foto

Fra 90 til 150 millioner kroner i økt fortjeneste kan eierne og utbyggerne få ved at politikerne har bestemt at skolen på nye Overvik i Trondheim skal ligge utenfor boligområdet. Adresseavisen har vært i kontakt med en håndfull meglere for å få hjelp til å lage et slikt overslag (se faktaboks). En av dem kommenterer hvorfor Overvik utvikling ikke ønsker å ha skolen på sitt område slik:

- Det er et ganske enkelt svar: Penger. Hele fortjenesten på å utvikle boliger taper de ved å få bare tomteprisen. Like viktig er det at uten en skole å ta hensyn til, styrer de alt selv, og kan utnytte området mye mer effektivt til boliger. De vil få en helhetlig utvikling og vil selv sitte i førersetet på alt. Dette er det vanskelig å sette pris på, men det er lukrativt for investorene, påpeker han.

Det som ikke står

Ennå ligger jordene der, irrgrønne og langstrakte, med utsyn til Trondheimsfjorden og Fosenalpene på andre siden. De 400 bynære målene som tilhører det ypperste du finner av norsk matjord. Etter flere års stridigheter ble det svært attraktive området til slutt omregulert fra landbruk til boligformål da kommunens arealplan ble vedtatt i april 2014.

Helt fra starten var planen at det måtte bygges en helt ny skole i den nye bydelen som skal romme over 4000 nye innbyggere. På Overvik Utviklings egne nettsider vises det til at det nye attraktive boligområdet også inneholder en helt ny skole: «Nye boliger med gode uterom, ny skole, flere grøntområder, kollektivrute og miljøgate er bare noe av det som planlegges på Overvik».

Det som ikke står på nettsidene er at Overvik Utvikling gjennom hele prosessen har sagt at de ikke ønsker skolen på sitt eget område, og har lobbet for flere andre tomtealternativer - utenfor sin egen eiendom. Hvem er det egentlig som eier Overvik Utvikling? Svaret på det ligger ikke rett opp i dagen. En gjennomgang av en uoversiktlig selskapsstruktur viser at Selmer-familien, eiendomsinvestor Kjetil Fjerdingen og kylling-arving Bernt Østhus er de største eierne (se grafikk).

- I verste fall ikke adgang

I Adresseavisen mandag protesterte FAU ved den kommende skolen, mot at skolen nå er plassert på nabotomten som tilhører NTNU og er landbrukstomt. En tomt Fylkesmannen allerede har signalisert at de ikke ønsker skal bli omregulert fra landbruk til utbyggingsformål, noe som sannsynligvis vil føre til forsinkelser. Til slutt vil trolig denne saken ende på kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners bord.

- Ja, det er en risiko. Det er politikerne godt kjent med. Fylkesmannen har i møte signalisert innsigelser. Da vil man få en forsinkelse, i verste fall ikke adgang til å benytte eiendommen til dette formålet, svarer byplansjef Hilde Bøkestad.

- Det politiske flertallet spiller et høyt spill som kan skape høye bølger på Ranheim og de som utålmodig venter på en ny skole. Det er uforståelig at flertallet ønsker å ta denne risikoen, advarer KrF-topp Geirmund Lykke.

Kan bli dyr tomt

Et stort, brennbart spørsmål er hva kommunen vil måtte betale for en skoletomt. Overvik er regulert til boliger. Det betyr at tomta er hinsides mye mer verd enn da den var LNF-tomt (landbruks-, natur- og friluftsområder). Skulle kommunen kjøpt tomt der, måtte de betalt utbyggingspris. Meglere Adresseavisen har snakket med sier at man i området får minimum 6000 kroner kvadratmeteren, noe som gir 180 millioner kroner for arealet som trengs. NTNU-tomta er LNF-område. Det hjelper ikke nødvendigvis kommunen siden det ligger i et utbyggingsområde.

- Tomteprisen vil trolig uansett kunne bli den samme om den er innenfor eller utenfor Overvik-området fordi eier av tomta vil kunne fremholde at boliger uansett er alternativ bruk, forklarer saksbehandler i kommunen, Cato Høve.

Helt tidlig i prosessen pekte rådmannen på fem alternativer. I saksframlegget fra september 2014 sier rådmannen at den best egnede plasseringen for et skoleanlegg ligger sentralt inne på området på Overvik. Men politikerne ønsket ikke det. Etter forslag fra Aps Geir Waage, valgte de å legge skolen mellom friluftsområdet Chamonix og Presthus gård - også dette delvis på grøntareal. Denne tomteplasseringen viser seg senere å være uegnet blant annet på grunn av sterk helling.

- Rådmannen anbefalte tidlig i prosessen flere lokaliseringsalternativ også inne på Overvikeiendommen. Politisk ble det valgt å legge skolen utenfor, opplyser plansjef Bøkestad.

