Trondheim skal i år bli det nye hjemmet til 650 flyktninger. Kommunen har et mål om at 40 prosent skal huses på det private leiemarkedet.
Helse- og velferdskontor Midtbyen holdt derfor denne uka åpent hus på Bytorget for potensielle utleiere, hvor erfarne utleiere til flyktninger og leieboere var til stede for å fortelle om sine erfaringer. I løpet av klokketimen Adresseavisen var til stede dukket en potensiell utleier opp.
- Vi hadde jo håpet på litt flere folk, sier Marte Kjerkol Brede, leder for Helse- og velferdskontor Midtbyen i Trondheim kommune.
Ingen boligkrise i Trondheim før studiestart
Ikke bekymret
- Jeg tør ikke svare på hvorfor det var så lite folk til stede, men det kan tenkes at vi kunne gjort en bedre jobb med markedsføringen, sier Brede.
- Dette er uansett ikke beskrivende for situasjonen i Trondheim. Vi har fått mange flyktninger bosatt på det private markedet så langt i år.
Brede er likevel usikker på om de når målsettingen om å få 40 prosent ut på det private markedet.
- Utleiemarkedet svinger mye, så det skal nok holde hardt i år. De flyktningene vi ikke får ut på det private markedet må vi finne løsninger til innen den kommunale boligmassen.
Bekymret for stigende boligpriser
Viktig for integreringen
- Vi ser fordeler med å få flyktningene inn på det private leiemarkedet, sier Steinar Paulsen, saksbehandler ved Helse- og velferdskontor Midtbyen i Trondheim kommune.
- Å leie på det private markedet er et viktig integreringstiltak. Det bidrar til at flyktninger får en god start på det som i Norge er en vanlig boligkarriere.
«Velkommen til Trondhjæm»
Ressurssterke til det private
Paulsen sier de er bevisste på hvilke flyktninger som får tilbud om kommunale boliger, og hvilke de forsøker å få ut på det private leiemarkedet.
- Det er gjerne større familier og enslige med helseutfordringer som får tildelt kommunale boliger, sier han.
- Dem vi anser som ressurssterke blir ofte valgt til å bosette seg på det private markedet. Disse vil i større grad være i stand til å ordne med betaling og leieforhold selv.
Paulsen forteller at kommunen ikke har noe ansvar når private inngår avtaler med flyktninger.
- Trondheim kommune fungerer kun som et bindeledd mellom utleier og leietaker. Flyktningene står ansvarlige for eget leieforhold. Det vi hjelper til med er å låne penger til depositum, samt å bistå med råd og veiledning ovenfor utleiere.
Aktiviserer unge flyktninger
Stabilt leieforhold
Paulsen opplyser at flyktninger er garantert to år med lønn når de gjennomgår introduksjonskurs ved Trondheim kommune.
Nils Åge Knutsen leier ut en bolig til fire personer ved gården sin på Heimdal. Tre av dem er flyktninger fra Eritrea.
- Den første har bodd hos meg siden mai, og så langt har jeg gode erfaringer med disse, sier Knutsen, som selv oppsøkte Trondheim kommune for å tilby leie.
- Studenter og yngre folk flytter oftere på seg. Slikt sett er sjansen større for at jeg får et mer stabilt leieforhold når jeg leier ut til flyktninger.
Glad for muligheten
Abdulla Omar er en av de eritreiske leietagerne som bor hos Knutsen. Han er glad for at han leier på det private markedet.
- Jeg opplever at jeg får et nærmere forhold til norsk kultur når jeg bor hos nordmenn, sier Omar.
I tillegg til de to andre flyktningene bor han sammen med en siste leietager som er norsk.
- Vi lærer språket bedre når vi bor sammen med en nordmann og leier av en nordmann. Overgangen til en norsk hverdag blir lettere.