På en sofa i en leilighet på Øya sitter en somalisk storfamilie samlet. Alle, unntatt én, har fått opphold i Norge.
UDI mener at Mohammed, som familien bekrefter er eldstesønnen, ikke har gjort nok for å sannsynliggjøre sin identitet. Han har fått en begrenset oppholdstillatelse, men han sliter med å dokumentere hvem han er.
Far kvoteflyktning
At det skulle ble så vanskelig å få lovlig opphold, hadde ikke Mohammed Ahmed Hossein (41) forestilt seg da han landet på Gardermoen 10. november i 2004. Der ble han ønsket velkommen av en hyggelig politidame.
- Gratulerer, du har jo en stor familie i Norge, sa hun etter at hun hadde fått bekreftet på telefon at morsmålslærer Hamed Hussein Mooge i Trondheim var faren til Mohammed.
Faren kom som kvoteflyktning gjennom FN til Trondheim. Stemoren og seks mindreårige halvsøsken fikk opphold da søknaden om familiegjenforening ble godkjent.
Så du denne?: Fikk asylavslag etter alderstest
Trodde sønnen var død
Interne stridigheter mellom forskjellige klaner gjorde at moren og faren til Mohammed skilte lag da han var liten. Derfor hadde far og sønn i mange år ingen kontakt. Moren til Mohammed hadde jobb som fengselsbetjent. Fra opplysninger Mohammed har gitt til UDI fremgår det at hun flyttet rundt til ulike steder i det urolige Sør-Somalia. Derfor bodde Mohammed i perioder hos bestemoren og på barnehjem. Til slutt flyttet de tilbake til hovedstaden Mogadishu, men krigen kom også ditt.
Mohammned viser frem identitetskortet til det han sier er moren, Faduma Ali Farha. På et lysegrønt kort med overskriften Somalia Prison Guard er det bilde av en ung dame med svart beret. Under bildet står datoen 14. desember 1995.
e sitter asylfast i Athen
Dette var samme år som FN-styrkene ble trukket ut fra Somalia mye på grunn av sikkerhetssituasjonen.
- Hun ble drept ikke lenge etter at det bildet ble tatt, sier Mohammed stille. Da var han i begynnelsen av 20-årene.
- Jeg trodde lenge at Mohammed også var død. Det var søsteren min, som nå bor i Sverige, som ved en tilfeldighet oppdaget han i hovedstaden Mogadishu, forteller faren.
Da hadde Mohammed få slektninger igjen i Somalia. De var enten i utlandet eller drept. Storfamilien bestemte seg for å hjelpe han økonomisk, slik at han kunne reise til faren i Norge.
- Siden Mohammed var over 18 år kunne vi ikke søke om familiegjenforening for han. Han måtte derfor søke om asyl på selvstendig grunnlag, forklarer faren Hamed.
Avslag på asylsøknad
Adresseavisen har fått innsyn i saken til Mohammed Ahmed Hossein, og han har fritatt UDI fra taushetsplikten.
20. april 2005 fikk Mohammed det første avslaget på søknaden om asyl i Norge. Ved hjelp av advokat klagde Mohammed på vedtaket, og utlendingsnemnda tok klagen delvis til følge i et vedtak gjort 13. februar 2007. De ga han en midlertidig oppholdstillatelse basert på den spente situasjonen i Sør-Somalia. Nemnda mente at retur fremsto som utilrådelig på daværende tidspunkt.
Adell har ventet på barna i åtte år
I en mail til Adresseavisen viser UDI til dette vedtaket gjort i 2007, der Mohammed fikk en midlertidig og begrenset tillatelse i utlendingsnemnda (UNE), etter gammel lov. UNE er som kjent en klageinstans. Det er kun saker som først er behandlet av UDI, som kan behandles av UNE.
Suhayb (24) må ut etter åtte år
Ett år går uten en endelig avklaring. Situasjonen i hjemlandet blir heller ikke bedre. I 2008 søkte Mohammed på nytt om å få oppholdstillatelse. I 2009 fikk han på nytt avslag fra UDI. Også dette avslaget ble anket.
Tvil om identitet
I 2012 fikk han svar på klagen til UNE.
- Oppholdstillatelse ble gitt på humanitært grunnlag med begrensninger på grunn av tvil om identitet, skriver UDI til Adresseavisen.
UDI viser videre til at for å oppheve begrensningene i tillatelsen må personen selv bidra til å sannsynliggjøre sin identitet, og i dette tilfellet oppklare klantilhørighet og bosted.
Mohammed har flere ganger opplyst til myndighetene at han tilhører klanen Midgan, sist i et brev datert 23.4.2016:
- Hovedsakelig tilhører han klanen Midgan. Det er klanen til faren hans, mens moren, som er død, tilhører klanen Habar Gidir, står det.
Også familiehistorie og bosted er det gjort greie for i tidligere brev til myndighetene.
Ønsker DNA-test
På spørsmål om han likevel kunne gjort mer for å sannsynliggjøre sin identitet, som UDI etterspør, svarer både han og faren at de mer enn gjerne vil ta en DNA-test, noe de har formidlet til UDI. Det går frem av brev 31. mai 2010 til UNE, skrevet av advokatfirma Strand. Der påpekes det at selv om myndighetene er kjent med at familien bor i Trondheim, er det ikke vektlagt i vedtaket.
