Også de mange arbeids- og studieplassene ved St. Olavs Hospital og NTNU vil kunne dra nytte av det samme tilbudet, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap).
Han har bedt fylkesrådmannen bestille en utredning om en eventuell etablering av banestrekningen.
Lerkendal/Gløshaugen 1967 og 2016
Stavne-Leangenbanen går fra stasjonen på Marienborg til Leangen stasjon. Strekningen er på nesten seks km. Tyholttunnelen i midten er på rundt tre km Tunnelen starter sørfra ved Lerkendal og kommer ut ved Rønningsbakken.
Bygd under krigen
Stavne-Leangenbanen ble bygd under krigen etter ønske fra Wehrmacht for å få en alternativ jernbane utenfor Trondheim sentrum ved en eventuell sabotasjeaksjon. Løsningen ble å bygge en tunnel under Tyholt. På 50-tallet fullførte NSB byggingen. Banen ble først og fremst brukt til godstrafikk, og sporadisk til passasjertrafikk, først og fremst ved vedlikeholdsarbeider på Dovrebanen og Meråkerbanen.
Her er jernbanene og veiene de vil prioritere i Midt-Norge
- Banen ligger der, man slipper å bygge en helt ny strekning. På begge sider av banen vokser Trondheim kraftig, med Lade og Ranheim i øst og Sorgenfri-området i vest. Midt i ligger St. Olavs Hospital og NTNU. Banen vil ha et betydelig passasjergrunnlag, påpeker fylkesordføreren.
Han ber fylkesrådmannen bestille en utredning som ser på potensielle brukere av et slikt tilbud på strekningen i dag og om 10 til 15 år. Trønderbanen og Meråkerbanen skal elektrifiseres. Det bør utredes muligheter og kostnader ved å ha krysningsspor på endeholdeplasser og øvrige holdeplasser som ved Lerkendal.
Via Trondheim S
Sandvik ser for seg muligheter for en ringløsning via Trondheim sentralstasjon. Nyhavna skal bygges ut og kan også inngå.
- Mellom Kastrup og København går førerløse tog. Det kan gå batteridrevne tog som hurtiglades på endeholdeplassene. Hvorfor ikke la trikken trafikkere strekningen? Modulbygde trikker kan tilpasses sporbredden.
Fylkesrådmannen er bedt om å anslå investerings- og driftskostnadene for de ulike løsningene. Han må også vurdere andre muligheter for lokaltog og bybaneløsninger som måtte oppstå dersom det viser seg realistisk å oppgradere Stavne-Leangenbanen. Samtidig må man ta hensyn til annen passasjertrafikk og godstrafikk, ifølge Tore O. Sandvik.
Positivt forslag
Fylkesdirektør for samferdsel i Sør-Trøndelag fylkeskommune Erlend Solem sier forslaget fra fylkesordføreren er interessant. Solem viser til at banen ligger der, og det vil derfor være dumt å ikke utnytte mulighetene en slik banestrekning kan gi.
- Vi har nettopp fått saken som en bestilling og har ikke rukket å starte arbeidet ennå. Men vi har tidligere snakket med Jernbaneverket, som sier at banen må elektrifiseres om den skal tas i bruk.
Jernbaneverket har selv ingen planer om å starte togdrift på strekningen, men ser en mulighet hvis også andre aktører som fylkeskommunen bidrar.
En trygg reisevei
- Stavne-Leangen gir en helt fri og trygg reisevei. Det skjer en enorm boligbygging i østområdene og NTNU skal samles i en ny campus ved Gløshaugen. Det ville vært fantastisk å kunne få satt banen i drift.
I likhet med Sandvik mener Solem man kan se om det er mulig å bruke autonome tog. Uansett vil det ta tid å få realisert et slikt prosjekt.
- Men først må vi få aksept fra Jernbaneverket som eier banestrekningen. Banen kan være med og styrke kollektivtilbud og bli en ny turistattraksjon. Det vil være sløsing ikke å ta banestrekningen i bruk, all den stund byen vil ha et stort behov for bedre kollektivløsninger i årene fremover. Vi skal ta fatt på saken etter ferien, sier Solem.