- Men enda viktigere er det at vi møter ungdommer der de er og når de trenger hjelp, sier Sten Johannessen.

I andre etasje på Strinda videregående skole finner elevene skolelege, helsesøster, pedagogisk psykologisk tjeneste, sosialrådgivere, miljøterapeuter og oppfølgingstjeneste i samme fløy.

Tall fra Skoleporten.no viser at Strinda i 2012 hadde 5,4 prosent frafall i løpet av ett år. I 2016 er tallet nede i 1,8 prosent.

Eneste skole med egen lege

- Vi har et godt tverrfaglig team som hjelper elevene der de er i hverdagen. Det hjelper ikke hvor flinke vi er til å undervise i matematikk og engelsk hvis ikke elevene er i stand til å ta imot, sier assisterende rektor Odd Skavern.

foto
Odd Skavern er assisterende rektor på Strinda. Han understreker at det tverrfaglige arbeidet skolen gjør hjelper elevene til bedre trivsel.

Skolelege Sten Johannesen har sett hvordan psykiske problemer vokser. Spesielt hos de flinkeste elevene. I tillegg øker problemene hos de aller svakeste.

- Min egen erfaring som skolelege er at det er slående hvor mange elever det er som sliter psykisk. Én ting er den ødeleggende nettbruken som fører til at hodet aldri får fri. Samtidig skal de prestere på skole, sosialt og i idrett. Summen blir for omfattende for en 16-19-åring, sier Johannessen.

Strinda er den eneste skolen i Trondheim som har egen lege som er tilgjengelig i skoletiden. Legen er til stede én dag i uka og halvparten av tiden går med til samtale med elevene. Elever får ikke fravær for å gå til skolelegen eller til helsestasjonen for ungdom. I fjor var 360 av de 1100 elevene innom skolehelsetjenesten og av disse var 60 elever innom legen, i tillegg var omtrent 350 innom skolens helsestasjon for ungdom. Hos helsesøster er hovedtematikken seksuell helse. Hos skolelegen deler spørsmålene seg i tre omtrent like deler: Seksuell helse, fysisk helse og psykisk helse.

Psykiske problemer avdekkes ikke

Ungdommer oppgir selv igjennom Ungdataundersøkelsen-2017 at nesten halvparten av elevene i niende, tiende og første på videregående plages av bekymringer. 15 prosent oppgir at de har forsøkt å skade seg selv og 4 prosent svarer ja på spørsmål om de har forsøkt å ta sitt eget liv det siste året.

- Tall fra SSB fra 2015 viser at arbeid med psykisk sykdom og lidelser i aldersgruppen 0–19 år bare utgjør 0,76 prosent av fastlegenes diagnoser. Fastlegene jobber kun 13 prosent av sin tid med barn og unge, sier Johannessen.

foto
Sten Johannessen er skolelege på Strinda. Han hevder at en helsestasjon med lege på skolen danner grunnlag for bedre psykisk helse for ungdommer.

Johannessen har jobbet som allmennlege og fastlege i hele sitt virke. Siden 1993 har han spesielt engasjert seg i skolehelsetjenesten. I 2015 startet Johannesen og Strinda videregående et samarbeidsprosjekt. Dette er finansiert av skjønnsmidler fra fylkesmannen og forankret hos rådmannen i Trondheim. Målet er å se om en forsterket skolehelsetjeneste med større tilstedeværelse av helsesøster, samt en innføring av skolelege, ville bidra til en reduksjon av fravær og frafall på skolen.

Kommer seg ikke til fastlegen

Tilbudet på Strinda har senket terskelen for å få hjelp. Erfaringen er at flere oppsøker lege når de slipper å bestille time, ta fri og oppsøke noen utenfor skolen. Men bevisstheten hos lærerne er også betydningsfull. Ofte er det kontaktlæreren som finner dem først. Hele åtte av ti kommer til skolelegen etter at en lærer har sett problemet, viser kartleggingen Johannessen selv har gjort.

- Mange strever på grunn av vanskelige familieforhold. Dersom det er slik at foreldrene er en stor del av problemet, er det ikke rart at fastlegen aldri ser dem, sier skolelege Sten Johannessen.

Ungdom som sliter trenger psykiatrisk førstehjelp

Legen håndterer medisinske spørsmål. Helsesøster har fokus på forebygging. Sten Johannessen mener at den medisinske psykiatriske førstehjelpen de kan gi er avgjørende for elever som strever.

- Vi har ingen tid å miste. Som lege kan jeg henvise dem med tunge psykiske og psykiatriske plager videre. Jeg har henvist både til psykiatrien, overgrepsenheten på sykehuset, omsorgsstasjonen for barn og unge og til fastlegen. Andre kan få samtaler hos psykolog eller andre. 90 % av ungdommene med psykiske problemer takler skolehelsetjenesten med helsesøster og skolelege. Etter en samtale eller to ser man at livet kan gå videre. Det viktige er at eleven opplever å bli sett, og det umiddelbart, sier Johannessen.

foto
Hos legen: Ronja Bangsund (17) har time hos skolelege, Marianne Aadahl. Hos helsesøster, over gangen, sitter en guttegjeng med sine spørsmål.

Johannessen oppfordrer kommunen til å følge Helsedirektoratets anbefaling om leger i skolen.

- For Trondheims del ville det tilsi ca. 11 legeårsverk, som alle ville vært på elevenes arena, sier skolelegen på Strinda.

Frem til 2009 var det helseteam på alle skoler.

- Det vil si at det var både helsesøstre og skoleleger på alle grunnskoler i byen. For åtte år siden omstrukturerte de skolehelsetjenesten i kommunen. De ønsket større stillinger. Fokuset for leger i skolen har blitt på system og rådgivning fremfor enkeltsaker, altså elever og deres familier, sier han.

- Jeg tror at summen av gode tiltak er det som er viktig for elevene. Faglæreres og kontaktlæreres elevrettede arbeid sammen med elevtjeneste og skolehelsetjeneste er vesentlig for å flere elever til å fullføre skolegangen. Dette tiltaket er en av årsakene til det er færre som slutter på skolen nå enn for fem år siden, sier assisterende rektor, Odd Skavern.