Det uforklarlige

Ett år senere var det ennå ikke avgjort hvor den nye skolen skulle ligge. I et formannskapsmøte i september skjer noe som politikerne det gjelder i dag ikke klarer å forklare. Rådmannen hadde tatt signalet fra det politiske flertallet om at skolen skulle ligge utenfor selve Overvik. De innstiller da på den flate, fine tomta som tilhører NTNU, og som ligger helt i sør. Denne tomta blir også vurdert å være svært godt egnet til skoleformål, men det faktum at tomta er LNF-område blir ikke problematisert i dette saksframlegget. Det er da det skjer. Plutselig stemmer både KrF, SV og Venstre for å legge den nye skolen hit - til dyrka mark.

- Det er ubegripelig at jeg stemte for dette tomtealternativet i september. At jeg ikke var mer årvåken fatter jeg ikke. Men så vidt jeg husker var det ikke noe tema i møtet at dette var LNF-område. Men jeg burde jo sett dette selv, med tanke på hvor tydelige KrF har vært på å ta vare på dyrkamarka, sier Geirmund Lykke.

- Det er ikke tillitvekkende at byens politikere ikke er klar over hva de vedtar i store, viktige saker i formannskapet?

- Det er et godt spørsmål. Vi kan ha opptil 2000 sider å gå gjennom, det er uhorvelig mye. Men dette er jo ikke bra, det er det ingen tvil om. Den eneste forklaringen jeg kan komme med er at dette var i innspurten av valgkampen, og det kokte i hodet på noen og enhver av oss. Dette må ha skjedd fordi vi ikke hadde tid nok til å sette oss inn i saken, dessverre. Nå er jeg klar over at vedtaket hadde konsekvenser vi ikke så den gangen, sier Lykke.

LES KOMMENTAREN: Nå eller aldri for jordvern i Trondheim

Lukket møte

Politikerne hadde fattet et enstemmig vedtak, men administrasjonen ble etter hvert bekymret for at Fylkesmannen ville legge inn innsigelser mot å bygge skole på LNF-tomta. I februar i år, i et lukket formannskapsmøte, får derfor politikerne på nytt lagt fram en sak om tomtevalg.

Saksframlegget er unntatt offentlighet, men etter å ha bedt om innsyn, har Adresseavisen fått innvilget delvis innsyn. Det ene alternativet plasserer skolen utenfor Overviks eiendom - på NTNUs LNF-tomt. Det andre plasserer skolen på Overvik, slik rådmannen også tidligere har vært tydelig på er det beste alternativet.

I det lukkede møtet grep SVs Ottar Michelsen , KrFs Geirmund Lykke, Sps Marte Løvik, Miljøpartiets Ola Lund Renolen og Venstres Jon Gunnes, muligheten: De ville legge skolen på Overviks eiendom, bort fra landbruksjorda. Men de store partiene sto på sitt. Ap, Høyre og Frp vant frem med knappest mulig flertall.

- Rett og slett uforståelig

Både KrF, SV og Senterpartiet mener at når områdeplanen for Overvik ble vedtatt lå det i kortene at skolen skulle ligge på Overviks område.

- Vi skulle allerede i september sagt at det det ikke var aktuelt å legge skolen utenfor det omregulerte området. Da saken kom tilbake i februar var det imidlertid helt klart fra vår side at vi ikke kunne gå for dette alternativet. Det er oppsiktsvekkende at man omregulerer et så stort område til bolig – uten at det er plass til en skole der. Det er rett og slett uforståelig, sier SVs Ottar Michelsen.

Sp-topp Marte Løvik sier hun er både skuffet og overrasket over flertallets vedtak.

- Det sier noe om hvem som styrer byutviklingen her i byen. Jeg ser ikke at andre enn Overvik Utvikling vil vinne på tomtevedtaket som nå er fattet. De vil nå kunne bygge enda flere boliger på sitt område, og slipper å ta hensyn til den kommunale infrastrukturen som en skole fører med seg.

LES KOMMENTAREN: Nå bygger vi i åkern

Frykter anleggsområdet

Ap-topp Marek Jasinski sier partiet har valgt å stå på det samme tomtevalget de fattet vedtak om i september i fjor - til tross for at rådmannen frykter det kan føre til forsinkelser.

- Hvis vi flytter skoletomten inn på boligområdet til Overvik risikerer vi at skolen blir liggende i et anleggsområde med anleggstrafikk i mange år fremover. Dessuten er dette et lite LNF-område som ligger inneklemt mellom boligområder, og tomta er godt egnet som skoletomt. Sist Fylkesmannen kom med innsigelser, valgte departementet å overstyre slik at området kunne omreguleres til boligformål. Jeg kan derfor vanskelig se for meg at Jan Tore Sanner setter ned foten.

- Men etter at departementet bestemte dette, har Stortinget strammet inn på antallet dekar matjord som kan omreguleres. Hvorfor velger dere å ta en slik risiko?

- Det er ingen god idé å legge skolen inn i et utbyggingsområde. Dessuten er dette et lite LNF-område som framstår som et restareal.

