Dansk asylpolitikk:
KØBENHAVN: En kald høstvind feier inn over Sandholm asylmottak, noen mil utenfor København. En gruppe menn sparker i grusen utenfor de gamle militære brakkene.
De venter.
De venter på et svar om de får bli, eller om den stadig tøffere danske asylpolitikken skal bety et nei for en fremtid i det yndige landet. Andre har fått et endelig nei, og venter på å sendes hjem.
De har valgt å prøve å skape seg en ny fremtid i ett av de landene i Europa som har innført den tøffeste asylpolitikken. 700 mennesker bor og venter her inne. Røde Kors driver leiren, og forsøker å gjøre hverdagen så grei som mulig. Asylsøkerne kan gå fritt inn og ut gjennom portene, men dette er likevel et slags fengsel for en gruppe mennesker som ikke har andre steder å dra.
Skjebnen til disse menneskene avgjøres av det danske Utlændingeservice. De opererer på mandat fra det danske Folketinget og den danske regjeringen. Her har tonen vært klar de siste årene: Vi skal holde asyltilstrømningen nede.
Strammer til
Nå varsler regjeringen her hjemme at antallet personer som kommer til Norge for å søke asyl skal ned, at saksbehandlingen skal gå raskere, at utsendelsen av avviste skal gå raskere, økt bruk av frihetsberøvelse for å forhindre at avviste skal stikke av og utvikle økt bruk av meldeplikt og pålegg om bestemt bosted til asylsøkere som ikke medvirker til å oppklare sin egen sak eller som begår kriminalitet.
Kontrasten fra den nedlagte militærleiren på Sandholm til de høye hallene i Christiansborg, der Folketingets representanter holder til, er dramatisk. Politikerne i det danske Folketinget har gjennom flere valg fått klar beskjed fra de danske velgerne: Det skal strammes inn i flyktningpolitikken. I år forventer Danmark at 3500 mennesker skal søke asyl og opphold i Danmark. I Norge vil det samme tallet ligge på 18500. Norge tar altså imot seks ganger så mange, enda vi er 700000 færre enn danskene. I 2001, før det ble strammet inn, kom det 12 500 asylsøkere til Danmark.
Danske myndigheter mener en tøffere linje har sendt et klart signal ut i verden om at menneskesmuglerne kan bare spare seg å lose folk til Danmark. En slik effekt håper regjeringen her hjemme å oppnå ved å sende signaler om en strengere praksis.
En streng lov og en streng praksis, effektiv saksbehandling og rask utsendelse ved avslag er stikkordene for det danske myndigheter kaller en suksess. At færre får opphold i Danmark mener man også fører til en bedre integrering av dem som får bli.
Bred enighet
I Danmark har debatten rast siden den konservative regjeringen vant valget i 2001. Siden den gang har stadig skjerpede regler blitt vedtatt i Folketinget, etter press fra den ytterste høyrefløyen i Dansk Folkeparti under ledelse av Pia Kjærsgaard. Fra det holdet presses det stadig på for ytterligere innstramninger.
I det danske Folketinget hersker det i dag en bred aksept for at den strenge linjen kommer til å være rådende asylpolitikk i mange år, selv om Sosialdemokratene (S) og Sosialistisk Folkeparti (SF) håper på å kaste den borgerlige koalisjonsregjeringen ut av regjeringskontorene om to år. Danmark har en langt større tradisjon for brede politiske forlik enn Norge. Både hos Sosialdemokratene og i SF hersker det en oppfatning om at dersom man endrer den politiske kursen drastisk på dette området, så vil de danske velgerne vende partiene ryggen.
Sophie Hæstorp Andersen fra Sosialdemokratene og Meta Fuglsang fra Sosialistisk Folkeparti har sett at danskene gjennom tre valg har krevd en tøffere linje enn de strengt talt setter pris på. Derfor tror de ikke på et asylpolitisk vår om de vinner Folketingsvalget om to år. Motstanden da regjeringen innførte 24-års-regelen for familiegjenforening (se faktaramme) har opphørt, nå snakkes det om små endringer i politikken. Som å gi asylsøkere tillatelse til å jobbe mens de venter på behandling av søknaden. De vil øke sosialstønadene til de som får opphold tilbake til det samme nivå som for dansker. I dag er reglene slik at de som får bli får mindre penger i sosialstønad enn vanlige dansker. Dette mener regjeringen skal motivere asylsøkerne til å skaffe seg arbeid fremfor å leve på sosialstønad.
