- Det var en stor lettelse. Dette har vært en mye større påkjenning enn vi hadde regnet med, sier Per Kristian og Ambjørg Ødegård (begge 70).

I dag kan de se ut over en hage med tre nyplantede furuer, ei grønn og frodig plen og unge prydtrær som forbereder seg på vinteren i Nermarka i Trondheim.

Den langvarige konflikten som langt på vei ødela hagen og nattesøvnen til ekteparet ble ferdig i slutten av august.

De har aldri tvilt på at det var riktig å ta kampen mot utbyggeren som til slutt tapte i retten, men velger å advare andre som måtte befinne seg i samme situasjon om påkjenningen ved en tvist.

- Vi har gjort oss noen erfaringer, og har tenkt mye over hva man skal våge. Når kostnadene løper løpsk, er det ikke bare-bare for menigmann å gå til sak, sier Per Kristian Ødegård.

Ødela kostbart staudebed

Det er snart to år siden de fikk et brev om at de hadde tatt seg til rette og satt opp gjerde, trær og hekk på utbygger Nedre Granåslia 1 AS' eiendom. Da de fikk en frist på 14 dager til å rive alt ned, valgte de å hyre advokat og gikk til Trondheim kommune for en ny grenseoppmåling (se faktaboks).

Slik så hagen til ekteparet Ødegård ut før og etter at utbyggingen av lavblokkene på nabotomta var ferdig. requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});

Noen uker senere våknet de til lyden av anleggsmaskiner. Gjennom stuevinduet fikk de se at to av deres tre furuer var sagd ned.

Da trærne som hindret innsyn ble fjernet, startet konflikten med utbyggeren. Trærne hadde stått der siden før de flyttet til nabolaget ved Tunga fengsel for 30 år siden.

Gjerdet deres ble også revet ned i forbindelse med byggingen av de 22 leilighetene som nå står noen meter fra hagen. I tillegg ble hekken og et kostbart staudebed ødelagt.

Økonomisk usikkerhet

Det ble flere runder i norsk rett for ekteparet. Etter å ha tapt i tingretten og lagmannsretten, anket Nedre Granåslia 1 AS saken til høyesterett.

Høyesterett avviste anken, og i august endte saken med at ekteparet Ødegård ble tilkjent saksomkostninger på rundt 400 000 samt 240 000 kroner i erstatning.

I nesten to år var Per Kristian og Ambjørg Ødegård i konflikt med utbyggeren på nabotomta, som fjernet trær, hekk og gjerde fra hagen deres. De vant til slutt saken, og nå er hagen nesten gjenopprettet til sin gamle stand. Foto: Joakim Slettebak Wangen

- Når en sak om tre furuer, et gjerde og et blomsterbed når høyesterett, da er noe galt. Det er misbruk av tida til rettsvesenet, mener Per Kristian Ødegård.

Han forklarer at det er det prinsipielle ved tvistesaken som har tæret mest på ham og kona, men også den økonomiske usikkerheten rundt et eventuelt tap i rettssalen har vært en belastning.

- Følelsen av å bli tråkket på var verst. Men vi hadde selvfølgelig hatt et problem om vi hadde havnet én million i minus.

Startet med sovetabletter

Per Kristian Ødegård, som tidligere har jobbet i sikkerhetsbransjen, sier at saken har gått på nervene løs.

- Det har ikke vært noen god tid. Jeg har jobbet en del med risikoanalyse, der regelen er at risiko er lik sannsynlighet ganget med konsekvens. Konsekvensdelen av regnestykket steg betraktelig gjennom ankene, og slik saken ble behandlet, følte vi at det var litt bingo. Ingen kunne garantere hva utfallet ble.

Adresseavisen har skrevet flere saker om konflikten i Nermarka ved Tunga fengsel siden starten av 2016. Foto: Faksimile Adresseavisen

For Ambjørg Ødegård fikk saken fysiske konsekvenser. Til å begynne med tok hun sovetabletter for å stenge ute støyen fra anleggsmaskinene. Tablettene fortsatte hun med etter at lavblokkene sto ferdig.

- Saken var det siste jeg tenkte på før jeg la meg, og jeg slet med nattesøvnen. Folk rundt oss har sagt at vi har forandret oss. Mange trodde at saken var avgjort, men likevel så det forferdelig ut i hagen. Vi har skjemtes over hvordan det har sett ut, sier hun.