- Overvik har vært tydelige på at de ikke ønsker skole på sin tomt. Eksperter vi har snakket med sier det er langt mer lukrativt for Overvik å slippe å ha skolen på sin tomt. Har dette hatt betydning for deres syn i saken?

- Overhodet ikke. Når vi skal plassere en skole tar vi ikke hensyn til utbygger. Vi vurderer hva som er best egnet som skoletomt. At utbygger eventuelt tjener på dette, har vi rett og slett ikke tenkt noe på i det hele tatt.

- Flest mulig boliger

Høyre-topp Yngve Brox fremmet forslaget om at skolen skal ligge på det som i dag er LNF-område.

- Vi er opptatt av å ha nok boliger tilgjengelig i byen. Det er stor tilflytting til byen, og vi er opptatt av å etablere gode boliger i byens mest populære strøk. Og dersom vi hadde bygd skolen på Overviks eiendom, ville vi fått færre boliger enn det vi la til grunn da vi vedtok kommunens arealplan.

- Overvik har vært tydelige på at de ikke ønsker skolen på sin eiendom. Har det hatt betydning for Høyres valg?

- Overhodet ikke. Det er behovet for nye boliger som gjør at vi ikke ønsker å bygge på Overvik-tomta.

Hva skal barnet hete?

Tomta er valgt, men hva skal den nye skolen hete? Rådmannen innstiller på Jakobsli skole, i tråd med Strinda historielag sin uttalelse. Den valgte tomta tilhører nemlig Jakobsli gård, ikke Overvik gård.

Da kommer det en mail fra Overvik Utvikling som argumenterer ivrig for et annet navnevalg - Overvik skole:

«Navneforslaget Overvik peker både lengre bak i historien og på en større helhet, og peker samtidig mot framtiden og en ny bydel med ny identitet, hvor skolen er en av grunnsteinene i den nye identiteten som skal skapes», formulerer prosjektleder Sissel Arctander i eposten til formannskapet.

I saksframlegget mener rådmannen også at Overvik er et aktuelt navn. Hvis skolen hadde ligget på Overvik gård.

Arctanders epost fører ikke frem. Et enstemmig formannskap vedtar Jakobsli skole.

- Et godt tomtevalg

Selmer-familien eier til sammen om lag 65 prosent av Overvik utvikling (se egen grafikk), og agronomen Kolbjørn Selmer er selv daglig leder. Han er godt fornøyd med tomtevalget til politikerne i Trondheim.

- Dere har ikke ønsket å legge den nye skolen innenfor området dere selv eier. Hvorfor ikke?

- Det har vært flere ulike alternativer til hvor skolen skal ligge. Jeg har sett et par utredninger som konkluderer på at den tomten som nå er valgt er den beste, og det er vi enige i.

- Tenker du også på den siste rapporten fra Selberg arkitekter som ikke gir noen anbefaling med tanke på de to vurderte alternativene?

- Det er mulig. Vi mener dette er en særdeles god tomt, og kommunen har gjort et godt valg.

- Tomta som nå er valgt er LNF-område og Fylkesmannen har varslet innsigelser. I verste fall sier departementet nei til å bygge skole her?

- Det har gått flere typer diskusjoner her. Det foreligger for eksempel en bydelsplan for Dragvoll-området som forutsetter en helt annen bruk av området. At dette er LNF-område har ikke noe med vår plan å gjøre. Den lever helt og holdent sitt eget liv.

- Rådmannen i Trondheim mente at det beste alternativet var å bygge skolen på Overviks område?

- Jeg forholder meg til vedtaket som er gjort. Dette er et godt tomtevalg.

- Kilder mener det er økonomiske årsaker til at dere ikke ønsker skolen på deres område. Hvor stor økonomisk gevinst vil Overvik Utvikling få i så fall?

- Det er gjort utredninger på hvor skolen bør ligge. Det er lagt ulike kriterier til grunn, og vi forholder oss til disse, enkelt og greit.

foto
De 400 bynære målene på Overvik er noe av det beste du finner av norsk matjord, men planen er at hele 4000 nye innbyggere etter hvert skal flytte inn i dette området. Da politikerne skulle vedta hvor den nye skolen skulle ligge, valgte flertallet likevel å legge den utenfor dette området som allerde er omregulert til bolig. Foto: Richard Sagen
foto
Ap-topp Marek Jasinski mener LNF-tomta er det beste valget.
foto
Høyre-topp Yngve Brox vil ha flest mulig boliger i området. Foto: Morten Antonsen
foto
Sp-topp Marte Løvik mener det kun er utbygger Overvik som tjener på tomtevalget som er gjort. Foto: Anne Marit Dahl
foto
SV-topp Ottar Michelsen mener det er oppsiktsvekkende at man omregulerer et så stort område til bolig - uten at det er plass til en skole der. Foto: Terje Svaan
foto
KrF-topp Geirmund Lykke beklager at han først stemte for å legge skolen på LNF-område: - Det er ubegripelig. At jeg ikke var mer årvåken fatter jeg ikke. Foto: Glenn Musk