Adresseavisen møtte Natos generalsekretær på vei til kampflymarkeringen på Ørland. Han kom rett fra Asia-reise, besøk i Sør-Korea og ministermøte i Nato.

– Kritikerne mener at kjøpet av F-35 flyene gjør Norge mer avhengig av Nato. Stemmer det?

– Det gjør Norge og Nato sterkere. Norge får verdens mest moderne kampfly og Nato får en alliert som kan bidra mer til vårt forsvar. Det er bra for Norge og det er bra for Nato.

– I dag er det en festdag på Ørlandet, men det har vært mye uro rundt kampflykjøpene og ikke minst rundt valget av Ørland. Hvor krevende har det vært?

– Dette har vært vanskelige og omstridte valg. Det var stor politisk motstand, mange ønsket delt løsning mellom Ørland og Bodø. Da ville det bare blitt en liten utvidelse på Ørlandet, ikke i nærheten av det de nå blir. Men vi fikk flertall for en hovedbase. Flyene gjør Ørland flystasjon til navet i det nye luftforsvaret. De trygger Norge og det gir mange trygge arbeidsplasser. Jeg har faktisk møtt mennesker som er mot nye kampfly, men for kampflybasen. De var trøndere.

– Er ikke det ganske typisk at forsvarspolitikk blir distriktspolitikk?

– Lokalisering er alltid vanskelig. Vi valgte å ta en beslutning som er faglig riktig, som tar hensyn til sikkerheten. Det var å samle alt ett sted. Belastningen var i nord der det ble nedlagt. Når vi ser diskusjonene om støy på Ørlandet så kan man jo bare tenke seg hvordan det hadde blitt med kampflybase midt i Bodø by.

– Tror du det blir ro nå?

– Jeg håper og tror det i all hovedsak blir ro. Men det vil jo nødvendigvis bli litt støy fra flyene.

– I tillegg til kampflybasen er det nå stasjonert amerikanske soldater på Værnes. Noen mener at Midt-Norge blir mer utsatt og et mindre trygt sted.

– Det viktigste med Nato og forsvaret er å avverge krig. Det har vi lyktes med i snart 70 år. Enhver angriper vet at vi er verdens sterkeste allianse og kan svare på ethvert angrep. Så lenge vi er sterke og samlet. Kampfly og amerikanske soldater som trener i Norge er det beste bidraget til å hindre krig. Hvis du ønsker fred må du planlegge for krig.

– Så folk i Midt-Norge kan sove trygt om natta?

– Ja. Vi er blitt tryggere. På grunn av kampflyene og at Nato og Norge omstiller seg.

– Mye av det som skjer nå er resultat av politiske prosesser du selv tok initiativ til som statsminister. Ny kommandostruktur i Nato ble vedtatt denne uka, kampflykjøp og nå Ørland. Hvordan er det å se resultatet av arbeidet i den rollen du har nå?

– Det er en god følelse. Noe av det fine med å være politiker er å se resultater. Dette var en beslutning som lå fram i tid. Da vi jobbet med dette i 2006 var 2017 veldig langt fram. Kampflykjøpene er Norges største fastlandsinvestering. Fordi beslutningen har vært omstridt er det desto hyggeligere å se at kampflyene kommer til rett tid, til rett pris og med rett kapasitet. Det er sjelden med så store investeringer.

– Drømte du om å bli Natos generalsekretær da vedtakene ble gjort?

– Overhodet ikke. Jeg hadde ingen forestilling om hva jeg skulle drive med i 2017. Det eneste jeg tenkte på var at i 2017 ville jeg være en veldig gammel mann, nesten 60. Nå føler jeg meg fortsatt ung.

– Hender det at du møter deg selv i døra?

– Jeg burde kanskje svare ja, men jeg opplever ikke ofte at jeg mener helt ulike ting som statsminister enn som generalsekretær. Men jeg har fått andre perspektiver. Sovjetunionen framstår eksempelvis veldig ulikt etter hvor du kommer fra i Europa. I Norge har vi hatt et godt samarbeid med Russland og har heller ikke opplevd russisk okkupasjon. Den røde arme frigjorde min bestefar. Hvis man drar til de baltiske landene er forholdet til Russland helt annerledes. Jeg møtte nylig en baltisk minister som ble født i Gulag, dit foreldrene ble tvangssendt. Du ser verden annerledes med perspektiv fra 29 land.

– Hvor oppnåelig er målet om to prosent av BNP til forsvaret?

– Det erabsolutt mulig å nå. Det har 29 regjeringssjefer vedtatt og jeg må jo gå ut ifra at de da mener det. Norge brukte over tre prosent under til Gros tid som statsminister.

– Men det var langt unna to prosent i din tid som statsminister?

– Da var vi under to prosent. Men det var riktig å kutte i forsvarsutgiftene etter den kalde krigen når spenningene i verden gikk ned, men da må man også øke investeringene når spenningene i verden går opp. To prosent er mindre penger enn barnehageforliket kostet, så det er mulig.

– Har folk grunn til å føle uro over verdenssituasjonen?

– Verden er blitt mer usikker og mer uforutsigbar, men Nato er blitt sterkere. Nato har svart med å styrke alliansen. Vi ser ingen umiddelbar fare for angrep på Nato-land, men vi ser et mer selvhevdende Russland, fare for nye terrorangrep hver dag og spredning av atomvåpen.

