Nå gjennomfører han dialyse hjemme i stua hver morgen.

- Det er mange som ikke skjønner at jeg klarer å gjøre dette selv. De kaller meg en hardhaus, sier Bakken.

Han er en av svært få pasienter i Norge som har egen dialysemaskin i hjemmet. Det innebærer at han selv tar jobben med å rense blodet, og slik slipper jevnlige turer til sykehuset for å gjennomføre bloddialyse.

- Det er vondt

Ritualet starter når klokka er rundt åtte. Inne i stua har dialysemaskinen tatt plassen til spisebordet, og nå er maskinen klar til å rense Bakkens blod. Avfallsstoffene skal ut med hjelp av 30 liter dialysevæske. Men først må han veie seg, deretter må han måle blodtrykket, og så må han åpne opp: Han drar av to plasterlapper på venstre overarm, skjærer av ruren som har lagt seg det siste døgnet, og smyger to spisse stoppenåler gjennom huden. Så kobler han til slangene, trykker på knappen og en jevn dur varsler at den programmerte prosessen er i gang.

foto
Hjemmedialyse: Olav Ingar Bakken er en av tre pasienter ved St. Olavs Hospital som gjennomfører bloddialyse hjemme. Han opplevde at han fikk et helt annet liv etter at han tok over behandlingen selv.

Dette gjør han hver dag. Imens spiser han frokost, leser avisa, surfer på nettbrettet og snakker i telefonen. Først etter tre-fire timer er han fri til å gjøre hva han vil.

- Det er vondt når jeg skrur nåla inn i venen, for det er så mange nerver der. Det er mange som tror at jeg har en kanal inn i åra, men det har jeg ikke. Jeg må stikke selv, sier han.

Fire timer

Pasienter som rammes av nyresvikt, er avhengig av jevnlig dialyse, og for de aller fleste innebærer det såkalt hemodialyse eller bloddialyse. Dette går ut på at blodet renses med et dialysefilter og en dialysemaskin, en behandling som gjerne varer i fire timer og gjennomføres tre ganger i uka – på sykehus.

foto
Stikker selv: Det gjør vondt når nålene skal inn i årene, men Olav Bakken sier det gjør like vondt om andre stikker. Derfor er det like greit å gjøre det selv.

Bakken ble dialysepasient for snart to år siden. Etter sin tredje kreftoperasjon hadde han ingen nyrefunksjon igjen.

- Det første han sa da han våknet etter operasjonen, var at nå kommer jeg meg ikke på hytta mer, forteller kona Brita.

I starten satt han koblet til dialysemaskiner på St. Olavs Hospital tre-fire dager i uka. For en som hadde vært vant til å reise mye gjennom jobben, så han mørkt på at han alltid måtte befinne seg i nærheten av sykehuset.

- Jeg begynte å sjekke litt, og fant ut at det fantes utstyr slik at jeg kunne gjøre dette selv. Så da var jeg litt tøff i kjeften, og sa at hvis jeg ikke får en slik maskin, så kjøper jeg meg en selv, forteller han.

foto
Tre timer: 30 liter dialysevæske må til når Olav Ingar Bakken skal rense avfallsstoffene ut av blodet. Det tar rundt tre timer.

Tar med på hytta

Dermed ble Bakken en av de få pasientene her til lands som har egen dialysemaskin. I tillegg har han et arsenal av sprøyter, slanger, væskeposer og annet utstyr som er nødvendig for å gjennomføre dialyse. Dette tar han med seg om de drar på hyttetur til Roan eller Folldal eller på ferietur til Sverige.

- Så lenge jeg har en sikker strømkobling, kan jeg gjennomføre dette nesten hvor som helst. Men jeg må ha med tilhenger, smiler Bakken som må bunkre opp 250 liter væske hvis han planlegger å være borte i ti dager.

- Ville det ikke vært bedre å dra på sykehuset og få hjelp til dette?

- Det ville vært like vondt som når jeg gjør det selv. For meg var det et stort fremskritt da jeg fikk denne maskinen. Jeg er ikke avhengig av å være på sykehuset til fastlagte tidspunkter tre-fire ganger i uka, og jeg trenger ikke være i Trondheim. Jeg er fri til å reise, sier han.

foto
Uten nyrer: Olav Ingar Bakken har vært kreftoperert i nyrene tre ganger, og har nå ingen nyrefunksjon igjen. Nå øyner han håp om at han kan få transplantert en nyre fra sin søster.

