Oslo: Regjeringen presses time for time, fra skanse til skanse i flyktningpolitikken. Motstanden mot den avvisende holdningen til å motta flere kvoteflyktninger fra Syria er massiv. Protesten mot den usedvanlig trege reaksjonen for å hjelpe flyktninger i Middelhavet, er om mulig enda større. Presset er blitt så stort at også regjeringen nå innser at noe må gjøres.
I går overtok Ap-leder og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre norsk utenrikspolitikk. Tre dager etter at partilandmøtet hadde vedtatt at 10 000 nye syriske kvoteflyktninger skal mottas over to år, innkalte han de parlamentariske lederne til krisemøte om flyktninger på sitt kontor i Stortinget i går ettermiddag. Det var en høyst uvanlig begivenhet, som både viser at Ap mener alvor med sine vedtak, og markerer at Ap søker resultater og makt.
Les også flere kommentarer fra Harry B.A. Strand her
Det er selvsagt fritt frem å snakke sammen også i politikken, men dette var en maktdemonstrasjon av sjelden klasse. Fordi Ap-leder Støre inntar en rolle som nærmest overstyrer regjeringen, og kan komme til å legge viktige premisser i flyktningpolitikken fremover. I tillegg kommer at han fyller et tomrom, altså det vakuumet de borgerlige har etterlatt seg etter å ha sagt nei til flere syriske flyktninger og raskere hjelp i Middelhavet. Det siste rettet statsminister Erna Solberg opp i går ettermiddag, med løfter om raskere bistand fra norsk side overfor flyktningene.
Toppmøtet om flyktninger på Stortinget i går var uvanlig. Partiledere og parlamentariske ledere var etterpå fornøyd med at regjeringen nå vil sende et skip så raskt som mulig for å avhjelpe katastrofen i Middelhavet. Det var den umiddelbare reaksjonen.
Bak det hele sitter en regjering under hardt press, og som lar seg presse til raskere reaksjon med nødhjelp i Middelhavet, men som forløpig nekter å åpne for flere syrisk flyktninger. Ap-leder Jonas Gahr Støre har gjort det som på fotballspråket heter å gå inn i bakrommet, og trolig opprettet en politisk forståelse et flertall vil slutte seg til. Mange i Ap-miljøet kan mye om bakkanaler - det være seg på hjemmebane, i eget parti eller i fredsprosser i Midtøsten.
Les også: – Dette er en dugnad, ingen konkurranseLes også: Konkurrerer ikke om å være snille
Trolig er det et tidsspørsmål før regjeringens Syria-standpunkt blir endret. Alternativet kan bli regjeringskrise etter KrF-landsmøtet om to uker. Det er lite sannsynlig. Men Ap, SV og Venstre sier ja til 10 000 syriske kvoteflyktninger, og det er nærmest en selvfølge at KrF sier det samme, fordi flyktninger er partiets historiske hjertesak.
Flyktningene er blitt regjeringens største problem. I vinter og vår var det lengeværende asylbarn, nå er det syriske kvoteflyktninger og nødhjelp i Middelhavet. Det er kanskje ikke overraskende med Frp i regjering. Men det er likevel forunderlig at en hel regjering mister så mye politisk gangsyn, lar seg sett nærmest sjakk matt, og lar Jonas Gahr Støre overta utenrikspolitikken fra sitt kontor i Stortinget.
Maken til handlingslammelse i møte med hjelpeløse flytninger er knapt mulig å erindre.
Les også: Erna skeptisk til flere flyktningerLes også: Vipper flertallet for flere Syria-flyktninger
