Avisen ble kun utgitt én gang i uken, på fredager, og dermed tok det hele seks dager før Martinus Nissen kunne erklære at Thomas Angell, en av byens rikeste og mektigste menn, var død. Da dødsannonsen endelig sto på trykk var denne oppsiktsvekkende kort og uanselig, iallefall sett med moderne øyne.

I kjølvannet av sin død ble han imidlertid viet langt større interesse. Det var særlig hans rause gave til byens fattige som fanget oppmerksomheten til Trondheims borgere. De fleste av Trondheims bemidlede menn reflekterte neppe over tidens sosiale nød, men Angell var svært grepet av den store fattigdommen han så rundt seg. Selv var han en av Norges aller rikeste, med en formue på hele 300000 riksdaler (drøye to milliarder kroner i dagens verdi). For å bestyre denne enorme formuen ble Thomas Angells Stiftelser opprettet, og penger ble donert blant annet til fattige enker og til byens foreldreløse barn i Waisenhuset. Gjennom sin gavmildhet utfordret han samtidens syn på samfunnets sosiale forpliktelser.

Thomas Angell ble bisatt 13. oktober, og tre dager senere publiserte Nissen en rørende beskrivelse av begravelsen. Her blir det forklart at Angell, foruten alle sine andre gaver til byens fattigvesen, donerte 100 riksdaler som skulle fordeles mellom de ulike mottakerne, slik at de på hans begravelsesdag skulle kunne anrette «et anstændigt Maaltid til hans Begravelses Erindring».

Minnes: Det er ikke bare Adresseavisen som fyller 250 år i år. Trondheims store velgjører, Thomas Angell, døde bare noen måneder etter avisens etablering. Han etterlot seg Thomas Angells Stiftelser, til støtte for byens fattige og nødlidende.

Ønsket hans ble innfridd: Under bisettelsen kunne man ifølge Adresseavisens rapport se «Lys antendt i disse Huuses Vinduer; I sær var Weisenhuus-Porten meget smukt illumineret. Allerøverst forestiltes en Soel, og midt i dens Straaler fremkom en Engel flyvende, og holdte denne Inscription: Matth. 25. Alt hvad I have giort imod een af disse mindste, som troe paa mig, have I og giort imod mig.»

Like under engelen var det et dekket bord, hvor alle Waisen-barna satt og ventet forventningsfullt på måltidet som skulle serveres. Det hersker ingen tvil om at Angells gave var av enorm betydning for dem, og under måltidet ble følgende vers dedikert til hans minne: «Dette Huus og hver der inde, Skal velsigne Angells Minde!».

Kilder: Norsk Biografisk Leksikon, Gunnar Brun Nissen: Thomas Angells Stiftelser 1767-1967.