Denne uken vedtok helse- og omsorgskomiteen flere tiltak som skal bedre hverdagen for fastlegene i Norge. Det var Senterpartiet som fremmet forslaget, og sammen med Ap, SV og KrF fikk de flertall.
- Utfordringene fastlegeordningen står overfor, krever en helt annen vilje til politisk handling enn hva som har vært tilfellet til nå, påpekte forslagsstillerne fra Senterpartiet.
Vi vil ha tid til hver pasient
Grunnmuren
Kjerkol som er saksordfører for forslaget er glad for at Bent Høie nå får en klar bestilling fra Stortinget.
- Fastlegene er selve grunnmuren helsetjenesten. 90 prosent av pasientene blir ferdigbehandlet hos fastlegene. Hvis ikke fastlegeordningen fungerer godt, vil det føre til økte utfordringer for spesialisthelsetjenesten, sier Kjerkol som er villig til å bevilge mer til fastlegeordningen. I dag går bare 3,4 prosent av helsebudsjettet til fastlegeordningen.
- Det vil være fornuftig å bruke mer penger i denne delen av helsetjenesten, fordi det kan gi besparelser lenger ut i helsetjenesten. En rapport fra Riksrevisjonen viser at fastlegene i dag henviser for mange til spesialisthelsetjenesten. Vi ser det i sammenheng med den arbeidsbelastningen fastlegene har fått. Arbeidsomfanget gjør at det er en fare for at kvaliteten blir svekket, sier Kjerkol.
Mangler fastleger
Adresseavisen fortalte nylig at Trondheim kommune nå sliter med å rekruttere fastleger. Flere ganger har kommunen vært nødt til å lyse ut stillinger på nytt, fordi det har vært for få kvalifiserte søkere. Samtidig jobber «trønderopprøret» ufortrødent videre med å sette søkelyset på fastlegenes arbeidshverdag.
- «Trønderopprøret» har vist at mangel på fastleger ikke bare er en distriktsutfordring, men også en utfordring i de store byene. Opprøret har pushet saken, og de er blitt hørt, sier Kjerkol som selv har møtt fastlegene i Trondheim som står bak opprøret.
- Det er veldig bra med et trønderopprør
Hun har også møtt leger i andre deler av landet som er bekymret for fremtiden til fastlegeordningen.
- Jeg besøkte Steinkjer som har hatt kjempeutfordringer de siste årene. Frem til 2013 hadde de en stabil legedekning frem til 2013. Nå opplever de at ingen vil kjøpe fastlegehjemlene. Jeg besøkte et flott legesenter, men alle legene er over 60 år. Om få år vil det være en kjempeutfordring å selge og drifte de fastlegehjemlene, sier Kjerkol.
LES KRONIKKEN: - Vi må redde fastlegeordningen
Færre pasienter
Forslagsstillerne fra Sp skriver at politiske myndigheter ikke kommer utenom at antallet fastleger må økes, finansieringen må bedres, det må bli flere utdanningsstillinger med tilbud om fastlønn og den enkelte fastleges arbeidsbelastning og listelengde må ned.
Et flertall i helse- og omsorgskomiteen ber nå regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere fastlegenes pasientlister. Komiteen ber også om en opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, og de ber regjeringen jobbe frem forbedringer i legevaktordningen. I tillegg krever de at en prøveordning hvor allmennleger i spesialisering kan få tilbud om fastlønn, blir en nasjonal ordning.
- Det er behov for å modernisere næringsmodellen for de fastlegene som ønsker å være selvstendig næringsdrivende. Det kunnskapsgrunnlaget «trønderopprøret» har hentet inn, vil være viktig i denne evalueringen. Samtidig må vi få flere faste stillinger. Vi opplever at særlig blant kvinnelige leger som planlegger å få barn, så foretrekker de en fastlønn, sier Kjerkol.
Hun sier hun har forventninger til at helseministeren henter ekstern ekspertise for å evaluere fastlegeordningen.
- Hvor raskt kan det skje endringer?
- Det haster med å få til forbedringer av fastlegeordningen. I dette forslaget så er det flere ting som vi vil se igjen i 2019-budsjettet. Evalueringen må ikke ta for lang tid, men de må samtidig være grundig nok, sier Kjerkol.
69 pasienter, 12 timer på akutten
- Vi føler oss forstått
Fastlege Inga Marthe Grønseth som er en del av «trønderopprøret» er svært glad for komiteens vedtak.
- Dette er et håndfast tegn på at politikerne deler vår oppfatning om at det er en krise i fastlegeordningen, og at det er viktig å gjøre noe for å unngå at ordningen forvitrer. Vi føler oss forstått og lyttet til. Dette er starten på et slags håp om at det kan bli greit å være fastlege igjen, sier Grønseth.
Hun mener det er svært viktig at fastlegene får en mulighet til å redusere antallet pasienter innenfor trygge økonomiske rammer.
- Arbeidet med hver enkelt pasient er blitt mye mer omfattende, fordi vi har fått mange flere oppgaver. De fleste av disse oppgavene hører hjemme hos oss, men en konsekvens av oppgaveoverføringen er at vi må ha færre pasienter for å sikre forsvarlighet og kvalitet i arbeidet, sier Grønseth.
Ved Strinda vgs har de egen lege