- Det er en felles bekymring for at det å være fastlege, er i ferd med å bli for strevsomt. På kort tid har det skjedd en utvikling som har ført til at fastlegeordningen er blitt overbelastet, sier Johnsen.

Selv jobber han lange dager for å rekke over alle oppgavene han som fastlege er blitt pålagt de senere årene. Fortsatt ønsker han å redusere pasientlisten.

- Hvis jeg skal ivareta mine pasienter på en god måte med normal arbeidsdag, bør jeg ikke ha flere enn 1000 pasienter, sier Johnsen.

Trønderopprør

Sammen med 11 andre fastleger har Johnsen startet «trønderopprøret» som nå har spredd seg både inn i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og legeforeningen. Aksjonen startet under en konferanse på Island hvor de fikk mulighet til å prate om jobbhverdagen og dele felles erfaringer.

foto
Ny ordning: De har startet et «trønderopprør» for å endre dagens fastlegeordning. Fastlegene i Trondheim ønsker et fast driftstilskudd fremfor tilskudd per pasient. Fra venstre Vegard Berge, Børge Norberg, Tor Magne Johnsen og Christian Berntsen.

- Vi er de største supporterne av fastlegeordningen, men nå ser vi at noe må gjøres for å styrke og bevare ordningen, sier Johnsen.

I løpet av de siste årene har fastlegene fått flere oppgaver og større ansvar. Eksempelvis er det nå fastlegene som følger opp kreftpasientene, en oppgave sykehusene tidligere tok seg av. Med økende antall eldre, økte behandlingsmuligheter, flere pasienter med komplekse problemstillinger og større krav til dokumentasjon, er mange fastleger nødt til å jobbe svært lange dager for å rekke over alt.

- Vi er de eneste i helsevesenet som ser hele pasienten, påpeker fastlege Vegard Berge som understreker at det er en rolle de er glade for å ha.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Fastlegeordningen vakler

Flere slutter

Den største bekymringen er at fastlegeordningen lekker. Fastlegene i «trønderopprøret» underviser selv på medisinstudiet ved NTNU, og ser at interessen for å bli fastlege har falt kraftig blant studentene. VG gjennomførte i vår en kartlegging av fastlegesituasjonen, og kom frem til at 198 av 425 kommuner melder om ulik grad av bekymring rundt legesituasjonen. Dette berører 1,9 millioner mennesker. Da Trondheim kommune søkte etter tre fastlegestillinger, fikk de for få og uerfarne søkere, og måtte gå en ny runde.

Samtidig ser de at erfarne kolleger slutter.

- Dette er alvorlig, og noe vi må ta tak i, sier Berge.

Dårligere økonomi

Nå har trondheimslegene gjennomført en analyse av de økonomiske betingelsene for fastlegene. To regnskapsfirma har fått i oppdrag å se på økonomien i det å drive et legekontor. Begge konkluderer med at tilskuddet legene får per pasient, ikke gir den samme økonomiske tryggheten som før. Mens tilskuddet i 2001, da fastlegeordningen ble innført, dekket utgiftene til å drifte et legekontor, dekker tilskuddet i dag bare rundt 60 prosent av driftsutgiftene, ifølge analysen. Tallene ble presentert under et møte i Trondheim i forrige uke hvor rundt 100 fastleger deltok.

I dag mottar fastlegene et såkalt per capita-tilskudd på 451 kroner per pasient.

foto
Fastlege Børge Norberg. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

- Mange tror at tilskuddet vi får, gir oss en solid inntekt. Men poenget er at vi med tilskuddet går med 20–30 000 kroner i underskudd i måneden. Det betyr at vi må jobbe lenge for å gå i null, sier fastlege Børge Norberg.

Han mener leger som har lange lister, er svært effektive og selv alltid friske, klarer seg greit.

- Men dette rammer spesielt uerfarne leger som er under etablering. Det gjør det også vanskelig å være lege med egen sykdom eller med barn som kan være syke, sier Norberg.

Når legene nå ser seg nødt til å kutte i antallet pasienter for å få arbeidshverdagen til å gå opp, innebærer det igjen at inntektene går ned.

- Vi er nødt til å få bedre rammebetingelser som gir oss en økt økonomisk trygghet i hverdagen, sier Norberg.

Flere oppgaver

Nå foreslår trondheimslegene at dagens ordning med tilskudd per pasient, forkastet, og erstattes med et fast driftstilskudd.

- Vi tenker at kvaliteten på et legekontor er mye mer enn antallet pasienter som blir behandlet. Vi vil ha tid til hver pasient, og da må vi ha færre pasienter. Vi er nødt til å få rammebetingelser som gir oss en økonomisk trygghet, sier Johnsen.

foto
Bedre tid: - Kvaliteten på et legekontor er mye mer enn antallet pasienter som blir behandlet, sier fastlege Tor Magne Johnsen.

De har fått massiv støtte fra fastlegekorpset, og har spilt inn forslaget for Allmennlegeforeningen. Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen, er glad for initiativet i Trondheim.

- Trondheimslegene jobber veldig godt, og jeg synes de har en god analyse av fastlegesituasjonen. For oss er det veldig bra å få innspill fra våre medlemmer, og mye av det legene i Trondheim påpeker av utfordringer, er jeg enig i. De har også kommet med noen forslag til løsninger, og det er noe vi må diskutere videre, sier Øren.

Onsdag skal Allmennlegeforeningen og Legeforeningen i møte med helseminister Bent Høie for å diskutere fastlegeordningen. Øren sier at initiativet fra Trondheim har vært viktig for å synliggjøre fastlegenes arbeidshverdag.

- Fastlegene har fått tilført mange nye oppgaver uten at de har fått tilført nye midler. Samtidig sliter mange kommuner også i sentrale strøk med å rekruttere nye fastleger. Det er viktig at vi nå ser på disse utfordringene, og får en evaluering av fastlegeordningen, sier Øren.