Mulla Krekar tar stor plass når han igjen er tilbake i det offentlige rom. Derfor måtte tingretten låne lokaler av lagmannsretten for å få avviklet saken tirsdag. Han topper alle nettaviser og er toppsak på radio og TV. Politioppbudet minner nok mest om å beskytte mullaen, men blir likevel ganske absurd fordi han er en fri mann, løslatt fra Kongsvinger fengsel sist søndag.

Samtidig gir rammen rundt rettsmøtet en sterk følelse av at her har vi med en terrorist å gjøre; en lederskikkelse som er i stand til å få ekstremister til å sprenge seg selv for å drepe andre. Trusselvurderingen Politiets sikkerhetstjeneste, PST, avleverte for få dager siden konkluderer med at Krekar fortsatt er der, og dermed en fare for rikets sikkerhet. Trusselen er så stor at menneskerettene alle har til et privatliv og et familieliv må vike, mener politiet, som vil sende ham til Hemne, nesten 60 mil hjemmefra.

Hensikten er å beskytte det norske samfunnet. Forutsatt at myndighetene vet hva de holder på med, er målet betimelig og betryggende. Men er da Kyrksæterøra løsningen på problemet? Kan Krekar være et mindre problem i Hemne kommune enn i Asker eller Arendal, Kongsvinger eller Kongsberg, Steinkjer eller Støren? Han er en fri mann og kan gå hvor han vil, selv om politiet skal ha beskjed tre dager i uken – mandag, onsdag og fredag.

Saken er unik. Aldri før er noen som per definisjon skal ut av landet, men som ikke kan sendes ut på grunn av faren for likvidering i hjemlandet, blitt tvangsforvist internt i Norge. Det er ny juridisk mark som nå skal pløyes. Justisminister Anders Anundsen (Frp) sa i Stortinget i går at han føler seg trygg på det juridiske grunnlaget. Nå skal retten overprøve politikken, etter at ministeren har instruert politiet.

Justisdepartementet har latt Dagbladet få vite, samme dag som Krekar-saken startet, at det er flere enn Krekar instruksen gjelder. Departementet har behov for å bygge seg opp rundt paragrafen som aldri er blitt brukt før, for å gjøre den til en generell ordning, ikke bare som en særordning for Krekar. Men gårsdagens rettsmøte viste at det er en vanskelig øvelse for politijurister å forsvare denne typen Frp-politikk med det juristspråket de har til rådighet mot Krekar.

Men det store spørsmålet er: Hvorfor akkurat Kyrksæterøra? Politiet sier de har vurdert områdene rundt Oslo, Bergen og Stavanger, pluss Finnmark og Troms. Plassene rundt de store byene, og nær flyplassene, ble for farlige. Nord-Norge ble for langt unna Oslo og familien – selv om barna nå er store nok til å klare seg selv.

Av hensyn til rikets sikkerhet ble Kyrksæterøra valgt som det beste alternativet. Begrunnelsen er ikke overbevisende, og den bygger på mange gamle fakta. Har politiet rett i sin nåværende beskrivelse av Krekar, må Kyrksæterøra sikres med en jernring av politi, omtrent slik den rettslige prøvingen av forvisningen var i Oslo i går.

Det vi nå vet fra politisk og politifaglig hold, og etter rettsrunden i dag, er at Krekar fortsatt skal være en fare for landets sikkerhet. Men han er en fri mann. På Kyrksæterøra vil han få en bolig med lys og varme, mobil og internett. Kanskje til og med radio og tv, og nær vei til bank og butikk. Krigeren fra Nord-Irak, som gjentatte ganger har vært tilbake i hjemlandet mens han har vært under norsk beskyttelse, protesterer mot Kyrksæterøra, og vil trolig gjøre det hele veien oppover i rettssystemet.

Tingrettsdommer Oddmund Svarteberg later til være en usedvanlig stødig kar, som ikke lar seg vippe av pinnen av kostymer og skjegg, hodeplagg og kapper. Og det betyr at han vil kunne dømme på selvstendig grunnlag, uten hensyn til hva justisministeren har befalt. Med en slik sak i fanget må han vise hva justismakten representerer av selvstendighet i møte med et politisk press utenom det vanlige.

Justisminister sa i går at menneskerettene ligger fast. Kyrksæterøra kan få ansvaret.