– Når folk i dag snakker om at verden er blitt mer uforutsigbar så peker de gjerne på Donald Trump. Han framstår ikke akkurat som en fredsdue. Hva tenker du om at dette er Norges og Natos nærmeste allierte?

–Nato er en allianse med 29 medlemsland, og i demokratier blir ledere med ulik bakgrunn og politisk syn valgt. Trump er valgt til president i USA. Han har ofte et språk og en form som er uvant for mange, men for Nato er det avgjørende at USA står ved sine forpliktelser. Det gjør de med ord og handling. For første gang siden den kalde krigens slutt øker USA sitt nærvær i Europa.

– Nato er jo stadig utvidet og det er en ganske uensartet forsamling. Erdogan, Orban og Trump. Hvor lett er det å samle dem?

– Nato er en veldig sammensatt allianse, men det er en styrke. Vi kan godt være uenig om for eksempel klima og handel, men vi må være samlet om Nato. Så lenge vi er det er alle trygge.

– Hvor viktig er dine diplomatiske ferdigheter her?

–Det jeg har lært gjennom mange år i politikken, å lage kompromisser, har jeg stor nytte av i Nato. Det er annerledes med kompromisser om Nasjonal transportplan eller oljevirksomhet i nord, men grunnleggende sett det samme. Du må ta mange hensyn og respektere at også andre kan ha rett.

– Hva er den største forskjellen på Nato og norsk politikk?

–Det er mer likt enn man kanskje skulle tro. Istedenfor å besøke fylker og kommuner besøker jeg land. Vi må kompromisse om ny Nato-strategi og lokalisere natostyrker i Baltikum. Norge er et lite land, Nato favner en milliard mennesker og halvparten av verdens BNP. Som generalsekretær jobber jeg tungt med ett område, som norsk politiker jobbet jeg svært bredt.

– Savner du norsk politikk?

– Jeg savner menneskene jeg er glad i, men trives i Nato. Det er meningsfullt og viktig i en krevende tid.

LES OGSÅ TONE SOFIE AGLENS KOMMENTAR OM DET NORDISKE SAMARBEIDET

– Følger du fortsatt norsk politikk tett?

– Jeg prøvde i begynnelsen, men klarer ikke det nå. Men jeg får korte tilbakefall.

– Men du fikk med deg valgresultatet?

– Ja, det gjorde jeg.

–Ble du overrasket?

– Jeg kommer ikke til å si noe om valget. Da jeg var statsminister lagde jeg handlingsregel for bruk av oljepenger. Nå har jeg laget en liten handlingsregel for meg selv om at avgåtte politikere som meg ikke skal blande seg inn i norsk politikk.

– 55000 Ap-medlemmer er blitt spurt om å evaluere valgkampen og jeg regner med at du er en av dem. Har du benyttet muligheten til å gi innspill?

– Nei, nei.

– Du lar deg ikke friste til å gi et bittelite tips til Jonas Gahr Støre engang?

– I den grad jeg har noen tips gir jeg dem direkte til vennene mine i partiet. Jeg er jo sosialdemokrat, men har bestemt meg for ikke blande meg. Nå sitter jeg på tribunen, men det er jo ikke noe hemmelighet hvilket lag jeg holder med.

– Det er jo blitt litt amerikanske tilstander rundt deg her hjemme. Folk løper rundt og tar selfier med deg hvor enn du er. Hvordan er det?

– Det er hyggelig å treffe mennesker som vil ta selfies, klemmer og hilse på. Jeg trives med det.

– Er ikke det litt rart for en politiker? Det har vel ikke vært sånn bestandig?

– Når du er i norsk politikk må du ta vanskelige og omstridte valg. Valget av Ørland var jo omstridt i nord, men sånne valg må tas.

– Det er mange som følger med på statsminister-realityen «Da vi styrte landet» på NRK. Hvordan var det?

– Det var en fin opplevelse. Dette er mennesker jeg har truffet opp gjennom årene, men har aldri sittet sammen med dem og spist middag. Jeg er jo vant til å gå inn i rommet med dem for å ta en hard debatt. Det er interessant hvordan samme begivenhet kan se veldig ulikt ut avhengig av hvor man står.

– Vi som ser på og bare er kommet til episode to er jo litt spent på hvor langt ned i vinflasken dere kommer i siste episode…

– Det var veldig anstendig faktisk.

– Du går snart inn i ditt fjerde år som generalsekretær. Det ryktes at det neste uke vil avgjøres at du får ett års forlengelse. Vil du det?

– Om jeg skal fortsette ett år til er det 29 land som avgjør. Jeg skal forholde meg til de 29 landene.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

– Får vi deg hjem igjen snart?

– Når jeg er ferdig i Nato er jeg ganske sikker på at jeg kommer tilbake til Norge. Jeg er glad i Norge.

foto
Det jeg har lært gjennom mange år i politikken, å lage kompromisser, har jeg stor nytte av i Nato, sier Stoltenberg. Foto: Hans De Bauw
foto
Jens Stoltenberg mener kampflyene gjør Norge tryggere og Nato sterkere. Foto: Hans De Bauw
foto
Stoltenberg ser på flyshowet sammen med Kong Harald, forsvarsminister Frank Bakke Jensen og statsminister Erna Solberg. Foto: Hans De Bauw
foto
Stoltenberg kom rett fra Asia-turne, besøk i Sør-Korea og ministermøte i Nato til markeringen av kampflykjøpene på Ørlandet. Her i samtale med politisk redaktør i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen. Foto: Hans De Bauw