- Det legges vesentlig vekt på at søkers identitet ikke i tilstrekkelig grad skal være klarlagt. Søker har derfor tatt kontakt med politiet med ønske om DNA-test, noe hans øvrige familie er villige til å avgi, står det i brevet, som avslutter med en anmodning om at testen dekkes av myndighetene for å sannsynliggjøre slektskapet.
- En test vil jo bekrefte slektskapet, men UDI gir oss ikke noe klart svar, sier pappa Hamed Hussein Mooge.
På spørsmål til UDI om det er slik at de sjeldent bruker DNA-tester i denne typen saker, svarer de:
- DNA-tester kan benyttes i asylsaker. Det fremgår av retningslinjene at UDI bare dekker utgifter til DNA-tester som blir initiert av myndighetene. Det er nok riktig at det ikke er noe utstrakt bruk av DNA tester i beskyttelsessaker. Det er først og fremst aktuelt der familierelasjonen har betydning for selve beskyttelsesbehovet.
ID i Somalia-saker
Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) vil en DNA-tester bekrefter slektskap, ikke identitet.
- I andre saker som NOAS har sett, hvor det er tvil om identitet, så kan DNA-test vektlegges i en helhetsvurdering, men er ikke i seg selv nok til sannsynliggjøre id i Somalia-saker, opplyser Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.
Han viser til at også UDI i et rundskriv sier de anerkjenner at DNA kan være et relevant moment i en helhetsvurdering.
NOAS kjenner ikke saken til Mohammed, men de mener generelt at man bør være tilbakeholdne med å bruke begrensede tillatelser.
- Særskilt i saker hvor det er en vanskelig dokumentasjonsituasjon i hjemlandet som kan medføre en langvarig tilværelse med begrensede rettigheter i Norge. Vi vet at dette skjer, og det er vanskelig for somaliere i denne situasjonen å få sannsynliggjort sin identitet, sier Martinsen.
Familien føler seg maktesløse. De forstår ikke hvor feilen ligger.
- Vi har gjort det vi kan for å rydde opp i detaljene så godt vi kan. Likevel får vi fortsatt samme beskjed fra UDI om at han ikke har gjort nok for å sannsynliggjøre sin identitet, sier lillesøster Yasmin.
De er også villige til å betale for en DNA-testen, hvis det hjelper Mohammeds sak.
Ikke noe liv
Mohammed har nå midlertidig opphold frem til 5. oktober 2017.
- Jeg er skuffet og gråter mye. Dette er ikke noe liv. Det verste er når det kommer nye beboere. De blir en stund, så reiser de videre, mens jeg sitter fast, sier han.
Familien har merket at han er deprimert, går ned i vekt og er sykere enn før.
- Han er isolert, og sitter mye alene på Sandmoen, sier søsteren.
Han er en del på besøk hos familien på Øya, men bussbilletten er dyr.
- Jeg unngår å dra til byen. Der møter jeg ofte andre innvandrere. De spør alltid om hva som skjer, og forteller om andre som har fått opphold. Da føler jeg meg som ingenting, sier han.
Lite penger
Mohammed snakker greit norsk, men kan ikke skrive. At han sitter på vent, gjør at han blir værende i en situasjon med dårlig råd, uten å komme seg videre med utdanning, språkopplæring eller jobb.
Han får utbetalt 2340 kroner i måneden, 1170 kroner hver fjortende dag. UDI bekrefter beløpet. Det skal dekke kost, men ikke losji, skriver de i en mail.
- Jeg har helseproblemer. Det koster penger. Jeg har heller ikke råd til advokat.
Familien har flere ganger samlet sammen penger for å dekke større utgifter for Mohammed, som utgifter til advokat og penger til en årlig fornying av id-kortet, som bekrefter den midlertidige oppholdstillatelsen. Kortet koster ifølge Mohammed over tusen kroner.
- Jeg vil gjerne jobbe og tjene penger selv, sier Mohammed.
Må få avklaring
Ifølge UDI har de med en fornyet oppholdstillatelsen med begrensninger rett til å jobbe i Norge, og de kan få fornyet tillatelsen sin når den løper ut.
Men de kan ikke få innvilget en permanent oppholdstillatelse, og vil ikke bli bosatt i en kommune, men blir boende på mottak. De har ikke rett til å gå på norskkurs, og de har ikke rett til å delta i introduksjonsprogrammet.
- Situasjonen til Mohammed har gjort at jeg har bekymret meg syk, sier faren.
I et siste forsøk på å få myndighetene til å forstå skrev familien nylig til UDI.
- Vi, alle søsken og far, ønsker at vår biologiske bror/sønn skal få bo her sammen med oss. Norge er et fredens land. Vi ber om at dere gir han et positivt svar.
Brevet er signert av seks søsken og far.
- Vi må få en avklaring. Situasjonen kan ikke fortsette som nå, sier søster Yasmin.
UDI hadde tirsdag ikke anledning til å svare på spørsmål fra Adresseavisen om hva som konkret mangler av dokumentasjon for at Mohammed skal få permanent opphold.