2100 personer har svart på en rekke spørsmål om innvandring og integrering i en ny undersøkelse. Folk måtte blant annet ta stilling til påstanden: «Innvandrere blir godt integrert i kommunen min». Nesten halvparten av folk på bygda er helt eller delvis enig i dette. I mer urbane kommuner gjelde det bare 36 prosent.

- Dette er ganske oppsiktsvekkende. Generelt finner vi ikke så store forskjeller i holdninger mellom folk på bygda og folk i mer urbane kommuner, men akkurat her er forskjellen ganske stor, sier sosiolog og forsker Alexander Thanem ved Norsk senter for bygdeforskning.

Han peker på to mulige årsaker:

- Annen forskning viser at innvandrere i rurale kommuner i større grad er i arbeid enn innvandrere i byene. Sysselsetting er viktig for integrering og for hvordan folk oppfatter at noen er integrert. I større kommuner har man også mindre oversikt, og det kan bidra til at innvandrere ikke blir sett på samme måte, sier Thanem.

Les også: Harald Andresen mener innvandring truer norsk kultur

Integrering på Innherred

I lokalavisa Innherred får innvandrere boltre seg på ti spalter hver uke.

- Jeg er sikker på at innvandreravisa Nordlig regnbue gjør at folk blir mer positive til hvordan folk integreres på landsbygda, sier redaktør Roger Rein.

Hver lørdag setter lokalavisa Innherred av ti spalter til våre nye landsmenn og -kvinner, hvor de kan si og mene hva de vil.

- Det er ei avis i avisa hvor bare innvandrere skriver om hva de er opptatt av. På denne måten lærer de norsk mye raskere og blir bedre kjent med folk i kommunen. De blir gjenkjent og snakket med på gata. Det er viktig for integreringen, mener Rein.

Les også: Ba Fatima henge seg i eget sjal

1300 forfattere fra 60 land

Det er 17 år siden armeneren Varazdat Grigoryan, også kalt Vili blant norske venner, banket på døra til redaktøren i Levanger-avisa og ville skrive. Med sin journalisterfaring fra hjemlandet Armenia ble han redaktør i Nordlig regnbue, som siden har kommet ut nesten tusen ganger med artikler fra 1300 forskjellige forfattere fra 60 land.

- Det er innvandrerelevene ved Levanger voksenopplæring som lager avisa. Vi er en gruppe på fire som utgjør desken og tar imot artiklene. Jeg er helt sikker på at folk ser annerledes på innvandrere når de har lest Nordlig regnbue. Den er med på å bryte ned stengsler og skape større forståelse. Vi har helt sikkert spilt en viktig rolle i hvordan folk her på Innherred ser på integreringen, sier Vili.

foto
-Min idé var at innvandrene skulle fortelle om hvorfor og hvordan de kom til Norge, hva som var rart med Norge og hvordan de ville integreres. Det skal være både humor og alvor i avisa, understreker Vili.

Redaktør Roger Rein er enig.

- Etter min oppfatning er det få konflikter mellom lokalbefolkningen og innvandrere her på Innherred. Også for innvandrerne handler det om å bli sett, bygge nettverk og bli kjent i lokalmiljøet, sier Rein.

- Mer synlige i mindre miljøer

Folk i Norge ble mer skeptiske til innvandrere etter de store asylankomstene høsten 2015, viser SSB-tall fra sommeren 2016. Blant annet syntes færre enn før at innvandrere er nyttige i arbeidslivet. SSB-forsker Svein Blom synes tallene til Bygdeforskning er interessante:

- Umiddelbart tenker jeg at tallene gir god mening, men jeg kan ikke støtte meg på tidligere forskning her. Det er rimelig å anta at innvandrere er mer synlige i mindre miljøer, og at det dermed er flere som føler ansvar for å hjelpe dem til rette. Det kan kanskje også være lettere å komme i dialog med majoritetsbefolkningen og lære språk når det ikke er for mange andre innvandrere omkring, sier Blom.

- Finnes det forskning på hvordan innvandrerne selv opplever integreringen på bygda versus i byen? Og er de faktisk bedre integrerte på bygda?

- Vi har ingen direkte undersøkelser på det. Generelt har vi få undersøkelser som er rettet mot innvandrere selv, siden de er krevende å gjennomføre, sier Blom.

