosenborg i årets serie.
Den imponerende seieren for Stod ble hovedoppslag i Trønder-Avisa fordi man så mer enn en stor sportsprestasjon. Seieren handler om hva en liten bygd kan prestere når mange nok virkelig vil.
For meg er Trønder-Avisa Nord-Trøndelag, selv om mange i Namdalen helt sikkert vil be om replikk. Trønder-Avisa liker å kalle seg fylkesavis for Nord-Trøndelag. Det har vel omtrent samme rot i virkeligheten som at Adresseavisen er en regionavis for Midt-Norge. Det viktige her er likevel ikke hvor bredt papiravisopplag blir spredt, men om man er den bærende stemmen for de som bor i området.
Trønder-Avisa ble «født» i 1952, basert på samarbeidet mellom de to avisene som den gang kom ut på Steinkjer. Under siste krig ble de to tvunget til å samarbeide. Dette er vel også noe av bakgrunnen for en helt spesiell eierkonstruksjon i avisa, historisk sett dominert av Venstre og Senterpartiet. Sterke spor av dette finner vi også i dag.
Men først og fremst opplever jeg Trønder-Avisa som et mediehus som dyrker den moderne lokalavisrollen sterkere enn de aller fleste. Visjonen mediehuset arbeider etter, handler mest av alt om «å bidra til at Nord-Trøndelag blir et bedre sted å leve og bo, gjennom å gi ut gode medieprodukter som er konstruktive, kritiske og engasjerte».
For å ha troverdighet i dette, har lokalt eierskap vært svært viktig for Trønder-Avisa. De har avslått tilbud om å gå inn i de store mediekonsernene. Isteden har de valgt et samarbeid med Polaris Media som også har en eierpost på 10,3 prosent i mediehuset på Steinkjer.
Valget bygger på et sterkt ønske om selvstendighet, og om å finne alliansepartnere som respekterer dette utgangspunktet. Slik er Trønder-Avisa og Adresseavisen både konkurrenter og samarbeidspartnere i en utfordrende medietid.
Jeg leser Trønder-Avisa hver dag. Mange ganger har jeg vært imponert over hvordan en nokså liten organisasjon har tatt tydelige grep for å modernisere journalistikken og produktene. Til nå først og fremst ved modernisering av avisproduktet. De har markert seg nasjonalt, ikke minst gjennom moderne og overraskende design.
Også på Steinkjer tenkes det nå mer digitalt, men på dette området er det vanskelig å bli konkurransedyktig alene. På nett og mobil skal lokaljournalistikken konkurrere med innholdsleverandører fra hele verden og sosiale medier som eies av alle og enhver.
Det er i denne situasjonen jeg opplever at det lille og ikke helt runde jubileet er viktig. Akkurat nå står kampen om hvorvidt redaktørstyrte og lokalt forankrede mediehus med journalistisk kompetanse skal beholde den viktige og sterke posisjonen de har i dag.
Finansieringen av god journalistikk er inne i det mange kaller en krise. Og krisen handler ikke om å komme gjennom en bølgedal i en svingende økonomi. Den handler om å være viktig og relevant nok i et lokalsamfunn, også for neste generasjon, som ikke er like opptatt av lokalisering av veier og sykehus som oss som er voksne nok.
Jeg opplever at Trønder-Avisa skjøtter sitt lokalavisoppdrag meget godt. De er til stede der noe skjer. De følger opp med rapporter og resultater. Samtidig har de en tyngre kommentar- og debattstemme enn mange andre lokalaviser.
De fremstår som talerør for trønderne i nord. De kjemper for veier og arbeidsplasser, og de synliggjør helter innen sport og prestasjoner på kulturfeltet.
Så må man kanskje også si at Trønder-Avisa er litt som fylkeskommunen.
Nord-Trøndelag er et fylke med få innbyggere, men med en desto større geografi. Den spenner fra kysten til de namdalske skoger og til de store gårdene på Innherred. Byene i fylket er hver for seg ikke store nok til å samle fylket. Veksten i Trondheim er som en magnet.
Nord-Trøndelag blir ofte for lett. Da gjelder det å stå sammen. Når andre diskuterer nye forvaltningsmodeller, verner man i Nord-Trøndelag om de man har, som for eksempel fylkeskommunen. Mer enn andre steder bidrar den til å lime et mangslungent fylke sammen.
Nord-Trøndelag er avhengig av Trondheim. Ikke byen i seg selv, men Trondheim som vår regions viktigste kompetansesenter. Derfor er gode kommunikasjoner mellom nord- og sørfylket så viktig, kanskje mest for dem som bor i nord?
Den naturlige samhandlingen mellom trøndelagsfylkene er åpenbart viktig. Samtidig mener jeg det er noe uforløst i regionen vår. Mer enn noen gang har vi behov for å stå sammen. Kompetanse er avgjørende, men har begrenset verdi alene. Det er når ny kunnskap kombineres med ressursene vi har i hele området vårt, at virkelige verdier kan skapes. Derfor trenger vi også levekraftige samfunn, på kysten, i innlandet, i byene og på bygdene.
For et mediehus som Trønder-Avisa er det helt avgjørende å være relevant for de menneskene man representerer. Jeg opplever at Trønder-Avisa er det.
Men skal man utfordre jubilanten, må det gjelde fremtiden. Å være nær må ikke bli ensbetydende med nærsynt. Både Adresseavisen og Trønder-Avisa må være så fri og så uavhengig at vi også tør utfordre dem vi representerer. I fremtiden må vi stå sammen som region. Å vinne over hverandre var før. Nå er vi sammen om å verne om vår identitet i noe som minner mer om et europa- eller verdensmesterskap.
Derfor er det viktig å heie på Stod. Det de har fått til, må vi alle greie.
