Forskerne kan si noe om geners betydning for sykdommer som psoriasis, lungekreft, tarmsykdom, diabetes, hjertesykdom og et bredt spekter av andre helseplager. Og de kan si målrette medisinen.

- Vi har invitert til innsikt i hva vi driver med, sier professor Kristian Hveem ved NTNU. Han er leder ved K.G. Jebsen, senter for genetisk epidemiologi.

Torsdag handlet frokostmøtet i Arendal om hvordan omfattende genetisk kartlegging av et stort antall nordmenn kan legge til rette for bedre og mer presis diagnostikk og ny medisinsk behandling.

Alle har et forhold til genetikk

- Nettopp arvestoffet vårt er så åpenbart og synlig. Det er noe alle har et spesielt forhold til. Har jeg dette trekket etter far? Og denne evnen etter mor? Eller er det tillært? Nesten alle spør seg om genetikk hver dag, sier Hveem.

Enkeltmenneskers bidrag til dette er utstrakt og datagrunnlaget gir svar på disse spørsmålene i dag og i fremtiden.

- Bortimot 30 prosent av befolkningen har samtykket til forskning gjennom de store befolkningsundersøkelsene. De bidrar med helsedata og blodprøver. Så langt har vi utført omfattende genetiske analyser på nærmere 150 000 av disse, sier Kristian Hveem.

Innsamling av materiale pågår fortløpende. Mange av dem som deltar i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) vil snart bli invitert til fjerde gangs innlevering av opplysninger og biologisk materiale for å gi forskerne grunnlag til å svare på hva som kan hjelpe på folkehelsen.

Hvordan gener og livsførsel påvirker helsen

Teknologiske utvikling og digitalisering har gitt gode verktøy for å finne ut av hvem som blir syke og hvorfor, samt hvordan man potensielt kan gjøre dem friskere.

- Nå kan vi gjøre analyser av mange millioner av markører i arvestoffer. Når vi sammenstiller disse med annen informasjon om helse og sykdom, kan vi komme frem til ny kunnskap om hva som gjør oss syke, sier Hveem.

For eksempel kan man karakterisere folk som har fått samme sykdom.

- Dersom man ser på disse og holder det opp mot livsførsel, som for eksempel røyking, alkoholbruk og fysisk aktivitet, vil man kunne få svar på i hvilken grad dette kan påvirke helsen. Eller man kan se på lik livsførsel og se hva som skiller en som blir syk og en som ikke blir det. Da kan det være arv. Man kan ha hatt uflaks med genetikken, sier Hveem.

I enkelte tilfeller kan tilfeldige endringer av gener også hjelpe folk å holde seg friskere.

Koder for bedre liv

For enda mer spennende blir det når man finner svar som kan bedre helsen til mennesker.

- Helt konkret har vi sett at mutasjoner, eller tilfeldige genkombinasjoner hos enkelte mennesker, gjør at noen er beskyttet mot truende helsetilstander. For eksempel vet vi at noen er beskyttet mot hjertesykdom, diabetes og høyt kolesterol. Hva er det da, med disse genene, som har slått gunstig ut?

Professoren forklarer at det er slike endringer som gir potensial for nye medisiner.

- Om vi kan etterape effekten av genmutasjonen i ett nytt medikament, har dette mange fordeler. For det første har naturen gjort første del av forskningen. Dessuten kan vi undersøke om disse personene kan ha hatt uheldige effekter og bivirkninger av slike mutasjoner. Dermed kan vi utvikle medisiner som virker mer presist. Og til sist kan dette være en samfunnsøkonomisk billigere metode.

Etikken er krevende

Samtidig er denne typen forskning sensitiv og byr på en rekke etiske utfordringer. Derfor har senteret invitert Folkehelseinstituttet, Bioteknologirådet, Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, Datatilsynet og Forskningsrådet inn for å diskutere og synliggjøre utfordringene.

- Det er åpenbart at vi har tilgang på mye sensitiv informasjon om mennesker. Sikker håndtering og lagring tar vi på største alvor, sier Hveem.

Samtidig utfordres grenseganger og gråsoner mellom forskning og enkeltmenneskets helse.

- Når kan det være aktuelt å melde tilbake til deltakerne om resultater som har direkte innvirkning på deres helse, spør Kristian Hveem.

- Vi mener det er fornuftig å være åpen om disse utfordringene og å diskutere dem i offentligheten.

I dag skjer det på frokostmøte i Arendal og senere på dagen i helsepolitisk toppmøte med blant andre helseminister Bent Høie.

- Vi ønsker en synliggjøring for å kunne gjøre mer av denne forskningen og holde tempoet oppe. Nettopp fordi vi har en så unik genbase som gir oss muligheter for bedre folkehelse og muligheter for større presisjon i utvikling av medisin, avslutter professor Kristian Hveem.

foto
Bedre liv: - Nå har vi etterhvert gode verktøy for å kunne finne ut om sykdom har årsak i gener. Vi kan også utvikle medisiner som virker mer presist, sier Kristian Hveem. Professoren er leder ved K.G. Jebsen, senter for genetisk epidemiologi ved NTNU Foto: Svein Inge Meland