Hei! Min tidligere samboer, og far til mitt barn på åtte år, flyttet ut etter ni års samboerskap. Vi har hatt det fint sammen og det kom som et sjokk for meg at han ønsket å bryte ut. Han hadde truffet drømmedama og det var ikke mulig for meg å konkurrere med henne.
«Det er som om denne nye dama skal kjøpe seg goodwill og gunst både hos min sønn og eks.»
Min eks flyttet rett inn til henne og hun har et flott hus hvor vår sønn har fått eget rom. Alt er tilrettelagt for at de skal etablere seg der sammen med henne. Hun er en velstående kvinne og min ekssamboer lever nå et helt annet liv enn det vi hadde sammen. Vi har begge to lange utdannelser, med tilhørende studielån og ikke spesielt høye lønninger. Jeg har inntekt og en liten leilighet, jeg klager ikke, men jeg har ikke i nærheten av den økonomien som min eks har kommet til. Dette påvirker selvfølgelig også min sønn, hans vaner har blitt påvirket av den romslige økonomien han opplever i sitt andre hjem. Han får alt han peker på, både av leker og utstyr. Jeg er selvfølgelig glad på hans vegne, men jeg klarer ikke helt å like dette overforbruket. Det er som om denne nye dama skal kjøpe seg goodwill og gunst både hos min sønn og eks.
Påska blir vanskelig
Denne påsken skal eksen min feire sammen med sin nye kjæreste og hennes familie. Tidligere har vi hatt påskeferie sammen med min ekssamboers familie, på en fjellhytte, der besteforeldrene har forgudet sitt barnebarn. Denne påsken skal jeg være i byen sammen med sønnen vår. Jeg gleder meg til å være sammen med gutten min, men tanken på at vi skal være alene er uutholdelig. Hva skal jeg gjøre? Jeg savner kjæresten min, jeg vet ikke om jeg klarer å være en god mor denne påsken og det er vondt å vite at han, min eks, bader i luksus mens jeg og hans sønn sitter fast i byen. Har du noen gode råd eller forslag til hvordan jeg skal komme meg gjennom denne påsken?
Samlivsekspert Bente Müllers råd:
Denne kvinnen er i krise. Hun skal feire påsken uten ekskjæreste og barnefar, noe som er vanskelig å takle for henne. Et samlivsbrudd der det er barn involvert er tøft for de aller fleste. Man kan kjenne på dårlig samvittighet, nederlag og sorg. Denne kvinnen klarer ikke å skru av følelsene sine til eksen sånn umiddelbart. Hun kjenner på sjalusi, sorg, bitterhet og frustrasjoner som hun opplever er vanskelig å håndtere alene. Kvinnen må få hjelp til å bearbeide følelsene som oppstår inne i henne og på den måten klare å komme seg gjennom påsken uten å føle seg fortapt, mislykket og ensom. Hun skal ta vare på gutten sin, men like viktig er det å ta vare på seg selv opp i det hele.
Hun har ikke bare mistet sin store kjærlighet, men hun opplever også tap av hans familie, som innebar fellesskap og trygghet for henne. For å redusere stressnivået og sorgen hun kjenner på kan eventuelt en løsning være å feire påsken sammen med eks-svigerforeldre selv om de ikke er et par lenger? Besteforeldrene kan være en stabiliserende faktor både for barnebarnet og henne selv, de kan yte omsorg, trygghet og normalisere situasjonen. Ved å redusere endringer for barnet til et minimum vil det i stor grad kunne gjenopprette stabilitet for begge to. Kvinnen kan oppsøke arenaer som er trygge og kjente.
«Hun skal ta vare på gutten sin, men like viktig er det å ta vare på seg selv opp i det hele.»
Normaliser hverdagen
Hun må prøve å opprettholde en så normal variant av deres hverdag som mulig. Det handler om å holde hjulene i gang og ikke marinere seg i sorgen over sin tapte kjærlighet, isolasjon kan føre til depresjon. Hun må løfte blikket og endre fokus om hun blir veldig tungsindig. Gutten er også berørt av denne nye familiesituasjonen og derfor er det viktig med stabile og trygge rammer. Det å oppsøke venner, familie eller andre i omgangskretsen kan bidra til å minimere ensomheten. Kvinnen kan snakke med venner om hvordan hun har det slik at de kan komme i posisjon til å støtte henne. Om hun er engstelig for å slite ut venner og familie med sin egen sorgprosess er det mulig å ta kontakt med terapeut for å få hjelp og råd til å mestre den nye situasjonen. Det kan ofte være en utfordring å vise sin sårbarhet til venner og familie, men samtidig er dette viktig for å utløse den nødvendige støtte og hjelp fra omgivelsene.
«Hun opplever at det er smertefullt akkurat nå, men denne smerten varer ikke evig.»
Kvinnen har mange tanker og bekymringer som fort kan tappe henne for all energi og gi negative konsekvenser. Hennes fantasier og tanker om eksens nye tilværelse kan fort avspore henne i sitt eget liv. Kvinnens opplevelse av ensomhet og følelse av forlatthet øker i takt med hennes tankespinn. Hun opplever at det er smertefullt akkurat nå, men denne smerten varer ikke evig. Det er lov å være lei seg, og det er viktig å kjenne på de følelsene hun har. Samtidig må hun prøve å endre fokuset og si til seg selv at dette klarer jeg. Hun må ta grep om sitt eget liv og sin nye tilværelse. Kvinnen må engasjere seg i sine egne behov og ønsker. Hun må evne og finne gode løsninger for seg selv alene og når hun er sammen med sin sønn. På denne måten viser hun også gutten og omgivelsene at hun kan ta vare på seg selv. Dessuten vil dette også bidra til å styrke følelsen av å være en ekstra god mamma.
Etterhvert må kvinnen snakke med eksen sin om hva hun er bekymret for. Hun må sette ord på hvilke verdier hun mener er viktige, for eksempel på det å knytte gutten til seg med gaver istedenfor oppmerksomhet på annet vis. Det å dele sin bekymring med eksen uten å virke kontrollerende kan kanskje sette i gang refleksjoner og diskusjoner om hvordan de kan løse hennes uro. Gi samarbeidet med eksen tid, de skal være mamma og pappa videre selv om de ikke er kjærester. Raushet er ikke alltid lett å vise når du nylig har opplevd et samlivsbrudd, men på sikt kan dette styrke båndene både som foreldre og kanskje som venner?