I 2015 ble det produsert 322 millioner tonn plast i verden. Det utgjør 44 kg for hvert menneske på jorden, ifølge Plastics Europe (ekstern lenke). Og plastproduksjonen er økende samtidig som at plastavfall er et enormt miljøproblem.

40 prosent av plasten blir brukt til å pakke inn noe annet.

- Hvorfor skal vi bruke et materiale det tar hundrevis av år å bryte ned til å pakke inn noe som vi spiser i løpet av minutter eller dager? Spør doktorgradsstipendiat Vegar Ottesen ved NTNU.

foto

Egner seg til matemballasje

Forskningen hans handler om å løse en del av plastproblemet ved å erstatte plastemballasje med nanocellulose som er naturens eget nanomateriale. Det er et biologisk nedbrytbart plantemateriale med egenskaper som egner seg for matemballasje.

- Det stopper luft bedre enn plast, sier doktorgradsstipendiaten.

Han samarbeider med Rise PFI  (Papir og Fiberinstituttet) om å lage nanocellulose, finansiert av Forskningsrådet.

foto

Mange gode egenskaper

Nanocellulose er små nanofibre av cellulose som vi finner i plantenes cellevegger. Han forteller at nanofibrene er like sterke som kevlar, materialet man lager skuddsikre vester av. Av disse nanofibrene går det an å lage en gjennomsiktig film som ikke slipper gjennom gasser, og samtidig har god mekanisk styrke.

Fordi nanocellulose er et plantemateriale vil produkter som er laget av dette materialet, lett brytes ned i naturen. Nanocellulose er heller ikke giftig. Dét er også en stor fordel sammenlignet med mange andre materialer.

foto
Plastproblemet: - Hvorfor skal vi bruke et materiale det tar hundrevis av år å bryte ned til å pakke inn noe som vi spiser i løpet av minutter eller dager? Spør doktorgradsstipendiat Vegar Ottesen ved NTNU.

Forsker Grand Prix

Torsdag deltar han i den regionale finalen i Forsker Grand Prix der det handler om å være best til å formidle forskningen sin. Vinneren går videre til den nasjonale finalen som foregår i Trondheim lørdag kveld.

Han tenker seg at nanocellulose kan erstatte plastfilm og plastlaget som blir brukt i matinnpakkingspapp. Men for at det skal skje, må nanocellulosen være like fleksibel som plastfilm.

I tillegg er produksjonskostnadene en utfordring. Det må bli så billig å produsere til at det kan konkurrere med plast prismessig.

Sprøtt og dyrt

- Nanocellulosen er sprøere enn plast. Det kan godt være stivere enn plast, forutsett at forbrukere og industri godtar det. Men det bør bli mer fleksibelt. Det er også langt høyere kostnader ved å produsere det enn plast. Det er jo en ulempe, sier han.

En annen utfordring er at det er et svært vått materiale.

- Den er tykk som gelé selv om det nesten bare er vann, sier Ottesen. Han viser fram et lite glass med nanocellulose og snur glasset på hodet uten at cellulosegeleen havner i den andre enden av glasset.

foto

Utfordringene

- Dette inneholder 99,15 prosent vann og likevel er det tykt som gelé. Det gjør at det er utfordrende når vi skal legge det på papp for å erstatte plastlaget som ofte brukes i matinnpakkingspapp, forteller han.

- Problemet er at det er fort gjort å ødelegge pappen med så mye vann. Dessuten må det ikke komme bobler i, sprekke, løsne fra underlaget eller krympe for mye under tørking, og alt sammen må kunne løses i en fabrikk, sier nanoforskeren. Han er overbevist om at alle utfordringene kan løses og at de kommer i mål ganske snart.