– Syria er en humanitær katastrofe på alle mulige måter, sier Alexander Buchmann på telefon fra flyplassen i Amsterdam, på vei til Oslo.
Dette er tredje gangen han har vært i Syria. Alexander forlot Syria på søndag, hvor han har vært prosjektleder for to ulike prosjekter nord i Syria, ikke langt fra IS-hovedstaden Raqqa.
- Det gjør noe med deg å se lidelsen på nært hold, i en konflikt som pågår på sjuende året. Tapstallene nærmer seg nå 500 000 døde. Det er ufattelig å tenke på det, sier Alexander, som ikke kommer hjem fra Syria uberørt av situasjonen.
Fanget på innsiden
- Mellom 30 000 til 50 000 mennesker er fanget inne i byen. Det er mye mennesker når du tenker på hva som skjer der. De som blir skadet eller er syke på innsiden av frontlinja, kan ikke krysse frontlinja. Det klarer de ikke, sier han.
Alexander mistet flere kolleger i Syria
Det gjør at folk må ta noen tøffe valg.
- Blir de i Raqqa er sjansene store for at de kan bli truffet av noe, enten bomber, snikskyttere eller landminer.
For Alexander har det vært tungt å høre historiene til pasienter som har klart å krysse frontlinjen. De som klarer å komme seg ut, er blitt smuglet ut, ofte på natta.
- Klarer du å beskytte deg mot skyts, er sjansen stor for at du dør av mangel på mat og drikke. Livet for disse menneskene er alt annet enn lett, sier han.
To typer skader
De som klarer å ta seg frem til Leger uten grenser sin stasjon har stort sett to typer skader.
- De som kommer fra frontlinjen med ferske skader, som skuddskader eller skader etter miner, kan vi hjelpe på en bedre måte enn de som har eldre skadet fra innsiden. Hvis det går noen dager eller uker før de kommer seg ut, er ofte sårene skitne og infiserte. Da er det lite vi kan gjøre, og amputasjon blir ofte løsningen, sier han.
Det er dessverre mange bein og armer som er blitt amputert den siste tiden.
Så du denne?: Krigen i Syria er den verste konflikten Jan Egeland har opplevd
Leger uten grenser hjelper alle som trenger medisinsk behandling, uansett.
- Per definisjon er enhver soldat som ikke kan kjempe lenger en del av sivilbefolkningen, men vi skiller ikke på det. Alle får hjelp, uansett om de har kjempet for Den islamske stat (IS).
- Hva kommer etter IS?
Selv om Raqqa blir frigitt er Alexander bekymret for situasjonen etter kampene er over. Det er ikke bare å flytte tilbake til byen.
- Det vil ta lang tid før aktører på bakken har klart å fjerne alle landminene som er plassert ut, mange også i sivile hjem. Landminene vil ta liv lenge etter at Raqqa er frigitt, sier han.
SE HER: Hjelpeorganisasjoner slår alarm om matmangel i Raqqa
Alexander har snakket med erfarne personer som har ryddet landminer fra andre tett minelagte områder.
- Når IS taper terreng, minelegger de området de forlater. De som har jobbet i Mosul sier de har en svært ukonvensjonell måte å gjør det på. Det betyr at det kommer til å bli vanskelig å flytte tilbake.
- Glad i området
Sist Alexander var i Syria var i 2012 og 2013.
- Jeg drar gjerne tilbake. Når man har sett det medisinske behovet og de menneskelige lidelsene er det vanskelig å si nei. Det handler om det.
Han er blitt glad i menneskene og området.
- Det hender at jeg lengter tilbake. Får jeg tilbudet om å reise tilbake, kan det bli vanskelig å si nei.
Han mener det er viktig at man ikke slutter å håpe.
- Vi må ikke gi opp dette området, selv om det kan virke håpløst. Hvis vi gir opp å hjelpe sivilbefolkningen, kan det balle på seg raskt. Dette er personer som har vært gjennom forferdelige traumer. Vi må gå skritt for skritt, sier han.
Selv om konflikten i Syria står høyt opp på agendaen til verdenssamfunnet, mener Alexander at det er lett for folk å distansere seg fra de menneskelige lidelsene.
- At tapstallene øker i tusentall, tenker vi ikke så nøye over. Men bak hvert tall er det et menneskeliv som har gått tapt. Dette er ikke matematikk, men unge og gamle mennesker som mister lemmer og liv, sier han.
Får ikke akutt hjelp
Den vanskelige situasjonen i Raqqa beskrives også av organisasjonen i en pressemelding sendt ut mandag denne uka.
– Den 29. juli behandlet våre team fire mennesker, blant dem et barn på fem år som hadde blitt skutt da de flyktet ut av byen, forteller Vanessa Cramond, medisinsk koordinator for Leger uten grenser i Nord-Syria og Tyrkia.
Noen av pasientene har vært fanget bak frontlinjene i dagevis, til og med i ukevis.
- Hvis de er heldige har de fått noe grunnleggende medisinsk hjelp i byen. Derimot får de som kommer fra landsbyer rundt Raqqa by tidlig hjelp til akutte skader eller sykdom fordi de kan krysse frontlinjen raskt, sier Cramond.
Siden juni i år har Leger uten grenser behandlet 415 pasienter fra Raqqa by og omkringliggende landsbyer. De fleste pasientene er sivile med krigsrelaterte skader fra improviserte bomber (IEDs), landminer, udetonerte granater, splint- og skuddskader.