– Så det har vært kvinner, altså, sier tidligere ordfører Anne Kathrine Slungård når vi lister opp de tre kvinnelige olsokprofilene.
– Det har faktisk slått meg et par ganger at det alltid har vært et ganske maskulint program.
Mannstungt
Adresseavisen har gått gjennom tidligere olsokprofiler og de mest profilerte programpostene under olsokdagene på Stiklestad i år. Tendensen er klar: Mennene dominerer. De siste par årene har debatt fått en stadig viktigere og større plass på programmet. Gjennom konseptet «Talerstolen Stiklestad» inviterer Stiklestad Nasjonale Kultursenter fagfolk og sentrale representanter for kirke, politikk og samfunnsliv til debatt.
I år er to kvinner og fire menn invitert opp på talerstolen. Fire menn fronter olsokseminaret, som også kulturminister Thorhild Widvey deltar på. I tillegg er årets olsokprofil (kronprins Haakon), festivalkunstner (Per Fronth) og åpningstaler (stortingspresident Olemic Thomessen) alle menn.
- Litt synd
Når Slungård har stusset over mannsdominansen, har hun ofte konkludert med at olsokprofilene er invitert i kraft av sin stilling.
– Da er det lite man kan gjøre med kjønnet, sier hun.
Hun synes likevel listen med menn er tankevekkende.
– De har hatt et veldig bra program, men kan få enda flere fasetter og dimensjoner med flere kvinner. Når det blir så gjennomgående fratar man seg muligheter til å få inn andre typer spennende navn. For meg handler ikke kjønnsdimensjonen om kjønn alene, men om at du utvider vesentlig «rekrutteringsgrunnlaget», fordi kvinner og menn gjerne har ulik bakgrunn og ulik profil. Derfor synes jeg det er litt synd at man velger det ene sporet, sier Slungård, for tiden i foreldrepermisjon fra stillingen som administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.
Overrasket
Regiondirektør Merethe Storødegård i NHO Trøndelag synes det er flott at kronprinsen kommer, men er overrasket over mannsdominansen.
– Det sier seg vel selv hva jeg tenker om dette, sier Merethe Storødegård.
– Det finnes mange dyktige menn og kvinner, ikke bare menn. Jeg er litt skuffet over dette, og vil henstille til at man i et så viktig nasjonalt program som dette er, bestreber seg enda mer for å få en bedre kjønnsbalanse.
– Du har arrangert mange seminarer selv, dette med mannsdominans er vel en gjennomgående trend?
– Det som er gjennomgående er at det veldig fort kommer opp mange navn på dyktige mannfolk. Der er jeg veldig bevisst balansen, også når jeg sitter i valgkomiteer, sier hun.
Konsernbanksjef Eli Arnstad i SpareBank 1 SMN skal selv delta i programposten «Mitt spel» under olsokdagene, og var Stiklestad-direktør fra 1999 til 2001.
– Her finnes det et stort potensial, sier hun.
– Det har vært gode begrunnelser for olsokprofilene som har vært, men jeg ser og at det er et potensiale for å styrke kjønnsbalansen på talerstolen.
– Er du overrasket over skjevfordelingen?
– Jeg har ikke tenkt på det før spørsmålet kom, men i og med at man ser det er det klart at det er viktig med kjønnsbalanse. Jeg har full tillit til at den dyktige staben på Stiklestad vil finne fram gode olsokprofiler i årene som kommer, ikke minst kvinner, sier Arnstad.
- Et generelt problem
Debattansvarlig Martine Aurdal i Dagbladet mener ujevn kjønnsbalanse i samfunnsdebatten er et generelt problem. I sin rolle ser hun langt flere menn melde seg på i samfunnsdebatten.
– Hvis man ikke ønsker en jevnere kjønnsprofil, får man det ikke. Det er et krevende arbeid å få det til, sier Aurdal.
Hun mener flere medieredaksjoner har blitt flinkere til å arbeide for en jevnere kjønnsfordeling.
– Andelen kvinner er oftere lavere på arrangementer, festivaler eller enkeltopptredener der det ikke arbeides med å hente inn deltagere hver dag.
Direktøren: –Klar over det
Med fire kvinner i lederstaben på seks er dette litt overraskende, direktør Turid Hofstad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter?
– Jeg skjønner at spørsmålet kommer. Det har vært langt færre kvinnelige olsokprofiler, det er vi oppmerksom på. Vi har en ambisjon om å jevne ut dette fremover.
– Hva ser dere etter når dere plukker ut profiler?
–Vi forsøker å variere hvilke type olsokprofiler vi skal ha, enten det er historikere, politikere, forfattere eller kirkeledere. Enkelte år vil temaet som er valgt for olsokdagene naturlig knyttes til den funksjon en olsokprofil har. Som i år når vi markerer at det er 1000 år siden Olav kom tilbake til Norge for å kreve en kongstittel. Det blir et bakteppe for forholdet mellom Stiklestad og monarkiet, dermed ønsket vi kronprinsen i år. Det samme gjaldt i fjor med grunnlovsjubileet og temaet verden og Norge, da valgte vi utenriksministeren som olsokprofil. Nå er det blitt stor oppmerksomhet rundt olsokprofilen og hele Talerstol-programmet. Vi tenker at vi skal ha flere kvinner, vi har en liste med mange navn, sier Hofstad.
– Blir du overrasket når du ser denne skjevfordelingen over tid?
– Nei, jeg er jo klar over det. Det har vi vært hele veien.
– Har dere jobbet nok for å få kvinner?
– Vi har bestandig en ambisjon om å ha en bedre kjønnsbalanse og holde det høye nivået. Det handler også om hvem vi har kunnet få tak i i slutten av juli.
– Er det ikke rart at det ikke er jevnere når dere har vært bevisst dette?
–Jeg skjønner spørsmålet, og vi har ambisjoner om å få langt flere kvinner.
– Så det blir en kvinnelig olsokprofil neste år?
– Ja, kanskje det. Jeg har godt håp om det.
