Nå er Høyskoleparken akebakke for barna i nabolaget. Om sommeren er parken tumleplass for både små og store. Her ønsker NTNU å bygge ut deler av parken til universitetsområde. NTNU-styret har allerede vedtatt å bygge vestover fra platået på Gløshaugen mot Elgeseter og Øya.

Det mener arkitekturprofessor Bendik Manum vil være et feilgrep. Han er svært kritisk til måten NTNU planlegger et nytt campus.

- Målet for NTNU må være å skape attraktive steder, og det gjør man ikke ved å bygge i en park.

I et innlegg i Adressa spør Manum: «Bygging i parkene, er det NTNUs bidrag til framtidsrettet byutvikling?» Han skriver også at det ikke er fordi ingen har tenkt tanken, at Gløshaugens flotte parkanlegg mot vest ikke er bebygd. Derimot mener han grunnen er at det har vært et ønske om ikke å bygge i parken.

Skisse fra NTNU: Slik ser NTNU for seg nybygg mot sør i Høgskoleparken.

Akebakke

Vinter og bitte litt hvitt i det grønne gresset gjør Høyskoleparken om til akebakke. Nabolagets småbarnsfamilier er her med akebrett og rattkjelker.

Magne Gisvold aker sammen med sine og andres barn.

Magne og Milla Gisvold på vei nedover. Agnes Gisvold og Aurora Aune Wold går opp for å ta nok en aketur.

- Jeg har brukt parken til piknik, leik med ungene, springing, trening eller bare for å henge der. Det er et enormt viktig område, spesielt for barnefamiliene, sier han.

- Det er fint med steder der man kan utfolde seg, og det er ikke så mange akebakker i sentrum.

Kathrin Winkler er også i bakken sammen med sine barn, Frida (7) og Tim (5). Hun forteller at de bruker parken masse til aking om vinteren.

- Og i sommer bygde vi hule av pinner, forteller sju år gamle Frida. Familien bor i nabolaget og setter stor pris på å ha dette grøntarealet midt i byen.

Aketur: Kathrin Winkler med barna Frida (7) og Tim (5).

Spekulerer i omregulering

Professor Bendik Manum ved NTNUs Fakultet for arkitektur og billedkunst mener det er oppsiktsvekkende og meget kritikkverdig at NTNU vedtar utbyggingsplaner og utlyser arkitektkonkurranse direkte i strid med gjeldende regulert parkareal.

- Det er ikke uvanlig at private utbyggere med profitt som agenda opererer på lignende måte, men av NTNU burde man vente større klokskap på byens og fellesskapet vegne. Nå oppfører NTNU seg som andre utbyggere som skal tjene penger. De spekulerer i at det går greit å få omregulert grøntareal.

Arkitekturprofessoren er bekymret for at NTNU ikke tar ansvar for byen og at byens politikere og planleggere lar NTNU få viljen sin uten diskusjon.

- Noen må ta ansvar for byen

- Når NTNU selv ikke tar ansvaret for sin virksomhets betydning for byen, må byens politikere og planleggere snart ta dette inn over seg og selv ta ansvaret. Viss ikke, kommer dette til å bli enda enn byggesak der politikere og planleggere toer sine hender og peker på hverandre mens de prøver å forklare hva som gikk galt når byggene står der, sier Manum.

Men nå ønsker altså NTNU å bygge i parken, og lyste i november ut en internasjonal idékonkurranse. Konkurransen handler om å få fram ideer til gode modeller for lokalisering og størrelser på bygg i området Gløshaugen og vestover mot Elgeseter og Øya.

- Oppgaven er formulert slik at det er vanskelig å besvare den uten å bygge i Høyskoleparken. Dette er meget kritikkverdig i et byperspektiv, sier professor Bendik Manum.

NTNU kommenterer ikke nå

Dette vil ikke Merete Kvidal, som er prosjektsjef for campusutviklingen ved NTNU kommentere nå.

- Vi kan ikke delta i en offentlig debatt om dette så lenge vi har invitert til en idekonkurranse om campusutvikling, sier hun.

- Det er jo derfor vi har invitert til denne konkurranse for å finne ut om det er en god idé og hvordan det kan gjøres.

Konkurransedeltakerne har frist til 13. januar med å levere sine bidrag.

Her kan du lese om NTNUs arbeid med campusutvikling (ekstern lenke)

Bygninger som gjennomgang

Manum mener at ønsket om å bygge i parken bygger på feilslutninger om å knytte Øya og Elgeseter nærmere Gløshaugen.

- Hvem er det som går gjennom en bygning når de skal fra Gløshaugen til sykehuset? spør arkitekturprofessoren og minner om at bygningene vil ha flere etasjer mellom Elgeseter og platået på Gløshaugen. Han mener parken i dag har en utmerket gangvei som han selv bruker hver dag til og fra jobb enten det er til fots eller på sykkel.

Med ryggen mot parken: NTNU-bygningene på Gløshaugen vender ryggen mot den vestvendte parken Her mener arkitekturprofessor Bendik Manum det gjerne kan bli bedre utnyttet.

Mange alternativ til parken

Manum mener det finnes svært mange andre alternativ til utbygging enn å bygge i parken. Da tenker han både på Midtbyen og fortetting på Gløshaugen som han mener har mange døde fasader og døde arealer. Manum mener Trondheim har god plass til nye NTNU-bygg og nevner Marienborg, Nyhavna og Midtbyen.

Arkitekturprofessoren mener NTNU må tenke i et 200-års perspektiv. Han tror ikke det betyr at det er rett å bygge i parken. Han minner også om at Trondheim har få parker i sentrum, det er Høyskoleparken, Marinen og Festningsparken.

Målet til NTNU er å få et byggevedtak gjennom i Stortinget i løpet av 2019, slik at byggingen kan starte i 2020. Allerede i løpet av 2017 skal NTNU ha klar en masterplan for campusutbyggingen når universitetet forlater Dragvoll, Tunga og Rotvoll.

I en kronikk skriver NTNU-professor Aksel Tjora og administrerende direktør Svein Erik Nordbotten i EC Dahls Eiendom at det er plass til hele Dragvoll-miljøet på Kalvskinnet og Leüthenhaven.