Luftmaktseminaret: Allerede neste fredag er representanter for de 13 fagforeningene og forsvarsorganisasjonene invitert til et møte i Oslo der de skal få informasjon om arbeidet.

- Jeg er glad for at vi fikk et slikt svar på kravet vårt om innsyn. Nå forventer jeg at vi får en god orientering om arbeidet og mulighet til å komme med våre innspill, sier president i Norges Forsvarsforening, Lars Myraune.

Krevde innsyn

Den tidligere stortingsrepresentanten, fra Frosta, er selv tidligere generalmajor fra Luftforsvaret og har også tjenestegjort i Nato-sammenheng i Rammstein i Tyskland. Nå er han sterkt engasjert i arbeidet i organisasjonen.

foto
Får si sin mening. President i Norges Forsvarsforening Lars Myraune (foran til h.), her sammen med Åge Hamang, er glad for at foreningen får muligheten til å komme med innspill til landmaktstudien.

I tillegg til flere ulike interesseorganisasjoner i og rundt forsvaret er fagforeningene Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Norske Reserveoffiserers Forbund og Norsk Tenestemannslag/Forsvaret, blant organisasjonene som nå er invitert til møtet neste fredag.

De 13 organisasjonene sendte et felles brev til departementet 25. januar i år, der de ba om informasjon og mulighet til å komme med innspill til studien. Det skal de få, lover Forsvarsdepartementet i et brev datert tirsdag.

Omstridt beslutning

Da Stortinget vedtok langtidsplanen for forvarssektoren i oktober i fikk Forsvarssjefen ordre om å gjennomføre en egen særskilt utredning av hæren og heimvernet for å anbefale hvordan fremtidens landmakt skal se ut. Det er brigader Arild Brandvik som leder arbeidsgruppen.

I oppdraget ligger blant annet et krav om å vurdere å slå sammen Heimevernet og Hæren. Sjefen for Heimevernet, Tor Rune Raabye, har overfor Adresseavisen slått fast at dette vil være en dårlig løsning.

Dragkamp om midler

Myraune sier det ikke er tvil om at det er mange ulike krefter som nå drar i hver sin retning når det gjelder fremtidens landmakt i Norge. Forsvarsforeningen er en av dem som har vært svært kritiske til kuttene som Heimevernet har måttet tåle. Det samme har flere ulike partier på Stortinget. Dette er noe Myraune gjentar overfor Adresseavisen.

Andre, blant annet tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, har fremstått som en talsmann for et forsvar med presisjonsvåpen som kan leveres på stor avstand, men færre bakkestyrker og et mindre Heimevern.

- Forsvaret selv har signalisert at de ønsker å modernisere den foreliggende brigadestrukturen. Det er noe jeg er skeptisk til, fordi det vil kreve så store ressurser å få til dette. Vi vil heller se på mer fleksible løsninger med flere lettere avdelinger, sier Myraune.

- Men det vil bli en dragkamp om penger?

- Det vil det uten tvil bli, sier han.

Gammelt utstyr

Blant utfordringene som foreligger er alderen på to av hærens viktigste våpensystemer, det tunge artilleriet M-109A3GNM og den tunge stridsvognen Leopard 2A4, begge drar på årene. De er produsert henholdsvis på 70 og 80-tallet. Det er derfor stort behov for utskifting eller full oppgradering til mer moderne standarder. Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jakobsen ble under Luftmaktseminaret torsdag spurt om det var mulig å se for seg en moderne hær uten artilleri.

- Nei, det er det ikke, var det krystallklare svaret.