Copepode, eller på norsk hoppekreps, er et bitte lite krepsdyr eller plankton som lever i alle verdenshav.
To millimeter lang og nesten gjennomsiktig er den så å si umulig å få øye på. Men de som har gitt den det norske navnet, må ha sett at den lille krepsen hopper.
Dette skal bli mat for yngel av oppdrettstorsk, kveite og all verdens andre oppdrettsfisker som seabass, seabream, tunfisk eller reker i Norge, Spania, Hellas, Frankrike, Japan og Ecuador.
Investerer 13 millioner i hoppekrepsfabrikk i Vanvikan
Oppdrettseventyr
- Det er et oppdrettseventyr vi etablerer, sier daglig leder i -feed, Tore Remman. Han er sjef for et lite selskap med ti ansatte, men med planer om å bli store.
- Vi er de eneste i verden som har knekt koden for produksjon, og som selger hoppekreps til fôr, fortsetter han. Remman er overbevist om at dette bare er begynnelsen.
I serien «Trøndelag redder verden» har Adresseavisen, Fosna-Folket og Hitra-Frøya skrevet om forventningene til at sjømatnæringen skal vokse og mangedoble seg. I dag tenker vi på lakseoppdrett når vi hører om havbruk. Laks kommer fortsatt til å være stort. Men det pågår mange forsøk på å dyrke og produsere fiskefôr i sjøen for å bli uavhengig av soya produsert på land i Brasil. Bransjen prøver seg på nye arter til bruk i dyre- eller fiskefôr, som levende mat til oppdrettsfisk eller rett og slett som menneskemat.
Se hvordan Trøndelag skal redde verden i denne grafikken.
Har visst om hoppekreps lenge
Vi skal til Nutrimar på Frøya som bruker fiskehoder, fiskeskinn og avkapp til fôringredienser. Men først skal vi til fabrikkhallen til C-feed i Vanvikan. Det er varmt og fuktig. Lyset er knallsterkt som sollys midt på dagen, og det lukter sjø. Hoppekrepsen lever i store kummer med sjøvann. I den andre enden av lokalet lever mikroalgene i digre plastposer. De skal bli mat til hoppekrepsen.
Skal lage mat for tunfisk og hummer i Trondheim
I mange år har det vært kjent at hoppekreps er godt egnet til fôr for all mulig oppdrettsfisk. Mens laks og ørret godtar tørrfôr, må andre fiskeslag som kveite, torsk, tunfisk og reker ha levende fôr.
- Jeg har visst om hoppekreps i minst 15 år, sier Yngve Attramadal. Han er 67 1/2 år og skulle vært pensjonist. Men hoppekrepseventyret har fått marinbiologen som er bosatt i Kristiansand, til å kaste seg inn i arbeidslivet noen år til. Attramadal har vært i oppdrettsbransjen mye av arbeidslivet og har prøvd seg med kveiteoppdrett uten å lykkes skikkelig.
- Jeg var desperat etter å få kjøpt hoppekreps, men ingen solgte det.
Smaker som krabbe
Han har til og med spist hoppekreps.
- Damper du det lett, smaker det nesten som krabbe, sier han og forteller at krepsen har et tynt skall rundt seg, men ikke ben. Skallet spiser han.
- Hvor mange hoppekreps trenger du for å bli mett?
- Å, det vet jeg ikke. Det er mange. Kanskje en million?
Morsmelk for fiskeyngel
I C-feed slår de skråsikkert fast at ernæringssammensetningen i den lille krepsen er helt strålende.
- Hoppekreps er et sterkt produkt det er stor interesse for. Fisken ville ha spist hoppekreps i naturen også. Dette er som morsmelk for fiskeyngelen, sier Tore Remman. Hoppekreps er næringsrik, og det aller beste fiskeyngel kan få å spise for å vokse kjapt og holde seg frisk, ifølge folkene i C-feed. Den lille krepsen inneholder mye omega-3.
- Vi vet det er viktig både for mennesker og dyr å få riktig ernæring i starten av livet, sier Remman.
- Hoppekreps gir 20-30-40 prosent mer overlevelse, bedre kvalitet på fisken og større vekst enn alternativene, sier Remman.
Vanskelig å få til produksjon
Remman forteller at utfordringen var å få til produksjon av hoppekreps. I 15 år har forskere i Sintef jobbet for å finne ut av det. Nå har det blitt til et firma med stor tro på framtida. Først neste år regner C-feed med å tjene penger. Men om få år regner selskapet med en omsetning på over hundre millioner kroner.
I Norge selger de ferdig klekkede kreps til kveite- og torskeoppdrett, samt til produksjon av rensefisk som skal spise lakselus i oppdrettsanlegg. Til Spania, Hellas, Frankrike, Japan og Ecuador selger de egg som blir klekket i oppdrettsanlegget.
Tunfisk blir husdyr
Bruker fiskeavfallet
På Frøya står lakseslakteriet Salmar og Nutrimar skulder ved skulder. De to naboene er gjensidig avhengige av hverandre. Den enes avfall er den andres gull.
- Tidligere måtte lakseselskapet Salmar betale for å bli kvitt avfallsstoffene etter lakseslaktingen. Nå er det blitt god butikk og et etterspurt råstoff, forteller produksjonsleder Conor Foster på Nutrimar.
Nutrimar forvandler fiskehoder, fiskeskinn og avkapp til olje, mel og konsentrat som skal brukes til dyrefôr. Når Nutrimar er ferdige med restproduktene er det kun rent vann tilbake.
Fra kontoret sitt kan produksjonslederen kaste et blikk ut vinduet og se rett bort til slakteriet der råstoffet kommer fra.
Fra avfall til råstoff
- Salmar og Nutrimar har behov for hverandre. Salmar må bli kvitt fiskeavfallet, og vi trenger det til vår produksjon.
Salmar slakter rundt 583200 laks i året. Fileteringskniven skiller effektivt hode, skinn og bein fra fiskekjøttet inne på slakteriet. Allerede 30 sekunder senere er avfallet inne i produksjonslokalene til Nutrimar. Hvert døgn går 150 tonn råstoff gjennom rørene fra den ene bedriften til den andre.
Ferske råvarer
- Det er flere fordeler ved at våre to fabrikker er så nært plassert hverandre. For det første får vi helt ferske råvarer. Det høyner også kvaliteten på de ferdige produktene hos oss. For det andre slipper man transportkostnader, med de utgiftene og den miljøbelastningen det måtte ha, sier Foster. På skrivebordet har produksjonslederen en kolbe med oransje fiskeolje.
- Den oransje fargen er et bevis på at vi lager oljen av ferske råvarer. Det vi produserer her, både mel, konsentrat og olje, brukes til fremstilling av dyrefôr. Mesteparten av det vi produserer går til det amerikanske markedet, hvor vi konkurrerer med blant annet chilenerne. Vi ligger litt over dem på pris, men vesentlig over i kvalitet. I dag er vi i et marked som ikke lar seg mette. Vi klarer ikke å dekke etterspørselen.