- Dette er en skjør pasientgruppe. Derfor er det en gjeldende anbefaling fra spesialistnivå at en kun skal bruke antipsykotika på de alvorligste tilfellene, en skal bruke relativt lave doser, og ikke lenger enn nødvendig, sier Green.

Adresseavisen fortalte nylig om 92 år gamle Torbjørg Pedersen som i en periode på fem uker fikk stadig større doser av det antipsykotiske legemidlet Haldol. Anbefalt mengde overfor eldre er 0,5 mg daglig, og maks dose er 5 mg daglig. Torbjørg fikk over flere uker daglige doser på 12 mg. Nå har Fylkesmannen i Trøndelag åpnet tilsyn mot Trondheim kommune.

- Vi er undrende til at det er blitt gitt så store doser, uttalte kommunaldirektør Helge Garåsen.

Ønsker medisin

Green er overlege i alderspsykiatri ved St. Olavs hospital, og satt i Helsedirektoratets ekspertgruppe da det ble utarbeidet en ny nasjonal faglig retningslinje om demens. Han benyttes også som konsulent av sykehjem i Trondheim som trenger hjelp til å håndtere beboere med adferdsproblemer.

- Vi blir kontaktet angående de vanskeligste beboerne, særlig de som er utagerende og psykotiske, og som kan være til fare for seg selv og andre. De skaper uro på sykehjemmene, og ofte er det pårørende som synes dette er fælt. Da etterspørres det alltid medisiner, sier Green.

Han kjenner ikke den konkrete saken Adresseavisen fortalte om, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

Mister impulskontroll

- Hvorfor kan eldre demente bli urolige, gå rundt og rope og i verste fall bli voldelige?

- Demens er en hjernesykdom hvor hjernecellene dør i ulike deler av hjernen. Ulike demenssykdommer vil gå utover ulike hjernefunksjoner. Det vanlige ved Alzheimer er at sykdommen går utover innlæring av nye ting, og at en får dårlig hukommelse. Deler av hjernen som sender beskjeder til langtidshukommelsen begynner å dø, og dermed klarer ikke den som er rammet av Alzheimer å lagre informasjonen. Så sprer hjernecelledøden seg, til hjernedeler med impulskontroll, samvittighet og andre funksjoner. Da kan mange endre personlighet, noen blir aggressive, forvirret, psykotisk og kan miste grepet på virkeligheten. Noe kan forklares ut fra hjerneskaden, men dette handler også om personer med et liv. De som har vært litt småaggressive, kan bli mer aggressive, snille prestefruer kan slå helt kontra og begynne å banne og snakke et seksualiserende språk. Når impulskontrollen forsvinner, så kommer alt til overflaten, sier Green.

- Når er det aktuelt å medisinere demente?

- Når det kommer til en viss alvorlighetsgrad, særlig når det blir snakk om vrangforestillinger som påvirker omgivelsene og for eksempel fører til at nære blir beskyldt for utroskap og stjeling. Også i de tilfellene hvor det er mye aggresjon, kan antipsykotika benyttes, og være nyttig.

Ingen mirakelmedisin

Men medisiner kan ikke kurere roping, påpeker Green:

- Jeg holder mange forelesninger om denne problematikken, og da bruker jeg alltid å si at det finnes ingen ropemedisin. Roping er ett av symptomene som er plagsomme, men som medisiner som antipsykotika ikke har vist seg å ha noen virkning på. Heller ikke når det gjelder demente som vandrer, anbefaler vi medikamenter. Medisinene har ingen mirakelvirkning, og de har en god del potensielle bivirkninger, sier Green.

Han sier at demente generelt er mer utsatt for bivirkninger av medisiner.

- De har mindre å stå imot med. De har en hjerne som er mer sårbar, fordi hjerneceller er døde. Derfor blir doseringen annerledes for eldre enn for andre voksne, sier Green.

Ønsker å hjelpe

I de nasjonale retningslinjene om demens fra Helsedirektoratet er det en klar anbefaling om at man først skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak basert på personlig omsorg når demente endrer adferd. Legemiddelbehandling bør først forsøkes ved alvorlige tilfeller der slike tiltak ikke er tilstrekkelig, eller når det foreligger en akutt risiko for skade.

- Det er en generell bekymring at det brukes altfor mye antipsykotika på demente på sykehjem. En årsak til det er at enhver lege ønsker å hjelpe pasienten, og da kan det være enkelt å prøve medikamenter. Samtidig kan leger oppleve et visst press fra både pårørende og ansatte som ønsker at noe må gjøres. Alternativet er å ikke benytte medikamenter, og det er også utfordrende. Det krever nok ansatte til enhver tid, og det krever ansatte med god kompetanse, sier Green.

- Det er ingen tvil om at det er en lettere løsning å prøve medikamenter fremfor miljøterapi, og noen ganger kan det være en riktig løsning. Men det er for mange som får det, og som opplever at bivirkningene er større enn effekten, sier Green.

Overlege Dagfinn Foto: Morten Antonsen