Knallhard kritiker
Lystavlene på Rådhusplassen skriker om terror.
Kvelden før avslørte CIA konkrete terrorplaner rettet mot den danske avisen Jyllands-Posten. Fundamentale muslimer har lagt planer for hvordan de kunne angripe avisen som i 2005 trykte karikaturer av Muhammed for å skape en debatt om verdier og ytringsfrihet. To personer er arrestert, med flybillettene til Danmark klare og videoer og skisser over avisens lokaler i Danmark i bagasjen.
Jyllands-Posten har nylig flyttet inn i nye lokaler, i etasjene over der kulturredaktør Anita Bay Bundergaard i Politiken har sitt kontor. Terrortrusselen mot Danmark kommer igjen tett på, og på TV har allerede Dansk Folkeparti argumentert med at disse planene må føre til enda flere skjerpelser i dansk asylpolitikk. Bay Bundergaard er tidligere statsråd i Poul Nyrup Rasmussens regjering (2000-2001) er en av landets hardeste kritikere i asylpolitikken og mener Danmark har skadet sitt internasjonale rykte gjennom kursendringene i asylpolitikken.
– Regjeringen og hele det politiske Danmark har overlatt asylpolitikken til Dansk Folkeparti. Vi har vært kjent ute i verden som et land som tatt internasjonale forpliktelser og avtaler på alvor. Nå er vi ikke det lenger. Dansk Folkeparti klarer å gjødsle den frukten de selv lever av ved å hele tiden skape nye fiendebilder. Da antall asylsøkere som kom hit gikk ned etter innstramningene i 2001-2002, endret fiendebildet seg. Nå er det de utlendingene som allerede er her som er fienden, de er fremmedgjorte og konfliktnivået øker hele tiden, sier Bay Bundergaard.
Hun mener dagens regler for hvem som kan få bli danske statsborgere hele tiden har blitt skjerpet slik at det i praksis er umulig å bli det. Den frittalende kulturredaktøren har gang på gang brukt avisens lederspalte til å svinge pisken over en dansk regjering som hun mener er i ferd med å ødelegge verdiene for hele landet. Hun mener integreringspolitikken baserer seg på at alle skal bli danske borgere, men at man i praksis ikke gir innvandrere fra andre kulturer anledning til å bli det.
– Det overordnede målet for regjeringen er å sørge for at så få som mulig skal komme inn i Danmark, og at så få som mulig får lov til å bli her. Våre verdier er flyttet, vi aksepterer at muslimer stigmatiseres i den offentlig debatten. Jeg ser ingen snarlig bedring på dette, sier kulturredaktøren som ser en samfunnsutvikling med stadig større avstand mellom de danske og de med andre kulturelle bakgrunner.
Claes Nilas er departementssjef i det danske Intergrasjonsministeriet. Han har rosa slips, et bredt smil og en klar overbevisning om at dansk flyktningpolitikk er en suksess. Som øverste embetsmann for gjennomføringen av politikken understreker han at Danmark har som mål at alle internasjonale forpliktelser skal følges, selv om det er strammet betydelig inn både på reglene om hvem som skal få asyl og hvilke familier som skal få gjenforening.
Nilas retter på slipset, spanderer kaffe, sjokolade og frukt.
– Vår politikk er en suksess, vi har på en måte klart å sende et signal til menneskesmuglerne der ute i verden om at Danmark ikke tar lett på oppgaven. De som smugler mennesker til Europa ønsker ikke å selge returbilletter. Derfor har antallet som kommer gått ned – det kaller vi en suksess, sier Nilas.
I samme periode som antall asylsøkere er redusert, har Danmark gjort mye for å åpne opp for økt arbeidsinnvandring. Som EU-land har Danmark økt sin arbeidsinnvandring kraftig de siste årene, mens antallet innvandrere fra andre verdensdeler er justert ned. Også i nabolandet vårt er det behov for varme hender i eldreomsorgen og annen arbeidskraft og slike nye borgere lar seg integrere lettere enn folk fra andre kulturer.