Ønsker hjemmedialyse

Ved St. Olavs Hospital er det nå rundt 70 dialysepasienter. Tre av dem, inkludert Bakken, har egen dialysemaskin i hjemmet.

- Dette er en maskin som er enkel i bruk, slik at det er mulig å gjennomføre dette for pasienter som ellers er friske. Noen kan synes at dette virker litt skummelt og komplisert, men de fleste er positivt overrasket når de får testet det ut. Pasientene får grundig opplæring fra sykehuset, og de opplever at det ikke er verre å stikke seg selv, enn å bli stukket av en sykepleier, sier Maria Hultström, overlege ved dialysen ved St. Olavs Hospital.

Hun sier at det fra sykehusets side er en ønsket utvikling at pasientene selv skal være mer delaktig og ta mer ansvar for sin egen behandling. Samtidig gir ny teknologi stadig nye muligheter. Hultström tror derfor at flere vil velge hjemmedialyse i årene fremover.

foto
Mobil maskin: Det krever arbeid å være sin egen behandler, men Olav Ingar Bakken synes det er verdt det. For belønningen er at han kan ta med seg dialysemaskinen på hytta i Roan.

- Hvis det blir lenger ventetid på nyretransplantasjon, vil det også føre til at flere har behov for dialyse, påpeker hun.

Bakken venter på nyretransplantasjon, og kan få ny nyre av sin søster allerede over jul. I mellomtiden vil han gjerne inspirere andre dialysepasienter til å tenke gjennom om dette er noe de kan gjennomføre selv. Samtidig lovpriser han dialyseavdelingen ved sykehuset, og den hjelpen han har fått der.

- Jeg lever i min boble, men jeg skjønner at andre ser på dette som litt spesielt. Det sitter mellom ørene. Hvis du klarer å stikke en nål i deg selv, så klarer du dette, sier han.

Bør få tilbud hjemme

Flere pasienter kan nå få muligheten til å gjennomføre hjemmedialyse.

- Hjemmedialyse er en behandling som gir pasienten en helt annen frihet og mulighet til et dagligliv som de kan styre selv. Pasienten vil ikke være avhengig av å møte på et sykehus til faste tidspunkter. Med dagens teknologi ser vi også at dette er et trygt alternativ, sier Tone Marie Nybø Solheim, nestleder i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

I mars vedtok rådet et mål om at 30 prosent av norske dialysepasienter skal behandles i eget hjem. I dag får rundt 15 prosent av pasientene hjemmedialyse.

- Pasienter som er avhengig av dialyse, bør så fremt det er medisinsk og praktisk mulig, og de selv er motiverte, tilbys dialyse i eget hjem, heter det i vedtaket.

foto
Hjemmedialyse: Siden juni i fjor har Olav Ingar Bakken selv tatt ansvar for å gjennomføre bloddialyse på seg selv. Han har god hjelp av kona, Brita.

Bedre finansiering

133 pasienter i trøndelagsfylkene var i fjor under dialysebehandling, 20 av disse fikk hjemmedialyse, i tillegg gis tilbudet ved lokale helseinstitusjoner.

- Hvis pasienten ønsker det selv, og er egnet for det, så vil vedkommende få tilbud om hjemmedialyse. Men å gjennomføre bloddialyse hjemme, er krevende for pasienten, sier Henrik A. Sandbu, konstituert fagdirektør i Helse Midt-Norge.

Ifølge Folkehelseinstituttet er hjemmedialyse billigere enn dialyse på sykehus. Men ifølge Sandbu er ikke hjemmedialyse gunstig rent økonomisk for helseforetakene.

- Dette er et eksempel på at finansieringen ikke nødvendigvis alltid understøtter god behandling, sier han.

Lange avstander

Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte har i lang tid kjempet for at flere nyrepasienter skal få tilbud om hjemmedialyse.

- Vi ser at stadig flere pasienter har behov for dialyse, og at flere står lenger i dialyse fordi ventetiden for nyretransplantasjon øker. Disse pasientene må bli tatt bedre vare på enn i dag. For samfunnet er det store summer å spare på at flere får dialyse hjemme, og for pasienten handler det om muligheten til et verdig liv. Mange pasienter har i dag lange reiseavstander for å komme til dialyse på sykehus, sier Skjøld.

foto
Daglig: Han får god tid til å lese avisa, snakke i telefonen og sjekke nettbrettet. I tre timer hver dag er han lenket til stresslessen mens dialysen pågår.