Stadig lengre ventetid for barn som trenger BUP

Helse Midt-Norge innfrir ikke noen av målene de er pålagt innenfor psykisk helsevern.

I en statusrapport for Helse Midt-Norge for første kvartal i år slås det fast at helseregionen feiler på alle fire målekriterier: Aktivitet, kostnader, ventetid og bemanning.

Går ut over de minste

Barn venter i snitt seks dager lengre i år enn i fjor på et psykiatrisk tilbud i vår region.

Tallene fra januar til og med april i fjor viser at det var 54,5 dagers ventetid på å få komme inn til hjelp på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). På samme tid i år må barna vente i snitt 60,5 døgn.

- Vi er faktisk akkurat innenfor kravet - som er på 65 dager, sier fagdirektør i Helse Midt-Norge Kjell Åsmund Salvesen. Men han mener kravet er satt for høyt.

- Når utviklingen går i feil retning og det stadig blir lengre ventetid, er vi på feil vei. Det er alvorlig og vi er ikke fornøyde med dette, sier Salvesen og understreker alvoret nettopp fordi det er snakk om barn.

- Det å komme tidlig til, kan utgjøre mye for et barn. Dess lengre tid det tar, jo verre kan det gå for disse. Ønsket er jo å yte hjelp før problemene får utvikle seg, sier fagdirektøren i Helse Midt-Norge.

Flere pasienter, dårligere tilbud

Ventetiden har fått utvikle seg i feil retning av flere grunner.

- Det ene er økte henvisninger, flere pasienter. Det andre er en tendens til at vi har færre innleggelser. Behandlingen foregår i økende grad i poliklinikk på dagtid. Og så er det, i noen områder i Midt-Norge, vanskelig å rekruttere fagfolkene. I periferien er det vanskeligere å rekruttere og dermed en mangel på psykologer innen barne- og ungdomsfeltet, forteller Kjell Åsmund Salvesen.

All den tid Helse Midt-Norge ikke er fornøyd med utviklingen er det lite de kan gjøre, konkret, med situasjonen.

- Pasientbehandling skjer i helseforetakene. Helse Midt-Norge ønsker å være en aktiv pådriver overfor dem slik at regionen oppfyller kravene til den gylne regel og bidrar til at mennesker med psykiske lidelser prioriteres, sier fagdirektøren.

Bommer grovt på psykisk helsevern

Helt siden helsestatsråd Bent Høie i 2014 ga sitt første oppdragsbrev til norske helseforetak, har foretakene vært pålagt å følge «den gylne regel» innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det betyr at områdene rus og psykisk helse skulle øke mer enn somatikk i hver helseregion.

Men helseregionene mislykkes.

- I psykisk helsevern er det personellet som er den kostnadsdrivende utgiften. Det er mennesker som hjelper mennesker. Innenfor somatikken, det øvrige helsetilbudet, er det i tillegg til helsearbeiderne, store kostnader forbundet med for eksempel utstyr, teknologi og dyre medisiner, sier Kjell Åsmund Salvesen.

Helseforetakene i Midt Norge, samlet sett, oppnår ikke målekriteriene for psykisk helsevern. Økningen skal være større her enn i somatikken.

- Det er vanskelig å etterleve disse målene og det er en utvikling vi ikke er fornøyde med.

Hvordan bli bedre

BUP i Trondheim har hatt et stabilt snitt på 44-46 døgn ventetid de fire siste årene. I samme periode har det vært stor nedgang i langtidsventende, bemanningen har gått noe ned og aktiviteten har økt. Dermed når de mål om ventetid og aktivitet.

- Vi har jobbet hardt med dette over tre år, sier avdelingssjef Anne Bjørg Nyseter.

Omstilling og endring av interne rutiner er veien de har gått mot bedre resultater.

- Fra og med 2015 har alle henviste fått vurdering innen ti dager og de får time i første brev fra oss. Vi har ingen fristbrudd på inntak, det vil si at alle får tilbud om time innenfor kravet på 65 dager.

I tillegg har de lagt ned døgnplasser på BUP Lian og fristilt personell til poliklinikk, for å kompensere veskt i aktiviteten.

- Disse sengene hadde i periode noe lav beleggsprosent, dermed fikk vi fristilt personalressurser ved å slå sammen enheter. Dessuten pålegger en av forskriftene oss å forsøke å redusere innleggelser og liggedøgn av barn i institusjon ved å tilby annen adekvat helsehjelp, sier Nyseter.

Færre folk som får mer å gjøre har vært tema, men Nyseter viser til arbeidsmiljøundersøkelser som viser at ansatte opplever noe mindre stress og usikkerhet i 2016 enn de gjorde i 2014, dermed mener hun at de er på rett vei.

- Når det er sagt, er det ikke til å stikke under en stol at mange opplever fortsatt et stort arbeidspress. Dersom vi skal øke aktiviteten ytterligere og redusere ventetid er prioritering av ressurser til barn og unge er avgjørende. Omkring fem prosent av alle under 18 år får et tilbud hos oss og henvisningene øker, sier Anne Bjørg Nyseter.