– Jeg føler at vi har kommet et godt stykke med integreringen, tallene går i riktig retning. En viktig grunn til det er at den massive tilstrømningen av asylsøkere er redusert. Vi har bedre kapasitet til å ta oss av dem som kommer når totaltallet er lavere. Vi har flere i arbeid, flere i skole og målingene våre viser at stadig flere føler seg som en del av det danske samfunnet, sier Claes Nilas.
Bandekrig og etniske konflikter
Departementssjefen skryter av resultatene, men legger ikke skjul på at det danske samfunnet fortsatt har mange skritt å gå før de tør å fastslå at de har oppnådd suksess med integrering. Siden august 2008 har seks personer blitt drept og om lag 60 mennesker skadet i over 100 skyteepisoder mellom MC-klubber og kriminelle innvandrere i København. Krigen startet for alvor med drapet på 19-årige Osman Nuri Dogan i august 2008. 26 skudd med en AK47 ble avfyrt mot 16 ungdommer med minoritetsbakgrunn som sto samlet på et torg i en av Københavns forsteder. Dansk politi mener Hells Angels og deres støttegruppe AK81 kjemper om kontrollen av narkotikamarkedet mot bander bestående av kriminelle innvandrere.
Ett annet eksempel på dansk integreringsproblematikk sto å lese i danske aviser for et par uker siden. I bydelen Tingbjerg i København har presten Ulrich Vogel levd som åpent homofil. I slutten av oktober pakket han sakene sine og flyttet ut av presteboligen. Kriminelle innvandrerungdommer gjorde det umulig for han å bli boende etter en lang rekke tilfeller av hærverk og trakassering.
Motstanderne av dagens politiske linje mener politikken er med på å polarisere det danske samfunnet, og tvinge innvandrergrupper over i kriminalitet og radikal islam. Bandekrigen er i ferd med å få preg av en etnisk konflikt, på internett føres det en verbal krig – ordene er hatefulle. Oppfordringer til drap på Facebook og andre nettsteder er mange. Muslimske miljø støtter innvandrerbandene, danske miljø slutter opp om Hells Angels og MC-krigerne.
Et kaldere samfunn
Ute i kommunene står organisasjonen Dansk Flyktningehjelp (DFH) for store deler av integreringsarbeidet. DFH er Danmarks største ideelle organisasjon, og jobber tett sammen med myndighetene i asylsaker. DFH assisterer asylsøkere i søkerprosessen, og fungerer som en høringsinstans i de saker myndighetene mener handler om asylsøknader som er åpenbart grunnløse. Dersom DFH aksepterer det, avvises søknaden uten ankeadgang. Er de uenige går saken til ankebehandling i flyktningnemnda. DFH selger samtidig tjenester til kommunene, og er store på å levere danskundervisning til innvandrere.
Selv om organisasjonen har et tett samarbeid med danske myndigheter og bistår i prosessen, nøler ikke Kommunikasjonssjef Mik Steenberger med å rette hard kritikk mot veien danskene følger.
– De har endret det mentale landskapet vårt. Nå er det dansk politikk å stenge verden ute. Dette gjelder ikke bare Dansk Folkeparti, men hele vår nasjon med en mentalitet av småkremmere og småborgere som drives av en angst for det ukjente og for verden utenfor. Jeg tror dere nordmenn føler dere rikere og kan tillate dere mer raushet. Den danske rause kulturen, som tok imot verden med åpne armer er borte. Dere har ingen ting å lære av måten våre politikere har styrt vår asyl og innvandringspolitikk på, sier Steenberger.
Ute på Sandholm asylmottak sparker en gruppe menn fotball, andre sparker bare grus. Det er lunsjtid for 700 mennesker, køene i kantina er lange. Noen som venter på et svar, andre som venter på å bli sendt dit de kom fra. Det er ikke plass til alle i Danmark.
HARRY TILLER 95198673
harry.tiller@adresseavisen.no