Ett unntak er levekårsundersøkelsen fra mai i år, der SSB blant annet spør innvandrerne om følelse av tilhørighet. Foreløpig er disse tallene ikke analysert etter by-land-dimensjonen, men generelt oppgir de fleste innvandrergrupper litt større tilhørighet til Norge enn til opprinnelseslandet.

Les også: - Trist at hver tredje nordmann ser på meg med slike briller

- Ikke overrasket

Regiondirektør Rune S. Foss i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) i Midt-Norge er ikke overrasket over Bygdeforskning-tallene.

foto
Rune S. Foss

- Jeg ser det som et sunnhetstegn at folk på bygda ser det slik. Særlig i veldig små kommuner kommer nok den enkelte innvandrer veldig mye tettere på lokalbefolkningen enn i en større by, sier Foss.

Han tror likevel ikke dette nødvendigvis er «hele sannheten».

- Integrering handler i stor grad om å lykkes med å sikre folk tilgang på utdanning og arbeid, og å benytte seg av frivilligheten på en god måte. Vi har veldig små kommuner, som Fosnes og Leka, som ser ut til å komme veldig godt i gang nå. Mellomstore, som Nærøy og Vikna, lykkes også godt. Samtidig ser vi mer urbane kommuner, som Trondheim, Ålesund og Stjørdal, der det også går bra. Suksessen avhenger mest av kommunens dyktighet. Det viser også forskning, sier Foss.

Oppsøker mulige skribenter

Norsk-armeneren Vili mener det viktigste for integreringen er å ha en jobb å gå til.

- Jeg var journalist i hovedstaden Jerevan før jeg endte opp i Levanger. Jeg hadde derfor erfaring og ville skrive mer. Jeg fikk 2500 kroner for å kjøpe meg pc og dermed var det gjort.

Vili skrev sine første reportasjer på russisk, som ble oversatt av Asbjørn Folkvord, den gang rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Men etter hvert lærte han norsk og begynte å engasjere andre innvandrere til å skrive.

- Min idé var at de skulle fortelle om hvorfor og hvordan de kom til Norge, hva som var rart med Norge og hvordan de ville integreres. Det skal være humor og alvor i avisa, understreker Vili.

Nordlig regnbue har blitt et begrep i Levanger og Verdal, og det finnes ikke dens make i Norge. Vili mener det aller viktigste for at innvandrere skal bli godtatt er at de lærer seg norsk fortest mulig.

- Det er som oksygen, du klarer deg ikke uten, mener han.

foto
-Min idé var at innvandrene skulle fortelle om hvorfor og hvordan de kom til Norge, hva som var rart med Norge og hvordan de ville integreres, sier Varazdat Grigoryan, også kalt Vili blant norske venner. Han er redaktør for den prisbelønte avisa Nordlig regnbue.

Opplever lite fremmedfrykt

Roger Rein tror Nordlig regnbue har bidratt til at man møter veldig lite fremmedfrykt i Levanger og Verdal.

- Jeg er dessuten imponert over alle de frivillige som engasjerer seg for å hjelpe våre nye landsmenn, enten det er leksehjelp eller andre ting. Det er også veldig lite rasisme og hets på sosiale medier, sier Roger Rein.

Redaktøren av Innherred har også engasjert en kvinne fra Syria som fast spaltist i hovedavisa.

foto
- Jeg har tro på mangfoldet, og at vi alle kan bidra til bedre forståelse mellom ulike kulturer, sier Roger Rein (midten). Her med Tor Ole Ree og Odd Arild Sandnes.

Viktig med språk

Undersøkelsen til Bygdeforskning viser at noen aspekter ved integrering er viktigere for folk på bygda. Der er man litt mer opptatt av at innvandrerne skal lære seg norsk språk, at de ønsker å tilpasse seg norske verdier og at de deltar på lokale arrangementer. Folk på bygda er dessuten mindre enige i at norsk kultur blir beriket av mennesker fra andre land.

- Det er ikke et svart-hvitt-bilde der man er veldig skeptisk på bygda, og veldig positive i byen. Det er mer nyansert, og forskjellene kan forklares med ulik grad av kontakt med innvandrere (mindre kontakt på bygda) og utdanningsnivå (lavere på bygda). Det finner vi også i tidligere studier, sier Thanem.

Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom innbyggerne i urbane og rurale kommuner når det gjelder frykt for at økt innvandring fører til økt kriminalitet. Det samme gjelder påstanden om at «innvandrere belaster de sosiale velferdsordningene i for stor grad». Dette siste mener halvparten av de spurte, både i byen og på bygda.