- Burde vært løst før

- Denne saken er ganske typisk: Det oppstår en konflikt som kunne vært løst på et lavt konfliktnivå, og når den eskalerer blir ting vanskelige og utrivelige. Partene danner seg negative bilder av hverandre og inntar en fiendtlig holdning til hverandre, sier professor Sverre Blandhol ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Adresseavisen mener: Cowboyene i byggebransjen

Den erfarne advokaten og mekleren, med doktorgrad i juss og mastergrader i idéhistorie og psykologi, mener ekteparet gjorde rett i å gå til sak. Samtidig mener han at konflikten kunne vært løst på et tidligere tidspunkt.

Professor: - Saken kunne og burde vært løst på et lavere nivå, men det er en viktig oppgave for rettsvesenet å løse konflikter når andre virkemidler ikke fungerer, sier Sverre Blandhol, professor ved institutt for offentlig rett ved UiO.

- Konflikten oppstår når det blir klart at partene har ulike oppfatninger og interesser i gjerdet og trærne ved grensen mellom eiendommene. Ved siden av brevet som ble sendt 12. januar burde kanskje utbygger sørget for å komme i dialog med Ødegård med sikte på å få til en løsning.

David mot Goliat

Når slike konflikter havner i retten, er det ifølge Blandhol ikke uvanlig at det tar så lang tid som det her har gjort før det foreligger en endelig avgjørelse i ankeinstansen. Det er heller ikke uvanlig med psykiske og fysiske reaksjoner underveis.

- For de fleste har en slik sak menneskelige og emosjonelle omkostninger. Å gjennomføre en rettssak koster penger og ressurser. På den annen side kan det også ha menneskelige og emosjonelle omkostninger å gi seg, bare fordi motparten synes å ha mer makt og ressurser. Hvis man blir trakassert eller krenket, kan det være viktig både for selvrespekten og omdømmet at man står opp for sine rettigheter og at andre – for eksempel en domstol – konstaterer forholdet.

Blandhol mener at når konflikten først utviklet seg som den gjorde, fungerte rettsvesenet etter hensikten.

- Saken kunne og burde vært løst på et lavere nivå, men det er en viktig oppgave for rettsvesenet å løse konflikter når andre virkemidler ikke fungerer. Selv om man har en David mot Goliat-situasjon, med en utbygger som har større økonomiske muskler, er rettsreglene like for alle, sier Sverre Blandhol.

- Sitter ikke på utstilling

På spørsmål om de ville gått i kampen om de kunne reist tilbake i tid, er Per Kristian og Ambjørg Ødegård klare.

- Vi hadde gjort det igjen. Følelsen av å bli overkjørt var ikke god, og det hadde vært ekkelt å bo her fortsatt om vi ikke hadde prøvd. Heldigvis har vi vært enige hele veien. Det hadde ikke gått bra ellers. En sak som preger livet såpass mye krever et sterkt forhold.

Slik trenger det ikke være for alle, påpeker de.

Det gule huset til høyre tilhører ekteparet Ødegård, og striden har dreid seg om inngrep i hagen deres i forbindelse med byggingen av lavblokkene til venstre.

- Etter at den første saken hadde stått i avisa, ringte det en mann som var i en lignende situasjon og spurte om råd. Det var vanskelig å anbefale veien videre. På prinsipielt grunnlag mente jeg at han burde gå til sak, men jeg sa at det krever en stor påkjenning, sier Per Kristian Ødegård.

Etter at lagmannsretten hadde vært på befaring, orket ikke ekteparet mer. De tok sjansen på at inngrepene i hagen deres var tilstrekkelig dokumentert, og bestilte furuer, fikk lagt nytt gress og gjenreist gjerdet.

- En sak som preger livet såpass mye krever et sterkt forhold, sier Per Kristian og Ambjørg Ødegård.

Ambjørg Ødegårds hardt opparbeidede staudebed er historie, men blir erstattet av prydtrær. De nye furuene er bare halvparten så høye som de gamle, og skjermer ikke like godt for den nye nabobygningen, men ekteparet Ødegård er likevel tilfreds.

- Vi bor i en by, og må akseptere at det blir litt tett. Vi har ikke følelsen av at vi sitter på utstilling. Dessuten har vi rolige naboer, og husene ble jo fine de.

Utbygger Nedre Granåslia 1 AS' advokat Geir Hegle sier at han ikke har noe å meddele på nåværende tidspunkt. En representant for utbyggeren sier at de har betalt erstatningen, lagt saken bak seg og gått videre.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.